– Det er de små øyeblikkene som betyr noe, sier frivillighetskoordinator i Kirkens Bymisjon, Camilla Grimsby.
Damen fra Sørlandet startet som frivillig i Kirkens Bymisjon i 1998, da var bymisjonen i Bergen ett år gammel. I år markerer organisasjonen sitt 20-årsjubileum, og som eksempel på et av de mange gode øyeblikkene, trekker Camilla Grimsby frem en hendelse i forbindelse med oppsetningen av La Boheme i Korskirken i høst.
Bymisjonen har 300 frivillige på listene, noen er veldig aktive, andre litt mindre.
Det var nettopp i anledning 20-årsjubileumet at Kirkens Bymisjon satte opp operaen i samarbeid mellom profesjonelle musikere og sangere, og brukere og frivillige fra bymisjonen. Helge Jordal hadde regien.
VERD ALT SAMMEN
– Da jeg kom opp på verkstedet Kre-aktiv møtte jeg Tommy, som hadde laget et maleri som ble brukt som rekvisitt i forestillingen, og som ellers jobbet blant annet med å lage kulisser og scene. Når man blir engasjert i et slikt prosjekt, så skifter man fokus, og du tenker mindre på rus og mer på prosjektet. Og det ble mye jobbing. Det at han fikk noe meningsfullt å jobbe med, og at man ser hvordan dette virker på folk, disse små øyeblikkene når du ser at et menneske lyser opp, er verd alt sammen, sier Camilla Grimsby.
– Å gjøre noe kreativt sammen, og bruke kunst og kultur som virkemiddel for å skape aktivitet, kan være steget som gjør at du kanskje får en ny retning i livet. At du blir motivert til å gå til behandling, slik at du blir i stand til å ta en jobb, supplerer daglig leder i Kirkens Bymisjon, Arne Liljedahl Lynngård.
Begge understreker at det også er en del som ikke klarer å bryte ut av mønsteret.
– Men de klarer å være med på disse prosjektene, og de får et annet innhold i livet selv om de kanskje ikke klarer å komme seg ut av rusen. Selv om det bare var de timene, er det kanskje verd det likevel. For da har du kjent litt på det andre, som du kan gjøre, som er et alternativ til livet du lever, og som kanskje kan fungere som et mål, sier Grimsby.
Hun legger ikke skjul på at hun er fornøyd med regijobben til Helge Jordal.
– Jeg beundrer Jordal for at han er opptatt av å få alle med, og viser seg som en fin pedagog og en diakonal. Han er flink til å se mennesker.
DET LILLE EKSTRA
Camilla begynte altså som frivillig året etter etableringen av Kirkens Bymisjon, og nå er hun frivillighetskoordinator.
– Det handler om å gjøre det lille ekstra som ikke er forventet av deg, men som gjør stor forskjell.
– Jeg liker blandingen av mange forskjellige mennesker, det synes jeg er spennende. Derfor hadde jeg lyst til å jobbe på Kafe Magdalena i 2002, og jeg var med og startet den.
– Hvorfor er det meningsfullt å jobbe her?
– Det begynte kanskje allerede i tidlig ungdomstid. Jeg hadde en fetter som ruset seg, og jeg opplevde at han ikke fikk den hjelpen han trengte. Han ble liksom et problem og ikke Rune lenger. Det var leit å se hvordan han slet og hvordan han forsvant for oss. Jeg kjente et spesielt behov for å se ham, akseptere ham og holde ham innenfor. Der ble det nok sådd et frø, sier Grimsby.
Hun forteller at Bymisjonen har 300 frivillige på listene, noen er veldig aktive, andre litt mindre.
– Veldig mange av dem går i faste turnuser, og jeg tror nok at mange av dem har noen av det samme utgangspunktet som jeg; at man begynner å reflektere litt over hva man vil i livet.
– Det handler om å gjøre det lille ekstra som ikke er forventet av deg, men som gjør stor forskjell. Det tenker jeg er veldig viktig. Vi ser det mer og mer at folk åpner øynene og tenker at vi må være med og bidra, og ikke bare tenke på oss selv.
DEN DÅRLIGE SAMVITTIGHETEN
– Tror du rikdommen vår bidrar til dette, og kanskje også gir oss litt dårlig samvittighet?
