Sunt Rett Hjem
EN LIVSSTIL: – Folkelig har blitt en livsstil, noe jeg tenker på konstant og brenner for. Det å se verdien av det vi gjør gir en enorm mestringsfølelse og driv til å fortsette. Det handler om å senke terskelen for hva det vil si å ta vare på helse.

Kathrine tar helsen tilbake til folket

Med gategym, smaksverksted og innovasjonscamper jobber Folkelig, med Kathrine Marthinsen i spissen, for å bedre den norske folkehelsen.

Mange ønsker å bidra til en bedre hverdag for seg selv og andre. Noen gjør en ordentlig innsats. En av disse er Kathrine Marthinsen (29). Som gründer av Folkelig, setter hun i gang prosjekter med mål om å bedre folkehelsen og redusere sosiale ulikheter innen helse.

– Det er urettferdig at utdanning og oppvekst skal ha noe å si for hva slags helse du har.

Folkelig etablerer og drifter prosjekter med en faglig og innovasjonsdrevet tilnærming, og skaper sosiale møteplasser samt helsefremmende og bærekraftige lokalsamfunn.

– Ettersom folkehelsearbeid handler om kollektiv innsats fra hele samfunnet samarbeider vi bredt og på tvers, om alt fra store og nasjonale aktører
til mindre nærmiljøtiltak i en enkelt bydel eller kommune.

MATVERKSTED FOR BARN

Ideen kom da hun studerte folkehelse på Høgskulen på Vestlandet. Da studiet nærmet seg slutten, innså hun at det ikke finnes så mange jobber for folkehelsearbeidere. Begrepet var ikke innarbeidet, og mange visste ikke hva det var.

– Det finnes derimot et stort behov for vår kompetanse; evnen til å planlegge, tilrettelegge og iverksette ulike folkehelsetiltak. Det er mye sosial ulikhet i helse, og det er urettferdig at utdanning og oppvekst skal ha noe å si for hva slags helse du har. Jeg ville gjøre det jeg kunne for å redusere det. Det var starten på Folkelig. På studiet lærer man jo ikke hvordan man starter bedrift, så i begynnelsen gikk mye av tiden til å lære seg dette. Deretter drøftet vi hvilke tilbud vi mener mangler i lokalsamfunnet.

Det første prosjektet var Smaksverkstedet. Det er et matkurs og fritidstilbud for barn og unge, som først og fremst retter seg mot elever som ikke har så mange andre aktiviteter. Her læres barna opp til å smake på og lage næringsrik, smaksrik og bærekraftig mat. Smaksverkstedet startet først på Ny-Krohnborg skole, et område hvor det har vært en del sosiale utfordringer.

SMAKSVERKSTEDET: Det første prosjektet var Smaksverkstedet. Her læres barna opp til å smake på og lage næringsrik, smaksrik og bærekraftig mat. (Foto: Anders E. Thorvaldsen)

– Vi kom i kontakt med Vincent Mrimba, som er prosjektleder ved Ny-Krohnborg – senter for oppvekst, idrett og kultur. Han ønsket et fritidstilbud hvor barna kan samles under tilsyn av trygge voksne. Smaksverkstedet har som mål å lære elevene om bærekraftig mat, og bidra til at de får et sunt forhold til mat. De samles én gang i uken, og lager mat og lærer om råvarene. Vi bruker studenter fra blant annet folkehelse, ernæring og lærerstudiet. Nå jakter vi samarbeidspartnere som kan levere råvarer.

– Smaksverkstedet har som mål å lære elevene om bærekraftig mat, og bidra til at de får et sunt forhold til mat.

Prosjektet får gode tilbakemeldinger fra barna, som ønsker at kursene skal være i enda flere uker.
– Vi opplever at de blir tryggere på å lage mat, og de tør å smake mer. De lærer om bærekraft, samtidig som det er et sosialt fritidstilbud. Det er så viktig at de får et sunt forhold til mat. Vi ser jo i dag at det for enkelte kan bli for sunt. Det er viktig å ha en kilde til informasjon og holdninger, annet enn for eksempel Instagram.

Nå arrangeres det nye kurs på Ny-Krohnborg, i tillegg til flere andre steder i Bergen. Marthinsen, som kommer fra Hønefoss, skal også starte smaksverksted i hjembyen. Folkelig AS fikk nylig 2,8 millioner fra Gjensidigestiftelsen for å etablere seg i ti kommuner på Østlandet med Smaksverkstedet.

GYM I NABOLAGET

Gategym er et annet av Folkeligs prosjekter. Det handler rett og slett om organisert utendørstrening i nabolaget, hvor folk samles til en time med ballspill, styrke og kondisjon.

– Med Gategym gir vi voksne en anledning til å leke ute, og det senker terskelen for å trene. Trening må ikke alltid være så seriøst. Alle prestasjonsmål og mål knyttet til kropp legges vekk. Her spiller man kanonball i regnet med folk i alle aldre. Det gir veldig mye. Det er sosialt, gøy og ikke minst er det deilig å være ute.

