– Behandlingen vår handler om å se det totale bildet, ikke bare rusen, sier Steinar Hjelmbrekke, musikkterapeut ved Hjellestadklinikken.
ARTIKLER I SAMME SERIE:
Musikkterapien har gitt oss en stemme
Rehabilitering begynner med tennene
En sang om livet
Mange husker Steinar Hjelmbrekke fra tiden hans i Major Parkinson. Han ble med i 2011, og spiller på bandets to siste plater, Twilight Cinema (2014) og konsertalbumet Live at Ricks (2015).
Ved siden av dette har han hatt gitt ut to soloplater, It’s All Out There (2010) og Leit etter meg (2015). Nå er han ute med singelen Våpenbror, der teksten delvis bygger på erfaringer fra jobben som musikkterapeut. Bergensmagasinet kan her presentere premieren på låtens helt nye musikkvideo.
Låtskriving som terapi
Sangen forsøker å skildre en periode i livet til en rusmiddelavhengig, fra personens egne øyne. Før han ga ut sangen, spilte han den for pasientene ved klinikken.
– Det jeg skrev før blir bleikt og ubetydelig i forhold til de utfordringene jeg møter hos pasientene her. Dette har satt ting litt i perspektiv for meg.
– I tillegg til å rett og slett underholde litt, ønsket jeg å teste ut tekstens troverdighet. Det å skrive en sang som handler om andres utfordringer og deretter framføre den for nettopp de den handler om, var nervepirrende den første gangen, forteller Hjelmbrekke.
– Jeg var spent på om brukerne ville føle seg rettferdig, respektfullt og riktig skildret, eller om de ville oppleve låten som stigmatiserende eller nedlatende. Heldigvis fikk jeg unisone tilbakemeldinger på det første.
Hjelmbrekke er utdannet musikkterapeut, og har nå jobbet i to og et halvt år ved Bergensklinikkene avdeling Hjellestad. Det hele begynte med at han oppdaget hvordan det å skrive egne låter hadde en terapifunksjon.
– Jeg forstod at jeg kunne bruke musikken til å hjelpe andre til å få frem sitt potensiale, sier han.
Tilbud til alle
Ved avdelingen på Hjellestad har de 45 sengeplasser, pluss noen som kommer til dagbehandling. Med tre musikkterapeuter har de i utgangspunktet tilbud til alle, med mulighet både for å lære å spille, synge, skrive sanger og produsere musikk på datamaskinen.
– Målet vårt er rusbehandling, men dette er gjerne pasienter som har mange utfordringer utenom selve avhengigheten. Det handler om å gå sammen med pasienten og kartlegge det totale bildet for hva som skal til for å oppnå et bedre liv. Da er rus bare én bit av det bildet. Noen ganger jobber vi langsiktig med personlige utfordringer, andre ganger kan det like gjerne være å gi de en pause eller et pusterom fra ting de sliter med.
Brukerstyring står veldig sentralt. Det handler om å finne ut hva brukeren trenger eller ønsker, og da er det ingen musikalske sjangre som avfeies.
– Jeg har fått prøve meg både som hiphop-produsent og sangpedagog, ting som jeg ikke har trening i fra før.
Får inspirasjon til egen musikk
– Hvordan påvirker jobben deg som artist?
– Tidligere fokuserte jeg mer på mine egne opplevelser, men etter som årene har gått og livet er blitt bra, føler jeg at det ikke er så mye å hente der, sier han.
– Jeg skriver ofte triste sanger som handler om vanskelige ting, men det er alltid et håp i de, alltid en fremtidsutsikt.
– Jeg er ikke å glad i å skrive «happy» låter; jeg liker bedre den melankolske musikken. Derfor har det å jobbe med denne gruppen gitt meg mye inspirasjon. Det jeg skrev før, knyttet til mine egne opplevelser, blir bleikt og ubetydelig i forhold til de utfordringene jeg møter hos pasientene her.
– Dette har satt ting litt i perspektiv for meg. Jeg skriver ofte triste sanger som handler om vanskelige ting, men det er alltid et håp i de, alltid en fremtidsutsikt.
– Tenker du at sangene dine kan fungere som terapi for lytteren?
– Jeg håper i hvert fall at noen kan kjenne seg igjen. Det jeg prøver på, er å finne den balansen; jeg ønsker å skrive sanger som ikke er for overfladiske, men heller ikke for mystiske. Jeg vil at det skal være lett å forstå de, men at det også kan være rom for flere måter å oppleve teksten på.
Drømmen om å bli rockestjerne
Hjelmbrekkes forrige singel, Passelige sko, er et bra eksempel på dette. Utgangspunktet var en konkret tanke han hadde om at han kunne gå lenger dersom skoene passet bedre på foten. I overført betydning kan det leses som at det kan være lurt å la målene man setter seg spille på lag med evnene.
– Hva inspirerte deg til å skrive den?
– Det husker jeg godt. Jeg hadde gått mange år med den samme drømmen som mange andre musikere har; det om å bli en rockestjerne. Til slutt fant jeg ut at det var bedre å sette meg mer realistiske mål. Det var blant annet derfor at jeg begynte å skrive tekster på norsk.
– Det har vel også vist seg som en suksessformel?
– Ja, på mange måter. Jeg har ikke nådd så langt ennå, men jeg fått både radiotid og pressedekning. Det handler ikke bare om en fremtidsvisjon, men også å gjøre noe som er kjekt akkurat nå. Jeg lever ut drømmen i stedet for å drømme om den.
