Tittelen til Christine Sandtorvs nye barneplate kom til henne en dag da hun hentet sine små i barnehagen.
– Tekstene tar inspirasjon direkte fra barna; jeg prøver å se det fra deres synsvinkel, sier det tidligere Ephemera-medlemmet, som er aktuell med Klokvarm; det fjerde i rekken av Stjerneteller-album.
Det første var en samling med rolige godnattsanger, påvirket av at hun nylig var blitt mor, mens de tre påfølgende har hatt sanger med ulike temaer og innfallsvinkler. Fellesnevneren er spenstige og morsomme tekster, fremført med stor tilstedeværelse og innlevelse i barnas verden.
Visuelle tekster
– Jeg liker å vri og vende på ord. Tittelen Klokvarm kom fra en jente i barnehagen. «Det gjør så godt med skikkelig klokvarm kakao på tur» sa hun. Det noterte jeg meg.
Navnet på den forrige platen, Gullamanter, var også et ord hun plukket opp i barnehagen, mens den som kom før det, Dinomaur, er hennes egen oppfinnelse.
– Maur er egentlig minst like kule som dinosaurer.
– Sangen Dinomaur handler om en som vil være dinosaur, men så sier de andre at han må være maur, forklarer hun, og synger en bit av teksten: «Maur de er kjempesterke / Eg vet jo det / Maur kan få deg til å svi / Skikkelig hardt utenpå og inni / Vet du det?».
– Så maur er egentlig minst like kule som dinosaurer.
Tekstene hennes er i det hele tatt svært visuelle, noe som understrekes av at hun selv har tegnet de fargerike platecovrene til Stjerneteller-serien. Så jobber hun også frilans som grafisk designer. Hun har gjort en del for Kulturoperatørene, og er kvinnen bak alle (unntatt det aller første) platecovrene til Ephemera. Hun gjorde for øvrig en gjenforeningskonsert med dem på Ole Bull Scene før jul i fjor, der billettene var utsolgt lang tid i forveien.
«Gi meg en femmer’a»
– Var du klar over at du hadde en hit da du skrev Girls Keep Secrets in the Strangest Ways?
– Nei, slikt er vanskelig å vite på forhånd. Jeg tror at det handler mye om timing. Vi hadde allerede bygget opp en bra fanskare, og det var en bra låt som traff veldig mange. Men vi brukte mye tid på den i studio.
– Vi ble intervjuet en del på radio på Østlandet, og da ble det tullet litt med at navnet kunne uttales som «gi meg en femmer’a».
– Jeg har alltid slitt med å uttale Ephemera. Hvor skal jeg legge trykket?
– Hehe. Det er du ikke alene om. Navnet på mitt lille plateselskap, Ifemmera, spiller på det. Vi ble intervjuet en del på radio på Østlandet, og da ble det tullet litt med at navnet kunne uttales som «gi meg en femmer’a».
– Det ble vel en del av de?
– Jeg skal ikke klage på det. Det tok litt tid før de oppdaget oss i Oslo. Når det gjelder anmeldelser, så er jeg litt gullfisk; jeg tar til meg det jeg vil ta til meg.
Spellemann på peishyllen
– Dere fikk også noen Spellemannspriser?
– Ja, vi ble nominert i 2000, og vant prisen som årets popgruppe i 2002 og 2003.
Hun fikk også Spellemann for de to forrige barneplatene.
– En pris gjør at det blir litt ekstra fokus. Jeg har snakket med andre som spiller for barn, og de sier det samme. Å nå ut lokalt er en ting, nasjonalt noe annet. Folk trenger hjelp for å oppdage at vi finnes.
– Barn er vel også et nådeløst publikum?
– De er ærlige. Samtidig har jeg prioritert å lage konserter med lys, god lyd og fullt band. Jeg ønsker å skape fine familieopplevelser både på album og konserter. Det å gå på konsert med barna skal være en unik opplevelse.
– Barn har godt av å kjede seg litt, da trigges kreativiteten.
– Har du noen budskap i sangene?
– Ja, det er stadig vekk små ting. Jeg er opptatt av at vi skal bry oss om hverandre; se hverandre. Dessuten synes jeg at barn har godt av å kjede seg litt, da trigges kreativiteten.
«På Tryvann etter blandevann»
Hun blir litt stille, før hun kommer med en liten kraftsalve.
– Mitt viktigste standpunkt er at barnemusikk er viktig. NRK må gi plass til ny barnekultur; hvordan skal barna ellers oppdage den?