– Ja, det tror jeg. Desember er en spesiell måned der man kjenner på den dårlige samvittigheten. Man skal jo glede seg, men kanskje man ikke trenger å gi så mye.
– Selv har jeg i noen år tenkt på å si til mine nieser og nevøer at de ikke får noen gave, de får bare et bevis på at de har gitt noe til andre, for eksempel merkelappene som vi selger i Kirkens Bymisjon, der pengene går til et varmt måltid for en som deltar hos oss. Men det er ikke bare lett heller, hvem har lyst å bli den upopulære tanten som ikke kjøper gaver til barna? sier hun og smiler.
Camilla skal jobbe som frivillig på julaften under den årlige julemiddagen i Korskirken, hvor 400-500 mennesker er i sving totalt. Rundt 80 av dem er frivillige. Det er mange som har lyst å være med på julaften, og alle får varm julemat, dessert, kaffe og kaker. Det gås også rundt juletreet, og i år skal Egil Eldøen synge O’ Helga Natt.
– Føler du at jobben din gjør deg rikere som menneske?
– Ja, absolutt. Det føles som om det er det gode liv å få lov å være med å bidra, og det meningsfulle finner du her – i øyeblikkene i hverdagen.
– VELFERDSSTATEN ER UNDER PRESS
– Hvordan ser 2018 ut og perspektivene fremover, Lynngård?
– Vi håper å styrke vårt familiearbeid i en ny bydel: Vårt mål er at Home Start Familiekontakten skal komme i gang i Arna bydel i løpet av 2018. Vi trenger litt kommunal støtte for å få det til. Samtidig ser vi at vi må engasjere oss i eldre diakoni, fordi vi vet at andelen eldre bare vil øke i årene fremover, sier han.
– Vi ser frem til å flytte inn i et stort hus hvor vi kan samle flere av våre tiltak, samtidig som Kirkens SOS og Redd Barna skal bli en del av det fellesskapet.
– Velferdsstaten vil være under press, og myndighetene legger opp til at de eldre skal bo hjemme lengst mulig før de kommer på en institusjon. For noen eldre vil det være supert, dersom de har helse og nettverk, men vi risikerer at en god del mennesker vil kjenne på en økende grad av ensomhet, og der tenker jeg at vi kan spille en rolle blant annet med frivillige som drar hjem og besøker og henter folk, og inviterer fellesskap og opplevelser på våre møteplasser.
– Noe som også bekymrer oss er utviklingen på arbeidsmarkedet med automatisering og robotisering, og det stilles stadig høyere krav til kompetanse. Vi ser at flere mennesker faller utenfor, og derfor er vi opptatt av å fange opp de som står et stykke fra arbeidslivet og gi dem arbeidstrening, trygge dem sosialt, la dem oppleve mestring, og kanskje komme seg inn i arbeidslivet etterhvert.
Kirkens Bymisjon skal dessuten flytte inn i nye lokaler i februar, i Kong Oscars gate 62, som frem til sommeren i år var brukt av Kunsthøyskolen i Bergen.
– Vi ser frem til å flytte inn i et stort hus hvor vi kan samle flere av våre tiltak, samtidig som Kirkens SOS og Redd Barna skal bli en del av det fellesskapet. Dermed får vi også samlet flere organisasjoner i ett hus, og det tror vi blir bra.
Arbeid og fellesskap er utvilsomt viktige stikkord.
– Begge deler er en viktig del av vår identitet. Arbeid er en veldig viktig del av fellesskapet. Vi lever jo på jobben vår; hvor hadde jeg vært uten arbeidet mitt? spør Camilla Grimsby.
Arne Liljedahl Lynngård forteller forøvrig at Kirkens Bymisjon i Norge har fått TV-aksjonen i 2018.
– Vi håper det vil sette søkelyset på ressurs- og rettighetsfattigdom i Norge. Vi ønsker at flere av våre deltakere og gjester, gjennom TV-aksjonen, skal finne tilbake til egne ressurser, drømmer og håp. Alt vårt arbeid bygger på at «Ingen er bare det du ser».
I Korskirken er alle velkommen på julaften, og dørene åpner klokken 16.30. Det blir gudstjeneste klokken 17, og alle får et varmt måltid klokken 18. Her blir det også dessert, kaffe og kaker, og dessuten underholdning fra scenen.
