Stig van Eijk fortsetter sin musikalske reise, og i desember setter han opp juleforestilling med Trollala og julen som forsvant. Privat er han blitt tobarnsfar, og er klar for å finne sin colombianske identitet.
Stig van Eijk er blitt 36 år. Han vokste opp i Sandviken og gikk på Hellen barneskole og Rothaugen ungdomsskole. Som liten gutt var det fotball, håndball, basket og friidrett som opptok ham.
– Man er jo nysgjerrig på hvor man kommer fra. Man søker etter sin identitet. Har jeg søsken?
– Jeg hadde nok et idrettstalent, og da gjerne mest innen fotball hvor jeg ble plukket ut til kretslaget. Men da jeg begynte på ungdomsskolen, ville jeg satse hundre prosent på én ting, og da ble det musikk, som på en måte alltid har vært mitt faste punkt i livet.
Mange husker Stig van Eijk fra Melodi Grand Prix, og fremdeles blir han stoppet på gaten på grunn av en opptreden for snart tyve år siden.
– Er det slitsomt?
– Det kommer litt an på tid og sted. Er jeg på byen, så kan det være litt slitsomt. Samtidig skal jeg kanskje være glad for at folk husker hvem jeg er. Men nå står jeg nok for litt andre ting musikalsk enn jeg gjorde den gangen, sier han og smiler.
Det var i 1999 van Eijk vant Melodi Grand Prix med Living My Life Without You, og var Norges håp i Jerusalem. VG mente låten hadde potensiale, og Dagbladet skrev at den var catchy. Det endte med 14. plass av 23 deltagere, men her hjemme lå den ti uker på VG-lista med en tredjeplass som bestenotering.
Han var 17 år, og ble over natten sendt hodestups inn i en kjendistilværelse.
– Dagen etter visste alle hvem jeg var, og det var et sirkus. Men samtidig har jeg helt siden jeg var liten, gått med en drøm i magen om å drive med musikk, og jeg håpet jo å slå gjennom. Så da alt oppstyret begynte, var det noe jeg hadde drømt om, og som jeg på sett og vis var mentalt forberedt på.
– Men du var 17 – helt klar kunne du vel ikke være?
– Det var jo en berg- og dalbane, og det visste jeg kanskje ikke akkurat da. Men det lærer man ganske kjapt. Alt kan skje, og man må jobbe hardt for å kunne fortsette å jobbe med musikk. I tillegg er det slik at én persons beslutning kan avgjøre fremtiden. Noen dører åpner seg, andre lukker seg.
– Hva skjedde etter Grand Prix-sirkuset?
– Jeg dro på turne i Colombia, hvor jeg skrev en fredslåt for Colombia Constructors of Peace. Der ble det også en del tv-jobbing, og jeg fikk spille inn låten med et symfoniorkester.
– Så skrev jeg en sang for Heinz Winkler, som het Once in a Lifetime, og Winkler tok låten helt til topps og ble den første vinneren av Idol i Sør-Afrika. Den solgte dobbel platina.
Musikeren har også jobbet som produsent, og han hadde også sin egen klubb på Den Stundesløse, hvor han inviterte mange artister, som sammen med et fast husband spilte låter i sjangeren R&B, soul og hip-hop. Stig van Eijk gikk på musikk, dans og drama på Fyllingsdalen videregående, og har spilt i flere stykker på bydelens teater.
Men nå handler alt om Trollala, en julefortelling som han skal sette opp i Fana kulturhus. Stig har jobbet med prosjektet de siste fem årene sammen med sin samboer Beate Helen Thunes. De har allerede hatt et Trollala-samarbeid med Fløyen, og nå håper van Eijk at trollet hans skal vokse seg stort og ta sin plass i byen.
– Vi har jobbet mye ut mot barnehager, skoler og kulturhus i Bergen. Nå til oppsetningen i Fana har vi fått med oss både Frode Rasmussen og Jon Eikemo, og målet er å kunne dra på turne neste år.
Mange barn har også møtt sandviksgutten gjennom hans reggae-verksted, hvor han lærer barna det grunnleggende innenfor reggae-musikk.
– Jeg lar de spille på instrumenter, kjenne på rytmen i musikken og håpet er at de også skal få kjenne litt på mestringsfølelsen. Jeg forsøker å se ekstra etter de barna som ikke skriker høyest, og som ikke nødvendigvis stikker hodet frem med det samme.
FRA COLOMBIA
Stig var bare noen måneder gammel da han kom til Norge fra Colombia.
– Jeg vet lite om røttene mine, og jeg kjenner jo litt på denne følelsen av at det er noe som ligger der, i min fortid og i min biologiske familie, som jeg ikke vet noe om. Dette ønsker jeg å finne ut av. Forhåpentligvis skjer det i løpet av neste år.
– Hva skjer da?
– Jeg er blitt kontaktet av begge de største tv-kanalene i Norge med tanke på å gjøre noe i 2018, så vi får se om det blir noe av. Jeg kjenner at tiden er inne. Jeg vet ikke en gang om det er for sent.
– Har du grublet mye?
– Det er ikke noe jeg har stresset med gjennom livet. Jeg har vokst opp med gode foreldre i Bergen, men man er jo nysgjerrig på hvor man kommer fra. Man søker etter sin identitet.
– Har jeg søsken? Hvordan ville livet mitt ha vært om jeg ikke kom til Norge? Det er slike spørsmål man stiller seg. Jeg har gode venner som har funnet sine foreldre, og som har knyttet sterke bånd til dem.
– Samtidig må man være forberedt på at det ikke trenger å bli en lykkelig gjenforening. Man kan jo finne ut at man ikke er ønsket. Men for meg har ikke det noen betydning, ettersom jeg har hatt et fint liv med min familie her i Norge.
– Kan du språket?
– Nei, jeg har tenkt å lære meg spansk. Skulle jeg få møte familien, vil jeg gjerne kommunisere på deres språk.
– Hva vet du?
– Jeg vet navnet på barnehjemmet jeg var på, og navnet på byen.
– Hvordan reagerer familien hjemme i Bergen?
– Nå er det bare min far igjen, og han er avslappet når det gjelder dette. Han visste sikkert at denne dagen kom. Foreldre har som regel ikke noe å frykte i slike saker; det handler bare om at man vil at alle brikker skal falle på plass, og at man skal føle seg komplett. Det handler om å vite hvor man kommer fra.
– Men først er det juleforestilling i Fana kulturhus – hvorfor skal folk komme?
– Folk skal komme og se årets juleforestilling fordi det er så mange interessante folk med: Vi har som sagt Jon Eikemo og Frode Rasmussen med, og dessuten Hermine Svortevik Oen fra Kaptein Knurr. Man får oppleve positiv musikk, spennende handling og kvalitet i alle ledd. Samtidig er det viktig for meg å bygge opp Trollala. Humoren er rettet mot barn, men det er litt å humre av for de voksne også, forsikrer van Eijk.
Juleforestillingen Trollala og julen som forsvant settes opp i Fana Kulturhus 15. og 16. desember. Det settes også opp en barnehage/skole-forestilling 15. desember.
