– Du har mistet all godvilje, og siste stopp blir da å gå til Nav, og hva sier Nav? Oj, du har ikke tjent penger, du har ikke rett på arbeidsledighetstrygd.
– Jeg lager kunsten for meg selv, og driter i hva de andre sier. Dette er ikke noen trendgreier. Jeg har ikke noe mål om å gjøre verden til et bedre sted med min kunst.
– Jeg er sliten. Sprengt. Oppbrukt. Dette huset her. Jeg kommer ikke ut av det. Jeg er glad i å jobbe, har holdt på fra morgen til kveld, og har aldri fått skikkelig tid til meg selv.
– Foreldrenes forhold er skildret som forbilledlig, fordi de er venner. Det er ikke Kristin og Erlend. Det er begjær og lidenskap der, men det stormer, det blir mye av og på.
– Det var revolusjonerende å la tre damer være i front på den tiden, uansett hvor rart det høres ut nå. Og det var ingen som ville hjelpe oss. Vi henvendte oss til flere instanser, men de fleste syntes dette var en dårlig idé; det var jo ikke en mann å se på scenen.
Hvis pressen ikke hadde skrevet om Trond Giske, hadde han da beklaget sin upassende oppførsel? Giske forsto vel egentlig ikke noe verken forlengs eller baklengs. Men han levde oppover. Og trakasserte nedover.
– Det verste jeg vet er slike som oppfordrer til å gi uhemmet, så får du frelse, gjerne under mottoer som «Gud er ikke gnier» og «Jesus sier gi masse penger». Nei, Jesus sier ikke det.
– Forbudet mot pinnerakettene var helt avgjørende. Folk holdt rakettene i hånden, eller satte dem i flasker som veltet; rakettene var egentlig ikke egnet til oppskyting.
– Vi har aldri blitt så glade for en pris før. Tidligere har vi mottatt priser for salg av album og andre mer kommersielle ting. Dette er en pris man får for den man er.