ORGANISERT UTENDØRSTRENING: Gategym er et annet av Folkeligs prosjekter. Det handler rett og slett om organisert utendørstrening i nabolaget, hvor folk samles til en time med ballspill, styrke og kondisjon. (Foto: Margrethe Vikan Sæbø)

Gategym har vært arrangert i til sammen åtte nabolag, og det brukes frivillige instruktører som læres opp på forhånd. Denne våren holder de til i Nygårdsparken, Fyllingsdalen, Sandviken og Åsane.

– Vi har aldri hatt som hovedmål å tjene penger; vi ville tjene samfunnet. Da er det veldig fint å komme hit og skjønne at det er rom for oss også.

– Det er positivt med mer aktivitet i nærområdet, og man lærer gjerne å kjenne naboene sine på en ny måte. Vi ser at mange bruker Gategym som en sosial arena, og de finner gjerne på noe sammen etterpå. 

I tillegg byr Folkelig på en rekke innovasjonsarrangementer. Et av disse er en frokostserie med Impact Hub, hvor det skapes en møteplass der folk kan utveksle erfaringer og skape nye prosjekter sammen. Det arrangeres også workshops i sosialt entreprenørskap for studentene på Høgskulen. Marthinsen er også med i innovasjonsprosjektet Cyclehack, som ønsker å gjøre det lettere å sykle i Bergen.

Folkelig er et «ideelt AS», og tar ikke ut utbytte av overskudd. Alt overskudd brukes på å skalere og starte nye prosjekter.

– Når vi tar kontakt med bedrifter og institusjoner for å inngå samarbeid, fremhever vi hvor mye man sparer på helsefremmende tiltak. Det er mye dyrere å fikse problemene i etterkant. Når de forstår verdien av helsefremmende arbeid, faller mye på plass. Vi har som mål å være både sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig.

SMAKSVERKSTED PÅ NY-KROHNBORG SKOLE: Smaksverkstedet startet først på Ny-Krohnborg skole. (Foto: Elisabeth Sperre Alnes)

Siden 2013 har Folkelig holdt til i et kreativt kontorfellesskap – et såkalt co-workinghus – på Bryggen. Her deler de erfaringer og kunnskap med de andre som holder til i samme bygg, som også har fokus på sosialt entreprenørskap.

– Vi har aldri hatt som hovedmål å tjene penger; vi ville tjene samfunnet. Da er det veldig fint å komme hit og skjønne at det er rom for oss også.

VANT ANBUD MED MATJUNGELEN

Et av målene med Folkelig er å gi flere folk arbeid innenfor folkehelseområdet. I dag er de tre ansatte. Men det er ingen åtte til fire-jobb.

– Folkelig har blitt en livsstil, noe jeg tenker på konstant og brenner for. Det å se verdien av det vi gjør gir en enorm mestringsfølelse og driv til å fortsette. Det handler om å senke terskelen for hva det vil si å ta vare på helse. Her finnes ingen elite; det skal være litt folkelig. Ikke bare fysisk helse, men også sosialt og psykisk. Det handler i bunn og grunn om å ha det bra; å ta helse tilbake til folket.

– Folkelig har blitt en livsstil, noe jeg tenker på konstant og brenner for.

Nylig vant Folkelig et anbud fra Helsedirektoratet, med prosjektet Matjungelen. Helseminister Bent Høie har ønsket å bruke barn som endringsagenter for å bidra til å skape engasjement for mat og miljø i SFO-tiden. Folkelig utviklet et pilotprosjekt, i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet og Opplysningskontoret for frukt og grønt. Her fikk de brukt mye av erfaringen fra Smaksverkstedet.

– Matjungelen har fått positive tilbakemeldinger. Alle SFO-avdelingene som var med i prosjektet ønsker å fortsette. Nå er det opp til Helse- og omsorgsdepartementet om de vil føre det videre. Det hadde vært utrolig flott å kunne gjøre det nasjonalt. Da kan vi ansette flere folk og skape mer matglede.

ØNSKER POLITISKE ENDRINGER

Marthinsens engasjement blir lagt merke til. Hun ble nylig nominert til Fredrikke Qvam-prisen, som er en gründerpris av Innovasjon Norge.
– Jeg har alltid vært arbeidsom og engasjert. Jeg liker å få ting til, og gir meg ikke før ting er bra nok. Og så er jeg nok litt sta.

Marthinsen ønsker også politiske endringer, og jobber for å få folkehelse inn i byplanleggingen.
– Vi vil blant annet ha Smaksverkstedet inn i det kommunale budsjettet, og ønsker at man tar hensyn til folkehelse i byutvikling. Ellers vil vi bidra til systemendringer knyttet til mattilbud for barn og unge i skolen. Vi skriver også innspill til kommunale planer. Det er en lang og tung prosess, men vi har skjønt at vi må tåle litt byråkrati, smiler hun.

PÅ BERGEN MATFESTIVAL: Her er barn fra Smaksverkstedet på Bergen Matfestival. (Foto: Margrethe Vikan Sæbø)
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this