Arctic Spas Kampanje November
«SAMMEN FOR FRED» I JOHANNESKIRKEN: – Gjennom stemningsfull musikk, fredstekster, tenning av fredslys og barn fra ulike livssynstradisjoner som dannet et «lyshjerte» ble dette helt spesielt, sier Marianne Bergsjø Gammelsæter.

– Religion er ikke farlig

– Det er flott når kirkerommet kan romme både prester i presteskjorter, buddhistmunken i sin oransje sari, og imamen med hodeplagg. Vi står der sammen fordi vi har et viktig felles anliggende, sier dialogprest Marianne Bergsjø Gammelsæter.

Den norske kirkes forlengede arm i dialogfeltet i Bjørgvin bispedømme heter Kirkelig dialogsenter Bergen (KDB). De er lokalisert i et lite lokale like overfor Mariakirken, og er et ressurssenter for tros- og livssynsdialog.

Historien deres begynner like etter terrorangrepet 22. juli 2011. Imamene fra Bergen moské møtte da domprost Jan Otto Myrseth på trappen til Domkirken, både for å vise støtte og som et initiativ til å stå sammen i den vanskelige tiden.

FELLESARRANGEMENT I KIRKEN

KDB ble formelt stiftet 18. september 2011. Samme høst tok de initiativ til å etablere Samarbeidsrådet for tros- og livssyn (STL) i Bergen. Dette fikk fort vind i seilene, og klarte å samle 17 ulike tros- og livssynssamfunn under samme paraply; alt fra humanetikere og ulike kristne menigheter til muslimer, buddhister og hinduer.

– Det å møtes ansikt til ansikt som likeverdige mennesker gjør noe med fordommene nesten automatisk.

– Vi jobber i to spor. Det ene handler om å være en møteplass for en litt mer meditativ kristen praksis. Det andre sporet er direkte tros- og livssynsdialog, der vi samarbeider tett med STL om ulike temamøter og kulturarrangementer, forklarer daglig leder og dialogprest i KDB, Marianne Bergsjø Gammelsæter.

Det siste innebærer blant annet et undervisningsprogram på asylmottakene, i samarbeid med UDI Vest og Bergen moské.

– Dette er et fast program der jeg og imam Abdi-Ladif Abdilahi Ahmed, side om side, snakker om religionsdialog og trosfrihet i Norge.
De har også utviklet prosjektet Inter, som er tenkt som et dialogarbeid blant unge i studentalder. Fem unge menneskers personlige fortellinger om tro og livssyn er her blitt vevd sammen, med åpning for dialog i etterkant. Forestillingen har fått tittelen Min tro, og skal presenteres for elever ved videregående skoler i Hordaland.

En annen viktig arena for dialog er Sammen for fred, et fellesarrangement som har blitt holdt to år på rad; i fjor i Mariakirken og nå sist i Johanneskirken 4. november, der kristne, muslimer, bahaiere, buddhister, jøder, humanetikere og andre tente fredslys og leste fredstekster fra hver sine tradisjoner.

RESPEKT FOR ULIKHETER

– Jeg fikk ideen etter at jeg så at de gjorde noe lignende i Stavanger, sier Gammelsæter.
– Tanken er å kombinere musikk, stillhet og lystenning med opplesning av tekster fra ulike tradisjoner, alt under en felles fredstematikk.

I og med at STL har klart å få til en god dialog mellom de ulike tros- og livssynssamfunnene, ble de en viktig samarbeidspartner.
– Det er spennende å skape et kulturarrangement der dette mangfoldet blir synlig, og i en setting med mulighet for å berøre ulike strenger. Vi måtte gå noen runder på det å holde arrangementet i et kirkerom, men klarte å samles om noe som er åpent for alle.

SKAPER HÅP: – Vi trenger slike arrangementer der vi møtes i respekt og tillit, sier Marianne Bergsjø Gammelsæter. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

– Var det noen som vegret seg for å delta, siden det holdes i en kirke?

