HelgeNyheim
TAKE COVER: Det begynte i en løe i Vaksdal, og toppet seg da Roger Waters skamroste bandet på Ricks. Når dette skrives har de nær solgt ut tusen billetter i Kongesalen på Radisson Blu. Dark Side of the Wall spiller Pink Floyd nesten like bra som Pink Floyd.

Høy i hi-hat’n

Del artikkelen i Sosial medier

Roger Waters kom, så, lyttet og sa: Fucking brilliant. På lørdag spiller Dark Side of the Wall for to utsolgte hus på Radisson Blu på Bryggen. 

I en gammel løe i Vaksdal tok rockedrømmen form. Det skulle toppe seg da Animal Farm signerte med Ivar Dyrhaug, og delte plateselskap med Pogo Pops og Dance With A Stranger. Nyheim husker ennå drømmene i den gamle løen.

KAKEBOKS BLE SKARPTROMME

– Jeg laget mitt første trommesett i 1979. Jeg var 14 år og hadde fått tak i en basstromme fra et korps. Så stjal jeg en kakeboks fra min mor; den så jo ut som en skarptromme. Jeg fikk to cymbaler fra en nabo, og så var jeg i gang, forteller Helge Nyheim.

– Folk snakket i munnen på hverandre: Roger Waters var her, det er sant, han var her og hørte på.

– Vi øvde i en gammel løe like ved, det var oldeforeldrene mine sitt gamle bruk. Den rensket vi opp, fjernet alt høyet og ellers alt dritt som som lå der. En av guttene hadde høysnue; han nøs så kraftig at han blødde neseblod. Men der inne holdt vi på og laget konsertlokale før vi egentlig hadde hatt en skikkelig øving.

– Hvorfor trommer?

– Det er jo det tøffeste av alt, alle jentene digget det. Jeg sang jo litt også. Og så hadde jeg sett Magne Lunde som spilte trommer i Saft, og han er en legende. Han var den største. Men så har du jo Phil Collins. Der hadde jeg noe å strekke meg etter. Og Ringo Starr. Don Henley.

– Hadde du oppdaget Pink Floyd?

– Ja, jeg husker et konsertopptak på NRK fra en konsert i Pompeii. Det var svart-hvitt-tv, så det må ha vært midt på 70-tallet i Vaksdal.

Pink Floyd i Pompeii, 1972

Pink Floyd-filmen The Wall kom i 1979. På den tiden var det populært med bootlegs.
– Min mor jobbet på posten i Bergen i over tredve år. Og han som startet Apollon, Frode Svanevik, jobbet også der, forteller han.

– Da Svanevik startet Apollon i 1976, husker jeg at jeg var med mamma på jobb og fikk penger til å gå på Apollon, som den gangen lå nede på Nøstet. Det var et høydepunkt å gå ned til Froden, han hadde jo alt mulig som de andre butikkene ikke hadde, som bootlegs av Grateful Dead, Pink Floyd og Led Zeppelin.

MUSIKK ELLER MEDISIN

Etterhvert ble Nyheim kjent med Per Jørgensen, en trompetist-legende i Bergen.
– Han mente at jeg hadde valget mellom å satse på musikken eller å bli medisinert. Han så at dette var viktig for meg.

22-åringen tok Jørgensen på ordet, og i 1987 dro han til Oslo uten penger og uten et sted å bo, for å spille med et band som het Novaia.
– En fyr i bandet tok meg i mot på Fornebu flyplass, og vi dro direkte til et øvingslokale. Det var mandag, og jeg ble fortalt at vi hadde en spillejobb påfølgende onsdag. Jeg bodde hos noen i bandet og sov der. Så reiste vi Norge rundt på turne, og det var der jeg tjente penger til livets opphold; det er vel knapt en plass jeg ikke har vært. På den tiden kunne du reise et nytt sted og spille hver dag.

