Det jeg skrev før blir bleikt og ubetydelig i forhold til de utfordringene jeg møter hos pasientene her. Dette har satt ting litt i perspektiv for meg.
– Kom jeg ikke på skolen før klokken tolv, så skyldte jeg på syndromet. Lærte jeg ikke noe, så skyldte jeg på dysleksien. Diagnosene gav meg en unnskyldning til å ikke gidde noe.