– Nei, vi landet godt på det. Det handler om å ha respekt for våre ulikheter. Dialog handler om tydelighet, og om å lytte til hverandre. Det er dét som er så flott, når kirkerommet kan romme både oss som er prester i presteskjorter, buddhistmunken i sin oransje sari, og imamen med hodeplagg. Vi står der sammen fordi vi har et viktig felles anliggende.

Ulike religioner kan få frem mange følelser hos folk, og i vår tid har fremmedartet religionsutøvelse også skapt grobunn for uro, frykt, hat og vold.
– Jeg tenker at til mer vi prøver å skyve religioner unna, til mer popper de mer ekstreme formene opp, særlig i sosiale medier, med de ekkokamrene som er der. Når vi går sammen slik som på Sammen for fred, så blir derimot mangfoldet tydelig.

TROEN SKAPER SAMMENHENG

– Dere fokuserer mer på det som er likt?

– Ja, i den forstand at vi har et felles anliggende i fredssaken. Ved å lese tekster om fred fra ulike religioner, får vi frem viktige ting som vi har felles. Det handler om overordnede temaer som nestekjærlighet, respekt og fred mellom mennesker. Dette er essensielle verdier som vi står sammen om. Selvfølgelig finnes det også politiske skillelinjer, også inn i den religiøse praksis og ideologi, men i Sammen for fred ønsker vi å få tydelig frem det vi er enige om.

– Det aller dypeste i det vi driver med, alle vi som jobber med dialog, er et felles ønske om å forstå den andre.

– Vi mennesker har en lang tradisjon med å slå hverandre i hodet med troen vår?

– Ja, der har vi ikke noe å rose oss over. Men jeg er helt overbevist om at den eneste veien å gå er å møtes og snakke sammen, både på ledernivå slik STL gjør, der lederne for de ulike trossamfunnene møtes, men også på grasrotnivå.

TEKSTER OM FRED: «Dette representerer islam: Ingen er rettroende før han elsker sin bror som seg selv» leste imam Abdi-Ladif Abdilahi Ahmed på Sammen for fred-arrangementet i Johanneskirken, en tekst hentet fra samlingen Førti hadither samlet av den skriftlærde Muhyi al-Din al-Nawawi  (1233-1277).

– Hva kan kristne lære av andre religioner?

– Jeg mener at vi har mye å lære både av andre kristne og mennesker med et annet livssyn enn vårt eget. Mitt innsteg er nok der jeg jobber nå, med at jeg kommer med min tro og mitt livssyn. Jeg er nysgjerrig på å lære av de andre, og forventer at de vil lære av meg. Det aller dypeste i det vi driver med, alle vi som jobber med dialog, er et felles ønske om å forstå den andre.

– Hva har du lært?

– Å det er så mye. Noe av det viktigste er at religion ikke er farlig, og at det ikke er noen motsetning mellom det å være tydelig på hvor jeg står og samtidig ta inn hva som er viktig for de andre. Jeg kjenner en dyp og stor glede over at det er mulig, og er takknemlig for at jeg får være en del av dette. Det beriker meg som menneske.

– Blir du konfrontert med egne fordommer?

– Absolutt. Jeg har ikke så mange erfaringer fra tidligere, der jeg har vært tett på andres ulike religioner. Det å møtes ansikt til ansikt som likeverdige mennesker gjør noe med fordommene nesten automatisk, sier hun.

– Samtidig er fordommer noe som kommer og går. Neste gang jeg møter noe som oppleves truende for meg, kommer gjerne fordommene opp igjen. Vi er nødt til å avsløre vår egen frykt; sette navn på den og våge oss inn i den.

– Dessverre får vi lite drahjelp fra våre politikere. Spesielt på høyresiden er det mange som gjør sitt beste for å opprettholde fryktkulturen. Det som dypere sett skjer da, er at folk fortsetter å leve med den frykten, gjerne i et håp om å få alle muslimer ut av landet. Jeg tror at noen helt ubevisst ønsker seg tilbake til en annen tid, før det kom innvandrere til Norge. Når slike tanker får leve videre, blir det vanskelig å drive dialogarbeid, både i menighetene våre og i samfunnet ellers.

