– Bergensere er jo generelt sett flinke til å slenge drit. Vi har tykk hud, og det har vi nok fått av nordlendinger, tyskere og andre vi har drevet handel med opp gjennom; det er kulturen vår, sier Christoffer Schjelderup. Nå filmes og strømmes konseptet Roast på Vaskeriet. Seertallene er imponerende.
Ricks er fullsatt den første lørdagen i september. Det gjøres videoopptak av Christoffer Schjelderup og hans forestilling Tro, hat og ærlighet. Kameraet ruller og går, baren er stengt og vi blir oppfordret til å få unnagjort toalettbesøket før start. Det er fullt fokus på Schjelderup og hans rappkjeftete stil. Poengene kommer i fleng, og publikum ler. Høyt. Hovedpersonen selv koser seg. Men han er ikke en som jubler høylytt bak scenen etter endt forestilling.
– Jeg blir sjelden veldig fornøyd. Det er selvsagt gøy når publikum ler og koser seg, men jeg har lett for å tenke på alt jeg har sagt feil, og håper jeg klarer å unngå at de samme feilene skjer neste gang.
Bybanekomiker
Tro, hat og ærlighet er hans første solo standupshow. Forestillingen hadde premiere i 2018, og anmelderne var begeistret. Forestillingen ble, som eneste show utenfor hovedstaden, nominert til årets sceneforestilling under Humorprisen. Regissør er kompis og bergenskomiker Ole Soo.
– Showet er en suksess, men hva er den verste opplevelsen du har hatt på scenen?
– I Oslo kan folk bli satt ut hvis man sier noe frekt, mens jeg kan komme hjem til farmor og kalle henne en jævla idiot med et smil.
– Det kan faktisk folk søke seg frem til på Youtube. Det var da jeg prøvde meg som bybanekomiker. Det var et reklamebyrå som tenkte at det kunne være gøy, men det funket svært dårlig. Vi hadde ikke mikrofon en gang. Når du ser at folk går av Bybanen, og setter seg ned på stoppet for å vente på neste bane, da skjønner du at det ikke har slått helt an, flirer han.
Schjelderup driver Stand Up Bergen sammen med Pål Rønelv. Et av de nye konseptene de står bak er Roast på Vaskeriet. Det går ut på å få komikere til å – enkelt forklart – slenge mest mulig drit til hverandre. De som har vært til stede vet at det ikke holdes igjen.
Roast på Vaskeriet
– Bergensere er jo generelt sett flinke til å slenge drit. Vi har tykk hud, og det har vi nok fått av nordlendinger, tyskere og andre vi har drevet handel med opp gjennom; det er kulturen vår. Vi er ikke så sensitive. Vi er vant til en hardere tone, og man godtar det og ler. I Oslo kan folk bli satt ut hvis man sier noe frekt, mens jeg kan komme hjem til farmor og kalle henne en jævla idiot med et smil.
Nytt av høstens roaster er at de filmes og strømmes live. Seertallene er imponerende, og komikerne selv elsker det.
– De kommer fra hele Norge, og vi merker at det er mange som har lyst å være med. Det er ikke så mange muligheter til å bli filmet i Norge, og her får man også vist seg frem for et nytt publikum.
– Hva er noe folk typisk ville roastet deg for?
– Det går mye på kroppsholdning. Sist ble jeg kalt for gravid banan. Jeg har den uheldige kombinasjonen av svai i ryggen samtidig som jeg har mage. At jeg er tynn i håret er også noe de tar meg på.
– Hvordan er komimiljøet i Bergen?
– Det gode er at det hele tiden kommer nye flinke folk til, og nedsiden er at de beste flytter østover til slutt. I musikkmiljøet er det ikke så mange som flytter, men i komibransjen er det et mye større miljø i Oslo. Tradisjonelt sett skjer det mye mer i hovedstaden. Det er noe vi jobber aktivt med her i Bergen, og det er en av grunnene til at vi har begynt å filme fra Vaskeriet.
Engasjert i me too
Komikerne Lisa Tønne og Sigrid Bonde Tusvik kaller Schjelderup for favorittbergenseren sin. Og det er et gjensidig vennskap.
– Det gode er at det hele tiden kommer nye flinke folk til, og nedsiden er at de beste flytter østover til slutt. I musikkmiljøet er det ikke så mange som flytter, men i komibransjen er det et mye større miljø i Oslo.
– Sigrid var den første damen vi booket som headliner, for mange år siden. Hun har vært en av våre favoritter fra dag én, og vi er blant hennes største fans. Lisa har dessverre bare kunnet komme en gang. Folk snakker om at vi har for få kvinnelige komikere, men det som ikke nevnes er at blant våre ti fremste komikere er halvparten damer. Anne-Kat. Hærland, Pernille Sørensen og Cecilie Steinmann Neess – det er knallflinke komikere.
