SnapDrive karriere toppbanner

På tampen: Økonomi og moralfilosofi

Ta den økonomiske verktøykassen med ut i den komplekse verden. Og gå heller på trynet i tåken enn å la være å prøve.

Av Thorstein Selvik

Det foregår en revisjon av økonomifaget, leser jeg i NHHs imponerende skoleavis, K7 Bulletin (oftest benevnt «Bulle»), hvor jeg selv var journalist for noen flyktige somre siden, ok, la gå da, mange somre siden.

Økonomi er nemlig en samfunnsvitenskap; dør menneskene, dør økonomien. 

Jeg leser om lederskribent Martin Sandbu i Financial Times. Han har grunnutdanningen fra Oxford og doktorgraden fra Harvard, og skriver avisledere om samfunnsøkonomi. Sandbu har forsket mye på temaer fra filosofi og økonomi, et ytterst interessant og viktig skjæringspunkt mellom to essensielle, men temmelig forskjellige vitenskaper.

Han har også utgitt boken «Just Business: Arguments In Business Ethics». Sandbu har uttalt seg kritisk om den nytteorienterte grunnmuren økonomisk tenkning ofte baserer seg på, og han mener – fremdeles ifølge Bulle – at bevissthet rundt økonomifagets moralske utgangspunkt skaper bedre økonomer (ref. for eksempel debatten rundt Oljefondets etiske råd, som man vil legge ned).

Økonomifaget hadde sin spede barndom i moralfilosofien, men det moralske grunnlaget har av ulike grunner blitt underfokusert i forhold til utviklingen av (mer eller mindre) robuste, matematiske modeller. Økonomene tok til å beundre naturvitenskapen, og ville så veldig gjerne være flinke i matte, bygge flotte resonnementer, modeller og strukturer, og være like respekterte som de store gutta i fysikk og biologi.

Men dermed glemte man litt hvor man kom fra, og hva som var poenget med fordelingen av knappe ressurser (selve definisjonen av begrepet økonomi). Økonomi er nemlig en samfunnsvitenskap; dør menneskene, dør økonomien. Selv om den (økonomilæren, altså) så veldig gjerne vil være naturvitenskapelig og stabil som Dovre, og ikke vaklevoren og usikker som en islandsk geysir.

«Hvis man ikke vet at man egentlig bedriver moralfilosofi, vil man derfor neppe gjøre det på en god måte. Jeg har alltid studert økonomi og filosofi, og på Oxford kan man for eksempel ikke studere økonomi alene. Jeg tror du blir en bedre økonom av å studere økonomi – og en bedre moralfilosof av å studere økonomi», sier Sandbu til Bulle. Spennende, sier jeg. Dette har jeg selv grublet over siden gymnaset.

Emmanuel Kant: ja! Milton Friedman (en knallhard jævel): nei! John Kenneth Galbraith (en mykere økonom): kanskje!

Min mest filosofiske tilstand nådde jeg i den bråmodne alder av atten. Da lå jeg på sengen på mitt hellige gutterom og hørte på Dylans Planet Waves, mens jeg så på skyene og tenkte de virkelig store tankene om både filosofi og økonomi. Emmanuel Kant: ja! Milton Friedman (en knallhard jævel): nei! John Kenneth Galbraith (en mykere økonom): kanskje!

Og Sandbu etterlyser en bredere økonomiutdanning enn det som tilbys på NHH og andre tilsvarende institusjoner i dag. «Økonomistudenter burde i hvert tilbys et kurs i økonomisk idehistorie og også i relevante filosofiemner. Ved å studere både økonomi og filosofi får man et bedre innblikk i hva som kan gå galt i økonomiske resonnementer, og samtidig blir ens egne økonomiske resonnementer bedre», sier han til avisen.

Samtidig mener han der er mye lettvint og usaklig kritikk av økonomifaget. Hvis man selv ikke behersker faget, skjønner de matematiske modellene og analysene – hvordan kan man da kritisere? Man MÅ ha de økonomiske fagkunnskapene i orden, og så bruke filosofien til å få overblikk. «Man skal kunne mye økonomi for å vite hvor det går galt og hva som fungerer», sier Sandbu.

Et morsomt og beslektet poeng fortalte professor Thore Johnsen meg nylig da vi hang i sikkerhetskøen på Flesland: Det er blitt så populært med adferdsøkonomi, uten matte og stringente modeller; mer psykologi og sosiologi enn hard finans, som en reaksjon på alle tabbene før, under og etter finans- og gjeldskrisen i den vestlige verden.

Toppsjefen i regnskaps- og konsulentgiganten PwC var på NHH og talte – blant annet om dette. På spørsmålet om økonomifaget nå var blitt fylt opp av «mykere» tankegods, svarte han: «Ja, men det skader ikke å KUNNE noe også!» For eksempel er det fint å kommentere, beskrive og bejuble en computer. Skjønne hva den skal brukes til. Men man må også kunne konstruere den, programmere den og bruke den. Vi kan ikke alle bare være synsere.

Dersom det går galt, ser man kompleksiteten, hvordan alt vikler seg inn i hverandre. Man går på trynet, og det gjør vondt.

Samtidig vektlegger Sandbu at hvis man tror ting er klare, da har man antagelig ikke skjønt det. «To be deeply confused, is to be deeply informed» sier Greg Mankiw, professor i økonomi ved Harvard. Det operasjonelle er alltid en forenkling, og en forenkling som fungerer så lenge den fungerer.

La oss si at det er som å stå på vannski. Dersom det går galt, ser man kompleksiteten, hvordan alt vikler seg inn i hverandre. Man går på trynet, og det gjør vondt.

ANNONSE:
Livsstilsmessen bunnbanner

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this