– Hva kan religion gi oss i dag? Jeg tenker på det å ha en tro?

– For min egen del kjenner jeg på at det å ha en tro bærer håpet i seg. Troen min er noe som handler om noe mer enn meg selv, og som også er mer enn det jeg kan gripe med tanken. Den gir meg en annen forankring, gir meg håp og en trygghet som jeg kjenner er helt bærende i mitt liv. I vår tid, der mye er fragmentert og fremmedgjort; der mange lever sårbare liv; fordi så mye anerkjennelse skjer i sosiale medier; kjenner jeg på at det er godt for oss som samfunn å ha noe som både er røtter og omfatter alt dette.

– Tenker du som en trygg havn?

– Det er litt klisjéaktig. Nei, jeg tenker mer på det å skape sammenheng i livet; mellom det livet som har vært levd lenge før meg, og det som skal leves etter meg. Jeg liker godt det ordet; sammenheng. Jeg tror at vi mennesker trenger mer av det.

Fakta

Kirkelig Dialogsenter Bergen

  • Kirkelig Dialogsenter Bergen (KDB) er et ressurs- og kompetansesenter for menigheter, organisasjoner, skoler og andre som er interessert i en folkelig forankret tros- og livssynsdialog.
  • Senteret er lokalisert i Bergen, men ønsker også å være et faglig ressursenter for dialogarbeid i Hordaland og Sogn og Fjordane.
  • Senterets oppgaver er å etablere konstruktive møteplasser for tros- og livssynsdialog, å være et ressurs- og kompetansesenter innen tros- og livssynsfeltet i Bergen, å bidra til økt kunnskap om, og respekt for, hverandres tro og livssyn, å bidra til dialog mellom det ny-åndelige miljøet og Den norske kirke og å skape rom for stillhet og kristen spiritualitet.
  • KDB ble formelt stiftet 18. september 2011 på bakgrunn av et lokalt initiativ.
  • Senteret er delfinansiert av midler fra Areopagos og Bjørgvin bispedømme. I tillegg har KDB noe støtte til enkeltprosjekter.
  • Høsten 2011 tok KDB initiativ til å etablere et Samarbeidsråd for tros- og livssyn (STL) i Bergen. Initiativet var et resultat av den felles minnemarkeringen ved Den Blå Steinen etter tragedien 22. juli, der Den norske kirke, Bergen Moské og Human-Etisk Forbund deltok.
  • Samarbeidsrådet i Bergen består av representanter fra 17 ulike tros- og livssynssamfunn, og ble formelt etablert 23. november 2011 i Bergen domkirke menighets lokaler.
  • Mer informasjon: kirkeligdialogsenter.no og trooglivssyn.no
ROPET OM FRED: På arrangementet i Johanneskirken leste SV-politiker Oddny Miljeteig Ropet, som er en av de fire nyskrevne tekstene til temaene som Sammen for fred består av (de andre er Tilsvaret, Håpet og Utfordringen). Her er tekstens siste del (forfatter: Eiel Holten): «Vi trenger rop. Og vi trenger demping. Hvordan kan vi ellers høre hverandres tanker om fred? Hvordan kan vi ellers våge oss nærmere? Hvordan kan vi ellers være sammen om noe? Derfor – vi er ikke først og fremst sammen for å rope. Vi er sammen for å lytte. Hva tenker du om fred? Hva tenker din tradisjon om fred? Hva har formet tankene og ideene? Hvilken motstand har tankene møtt på, som har fått dem til å ta akkurat den veien? Hva tenker jeg om fred? Hva tenker min tradisjon om fred? Hvem har lært meg det jeg vet om fred? Hva er det med «mitt» som er så viktig for meg? Hva er det med «ditt» som er så viktig for deg? Vi er sammen med hverandre. Sammen for å lytte til rop. Sammen for å bære lys. Sammen for å lete etter håp. Sammen for fred.»
Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this