I 1992 så Animal Farm dagens lys, med HP Gundersen i spissen, og med Helge Nyheim (vokal, trommer), Kåre Sandvik (keyboards), Morten Skage (bass) og Helen Eriksen (saksofon, vokal). Ivar Dyrhaug og Norsk Plateproduksjon hadde fra før artister som Steinar Albrigtsen, Pogo Pops og Dance With A Stranger, og ville nå signere bergensbandet.

– Da kom vi opp en divisjon, og jeg husker det som en veldig gøy tid. Dessverre varte det bare i et par år, og det var et litt svevende prosjekt. Men vi startet hver øving med hvit dame og napoleonskake. HP er litt sånn Brian Wilson etter min mening; det bare datt ut gode ideer. Sverre Henriksen var erfaren produsent, og var viktig for å få struktur på tingene. Vi trodde jo at dette skulle bli det store, husker Nyheim.

Da det ikke ble slik, møtte han nye musikere og ble med på andre prosjekter, med folk som Mads Eriksen, Frank Hovland, Helge Jordal og Pytten. Senere har han jobbet med både Julian Misic , Rune Larsen og Tor Endresen, og med band som Daytrippers og 68-Experience. Og i 2010 ga han ut solo-albumet Ride Back Home, som ble mastret i Abbey Road, noe som var stort for en gammel Beatles-fan.

«HELGE, ROGER WATERS ER HER!»

På slutten av 90-tallet traff han Kai Taule, Bjarte Aasmul og Gunnar Bjelland, og de jobbet som husband på Zachen. Senere kom Dag Øyvind Rebnord med, og bandet Dark Side of the Wall, som spiller cover av Pink Floyd, tok form.

I 2007 var Roger Waters på sin Dark Side of the Moon-turne, og han kom til Bergen for å spille i Vestlandshallen. Samme helg spilte Dark Side of the Wall på Ricks. Dette fikk Waters nyss om, og han avbrøt middagen med Marianne Faithfull, tok med seg noen fra bandet og gikk mot Ricks.

Roger Waters ble stoppet i døren av en bestemt vakt som fortalte at det var utsolgt. Jo, men mitt navn er Roger Waters, sier Pink Floyd-legenden, det er jeg som har skrevet musikken som spilles her inne.

Roger Waters ble stoppet i døren av en bestemt vakt som fortalte at det var utsolgt. Jo, men mitt navn er Roger Waters, sier Pink Floyd-legenden, det er jeg som har skrevet musikken som spilles her inne. Dørvakten forstår etterhvert at mannen snakker sant, og Waters og bandet slipper inn.

– Jeg satt bak trommene og ante ingenting, forteller Nyheim. Plutselig så han damen han var sammen med fekte med armene, og peke mot en mann med brun skinnjakke.

– Jeg bare ristet på hodet og spilte videre, sier Nyheim.
I et stille parti i The Great Gig in the Sky, kom det fra salen: «Helge, Roger Waters er her!»

– Vi lo, himlet med øynene og tenkte: «Jaja, klart det!» Først da vi kom inn i garderoben etter konserten forsto vi at det var sant. Folk snakket i munnen på hverandre: Roger Waters var her, det er sant, han var her og hørte på. Så kom eksen inn og sa: «Jeg snakket med Roger Waters», forteller Nyheim.

– Hun hadde løpt ut i gangen og stilt seg ved døren hvor vi hadde salg av t-skjorter. Da Waters kom forbi, ville eksen til Helge vite om Pink Floyd-vokalisten likte konserten, og følgende samtale fant sted på Ricks:

EKSEN: «Did you like it?»
ROGER WATERS: «Yeah, fucking brilliant!»
EKSEN: «Would you like a t-shirt?»
ROGER WATERS: «Yes, please.»

Lørdag 10. februar spiller Dark Side of the Wall to konserter i Kongesalen på Radisson Blu Royal Hotel. Da konserten 21.30 ble utsolgt på kort tid, satte bandet opp en ekstra-konsert klokken 18.30.

Del artikkelen i Sosial medier

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this