nickcave1
Nick Cave (pressefoto)

Mørkets hjerte

Del artikkelen i Sosial medier

PÅ ØRET: Jeg har alltid likt Nick Caves sanger, men de har hele tiden føltes som iscenesettelser, at han på en måte spiller en rolle som en slags vennlig mørkemann. Slik er det ikke lenger, kan ikke være lenger.

2016-skeleton-tree
Nick Cave & The Bad Seeds – Skeleton Tree (CD)

Etter at hans 15 år gamle sønn falt utfor en klippe ved Brighton og døde, har livet ikke lenger vært det samme for Nick Cave.

Du ser det på ansiktet hans i videoen til den gripende I Need You, og du hører det med hans egne ord i traileren til den nye filmen One More Time with Feeling – der han, flankert av Warren Ellis’ skjærende fiolintoner, snakker om hva som skjer når en hendelse inntreffer «that is so catastrophic that you just change».

Det åpner mørkt og dvelende med singelen Jesus Alone, der han tar oss rett inn i dramaet: «You fell from the sky / Crash landed in a field». Han fortsetter med Rings of Saturn, med en ugjennomtrengelig tekst og et repeterende call and response-tema, der han, som en svartkledd predikant, får bekreftet ordene med et o-o-o.

Girl in Amber er muligens slik han ser på solokarrieren så langt (han synger om en sang som har «spunnet» siden 1984, året han ga ut sin første soloplate): «And if you want to leave / don’t breathe a word / And let the world turn».

Etter at hans 15 år gamle sønn falt utfor en klippe ved Brighton og døde, har livet ikke lenger vært det samme for Nick Cave.

Albumet har også noen lysere øyeblikk. Et av disse er den vakre Distant Sky, som er en duett med den danske sopranen Else Torp (selv om teksten, på sedvanlig Cave-vis, er noe tvetydig: «Let us go now, my only companion / Set out for the distant skies»), og det håpefulle tittelsporet helt til slutt («and it’s alright now» går refrenget).

To referansepunkter til dette mørke mesterverket (ja, terningen over er fortjent) kan være Lou Reeds bleke mesterverk Berlin og Johnny Cash’ tolkning av Trent Reznors Hurt, to andre Mahlers sangsyklus Kindertotenlieder og Dvoraks korverk Stabat Mater. Men der historien har lagt et mildt slør over disse, så er Nick Caves nye album nåtid.

Kan vi føle for mye?

Våre favorittartister er som en del av en utvidet familie, noe som er blitt ekstra tydelig det siste året, med tapet av Lemmy, Bowie, Prince og en rekke andre.

Jeg vet ikke om dette er et sykdomstegn i tiden; at vi bryr oss om mennesker vi ikke står i personlig relasjon til, og sørger når de dør. Egentlig er det vel det motsatte. Kan vi føle for mye?

Etter mitt syn er kunstverk temmelig verdiløse om de ikke nettopp får oss til å føle noe; henter oss ut fra det mekaniske og trivielle. Det kan være en enkel poplåt som løfter dagen, det kan være et fotografi eller en tekst som får oss til å tenke over noe, eller det kan være musikk som snakker i forlengelsen av ordene; som bekrefter John Donnes ord om at ingen mennesker er en øy, og, som her, når helt inn til det innerste kammeret i mørkets hjerte.

Del artikkelen i Sosial medier

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this