Schjelderup engasjerte seg i metoo-debatten, og skrev debattinnlegg i VG med tittelen «Hvordan kan du være på mannens side i metoo» etter å blant annet ha sett hvordan Sigrid Bonde Tusvik ble omtalt i etterkant av hennes kritikk av Ørjan Burøe. Sistnevnte har beklaget og tatt et oppgjør med egen oppførsel etter en rekke anklager om uønsket seksuell oppmerksomhet.
– Både Sigrid og andre som stod frem ble hengt ut som folk som ikke kan tilgi. Det er ikke riktig at det er de som varsler som får pes. Slikt blir jeg provosert av. Jeg har selv hatt regi på Ørjan Burøe, og da folk begynte å forsvare han tenkte jeg at det var nok. Jeg brenner heller alle broer til han, og beholder broene til alle komikerne vi liker.
Da den amerikanske komikeren Louis C.K. besøkte Bergen i påsken kom komikere fra alle landets byer til Ricks. Det har vært stille fra amerikaneren etter episoder med seksuell trakassering, og med forbud mot både mobiltelefoner og videreformidling av materialet var det hele for godt til å gå glipp av for mange.
– Vi fikk forespørsel om det var mulig for ham å komme til Norge. Vi hadde noen diskusjoner rundt det, men fant ut at vi måtte slå til. Vi fikk litt pes, og jeg ser at det er problematisk, sier han.
– Louis har gjort opp for seg, og unnskyldt episodene. Jeg synes ikke materialet hans om egen oppførsel er bra nok for det, men han er jo ellers veldig morsom. Han er nok bitter for at han røk i den første metoo-bølgen og ble satt i bås med overgripere som Harvey Weinstein og Kevin Spacey. Men vi må bli kvitt den type oppførsel Louis C.K. driver med og. Det er ikke greit.
Usensurert på podcast
I likhet med Bonde & Tusvik, som står bak en av landets mest populære podcaster, er også Schjelderup glad i podcastformatet. Han er med på to; Pappapanelet og Skamfrelst. Faktisk var han blant de aller første som startet med podcast, da han og Stian Blipp – som på det tidspunktet jobbet i radiokanalen P5 – startet podcast for over 10 år siden.
– Hva er det med formatet som fenger?
– Radio er et genialt medium, som lar deg høre på mens du gjør helt andre ting. Men det er mye reklame, mye musikk, og mye dårlig innimellom. Jeg vil bare høre folk prate, og da er jo podcast helt nydelig. Folk sier ting usensurert og ufiltrert, mye kommer rett fra hjertet. Man blir kjent med folk på ekte, og jeg liker å høre på folks innerste tanker. Med sosiale medier er det så mye fokus på at folk viser frem polerte versjoner av seg selv, og det er få som tør å være politisk ukorrekt. Der kan podcast være et motsvar.
Humor i hjemmet
De som følger Schjelderup på sosiale medier har gjerne lagt merke til videosnuttene han legger ut. Som den fra Lagunen, «Vestens perle», hvor han kaller Meny for Fana-Kiwi, rulletrapp for glidegulv, linser for øyets tupé. Den første videoen av dette kaliberet lagde han i forbindelse med et show han skulle ha i Oslo
– Jeg gikk rundt på Fisketorget og køddet med at bergenserne har egne ord for alt. Bergensk er jo ganske morsomt, og jeg liker å dra det litt lenger. Jeg gikk forbi den store Harry Potter-figuren utenfor Outland, og kalte ham Ronny Arratryne. Det er noe jeg gjør når jeg har overskudd og tid, og jeg tror folk synes det er gøy, sier han.
– Etter at Sigrid Bonde Tusvik sa i podcasten sin at alle måtte sjekke ut instagrammen min ramlet det inn massevis av likes. Har man fansider der man promoterer seg selv og prosjektene sine er det gøy å lage noe innhold.
– Hva ler du selv av?
– Nettet er jo fullt av ting. Det er jo ingenting som slår American Funniest Home Videos eller andre former for «internet fails». Jeg liker jo godt standup, selvsagt. Jeg ser mye på komiserier. Det er dessverre for få komifilmer som er bra. «Dum og dummere» er nok den siste klassikeren.
– Du tuller jo litt med familielivet, og alle som har sett standupen din vet at du har en sønn. Hva er hans yndlingsvits?
– Han er bare tre år, så han skjønner jo ikke vitser så godt, men det var én gang han tok oss litt på sengen. Vi har magnetbokstaver på kjøleskapet, og da han var to år kom han med en z i hånden. Så løfter han den opp mot oss og sier «Har du z på maken?» Vi aner fremdeles ikke hvor han har den fra. Han har jo sikkert plukket den opp fra noen, men bare det at han selv skjønner at det morsomt, med det lure smilet sitt; det syntes vi var utrolig gøy.
Hver lørdag fremover er det Roast Battle på Vaskeriet. Mer informasjon: Stand Up Bergens Facebook-side.