Hun viser til sommerens debatt om musikkvalget i barnas egen radiokanal, NRK Radio Super. Det begynte med at musikeren Rasmus Rohde skrev et innlegg i Adresseavisa der han reagerte på at de spilte Katastrofes passende titulerte Sangen du hater; med tekstlinjer som «jeg er på Tryvann og ser etter blandevann» og «hun hadde uka si da».
«Teksten er rund og ikke spesielt eksplisitt eller drøy, så jeg tror ikke målgruppa tar skade av å høre den» svarte NRK Supers redaktør Hildri Gulliksen til Dagbladet, og la til at det var barna selv som hadde ringt inn og stemt frem låter.
Spøk og alvor
– NRK Super lager så mye bra at vi risikerer å tro at alt er bra.
Sandtorv støttet Rohde, og fulgte opp med et eget leserinnlegg i Bergens Tidende.
– NRK Super lager så mye bra at vi risikerer å tro at alt er bra. Barnekulturen må tas på alvor. Musikk er en viktig kommunikasjonskanal, der vi både kan tulle og tøyse og reflektere; ta opp vanskelige ting.
Luen foran fjeset (fra det kommende albumet) er en slik sang. «Barn som løper rundt og setter spor / med lykkelige skritt her de bor / korfor må de dra et annet sted? / Vi må heller gi de kjærlighet» går teksten.
– Jeg har tenkt mye på asylbarn; jeg kjenner at det berører meg veldig. Barn er barn, de er der de er. Da jeg skrev den, fant jeg ikke helt formen før jeg adresserte den til min egen datter på ni år. Det er så avsindig, at noen i klassen hennes kunne fått beskjed om å reise ut av landet igjen.
Hemmeligheter i skogen
Christine Sandtorv er nettopp fylt 40, og vokste opp med mye fritid og nesten ingen skjermer.
– Som mor er jeg litt bevisst på å gi barna mine noe av det samme. Vi har hytte på en liten øy i Austevoll, og bruker mye tid på å være der; uten at vi legger så mye planer. Jeg synes at det virkelig er viktig å ta det litt ned.
– Men bevares, jeg trives godt i Sandviken også, legger hun til.
– Vi har bodd der i ti år, og jeg elsker smauene, de fine folkene og området. Jeg er med i en venninneklubb som går Stoltzen ukentlig. Vi kaller det for «kånetrim».
– Mottoet vårt er at det som blir sagt i skogen, blir i skogen.
– Har dere hemmeligheter?
– Ja, mottoet vårt er at det som blir sagt i skogen, blir i skogen. Der får vi luftet litt ut om mann og barn og slike ting. For min egen del er det klart at jeg bare er med på de turene for å få inspirasjon til nye sanger.
Christine Sandtorvs nye album i Stjerneteller-serien heter Klokvarm, og slippes i dag, 30. september. På søndag (2. oktober) kl. 14.00 blir det releasekonsert for hele familien på USF Røkeriet.
PLATEANMELDELSE:
En fremtidig barneklassiker
Christine Sandtorvs Stjerneteller-prosjekt fikk en velfortjent hit med trøstevisen Blåse på.
Du skal ikke ha vært lenge i barnehagen eller ammetåken før både den og flere andre av sangene hennes, som den lavmælte godnattsangen Godnatt, bråkete Kaos eller den nydelige akustiske gitarballaden Stjerneteller, har nådd dine øreganger. Dette er fremtidens klassiske barnesanger, så regn deg som heldig som kan høre dem allerede nå.
Det samme gjelder hennes ferske album Klokvarm, som er det fjerde i Stjerneteller-serien. Pappa danser disko er allerede pÃ¥ vei opp som en ny barnehagehit, og flere ligger nok klar i startgropen (Halen mellom beina, Prikkedøden – og innertieren Alle trenger nÃ¥kken).
Det er i det hele tatt vanskelig å finne noe å mislike med disse sangene. Jeg tror ikke jeg vil si så mye mer, dette er sanger som du og dine små fortjener å oppdage på egenhånd, enten på vei til og fra barnehagen eller i kosekroken før leggetid.
Den tidligere Ephemera-vokalistens stemme er ellers like nydelig som alltid, medmusikerne er fra øverste skuffe, arrangementene spenstige nok til at hele familien finner noe Ã¥ like – og ikke minst: samtlige tekster er bÃ¥de allsangvennlige og klokvarme.
