– Noen ganger kan man nå lenger enn man kanskje tror. Jeg tror det er viktig å jage drømmen, sier Fredrik Haugen.
– Jeg har ikke sagt nei til noe eller noen og holder alle muligheter åpne, sier 25-åringen.
Om en måned er fotballsesongen over, og da faller avgjørelsen vedrørende midtbanestrategens fremtid. Han er tydelig på hvor fokuset ligger.
– Du kan jo kjenne litt på det, og kanskje være litt flau når du har tapt en fotballkamp og skal på butikken. Jeg hater å tape kamper, det er det verste jeg vet, men folk er stort sett greie. Hvis folk har slaktet meg, så er det i så fall bak ryggen på meg.
– Jeg tenker bare på å ta medalje med Brann nå, og så får vi ta resten etter sesongen. Det er viktig å fokusere på den jobben vi skal gjøre med Brann denne høsten. Støy nå i innspurten er ingen tjent med.
Det ligger en forventning, eller i hvert fall en forhåpning, i luften om at Softball skal få noe tilbake ettersom det var de som muliggjorde en overgang fra Løv-Ham til Brann. Haugen kjenner litt på det selv.
– Jeg er stolt over at supporterne ville kjøpe meg og ordne overgangen fra Løv-Ham til Brann. Den jobben de gjorde for å samle inn penger er helt fantastisk, og jeg har sagt at jeg har lyst å gi noe tilbake til dem. Det har vært målet.
– Når faller avgjørelsen?
– Vi har en dialog. Mer vil jeg ikke si. Så får vi bare se. Men nå fokuserer vi på fotball.
HVOR LANGT MAN KAN NÅ
– Da du signerte den siste kontrakten sa du at du hadde lyst å bygge opp igjen klubben. Føler du at du er med på det nå?
– Nedrykket var en nedtur, men så har vi løftet oss. Vi har fått vist hva som bor i oss, og vi har begynt å stabilisere oss i toppen. Jeg føler jeg har vært med på både nedturen og oppturen. Jeg har vært lojal mot klubben og det er jeg stolt av, sier Fredrik.
– Men hvor ligger drømmen?
– Drømmen er jo å se hvor langt man kan nå. Plutselig kan man nå lenger enn man kanskje tror. Men det er ingen nedtur for meg å være i Brann – det er stort det, men man må jage drømmene sine og se hvor langt man kan nå.
Han avviser at et fotballeventyr i et annet land er det eneste som betyr noe for ham.
– Noen tror jeg på død og liv må ut – slik er det ikke. Men som alle andre fotballspillere har jeg ambisjoner, og har lyst å se hvor langt jeg kan komme.
– Men spiller du her neste høst, så er ikke det nedtur?
– Nei, nei, absolutt ikke.
FIRE TIMER HVER DAG
Fredrik vokste opp på en fotballbane på Sikthaugen, et lite borettslag som ligger til venstre når du kjører ut av Løvstakktunnelen og kommer til den første rundkjøringen.
– Den gangen var det en grusbane der, nå er det vel en ballbinge. Der var jeg fire-fem timer hver dag, minnes Brann-spilleren, som gikk på Løvås barneskole og Lynghaug ungdomsskole.
– Jeg startet tidligere enn kompisene mine med organisert fotball, fordi min far var trener for noen gutter som var ett år eldre enn meg, og der fikk jeg være med.
Haugen gikk gradene i Løv-Ham, og debuterte for A-laget mot Sogndal i april 2009, han var ennå ikke 17 år. Året etter skrev han under for Brann, men fortsatte å spille for moderklubben ut sesongen. Brann-debuten kom som innbytter i åpningskampen mot Rosenborg i mars 2011. Tre måneder senere spilte han fra start mot Sogndal.
Mens Azar Karadas og Jonas Grønner er tydelige på at de er treningsprodukter, mener Fredrik at hans gjennombrudd i den røde trøyen skyldes en kombinasjon av trening og talent.
– Jeg tror det er todelt. Jeg kan ikke skylde på gener; min far var en «trøkkemidtstopper» som er mer lik Azar i spillestilen. Det kan likevel være at noe er medfødt, men jeg har trent veldig mye. Jeg har trent hardt for dette, understreker han.
Med fem mål fra sin midtbaneposisjon, og åtte målgivende pasninger – det siste sender ham til topps på assist-toppen sammen med Morten Gamst Pedersen – er det ingen tvil om hans verdi for klubben.
NØKKELPASNINGER
I følge statistikkbyrået whoscored.com er Haugen en av de som skaper flest målsjanser i Europa. I eliteserien er han i en egen klasse på å slå pasningene som gir lagkompisene gode muligheter til å score. Snittet på nøkkelpasninger per kamp ligger på 4,0, mens Aron Sigurdarson (2,7) og Morten Gamst Pedersen (2,5) følger nærmest.
Med fem mål fra sin midtbaneposisjon, og åtte målgivende pasninger – det siste sender ham til topps på assist-toppen sammen med Morten Gamst Pedersen – er det ingen tvil om hans verdi for klubben.
I Premier League topper Christian Eriksen med 3,1, etterfulgt av Mesut Özil (3,0) og Kevin de Bruyne (2,9). På sitt beste denne sesongen har ikke Haugen vært helt ulik Eriksen.
– Eriksen er en veldig god spiller. En klassespiller, så det er jo kjekt å bli nevnt i samme setning som ham. Men opp gjennom ungdomsårene har det for meg vært Xavi, Iniesta og de gutta der. Jeg har alltid vært stor Barcelona-fan.
– Ellers er jo Özil en bra spiller med et godt blikk og god fot. Han har kanskje ikke vært så god i det siste, men han er utvilsomt en spiller jeg ser opp til, en å strekke seg etter.
– Har du trent mer etter at Lars Arne Nilsen tok over som trener?
– Lars Arne vet hva jeg er god på og han lot meg være meg selv, samtidig som jeg måtte gjøre den tøffe jobben. Jeg vil ikke si at jeg har trent mer etter at han kom – jeg vet at folk tror det, jeg har hørt det før – men Lars Arne klarte å se hva som er mine styrker, og jeg får lov å spille på det, samtidig som jeg er blitt flinkere til å gjøre den grove jobben.
– Men jeg ser en som orker litt mer?
– Ja, det har jeg som sagt hørt andre si også, men det henger litt sammen med hvilken rolle man har i laget og og hvordan laget henger sammen, så jeg tror ikke jeg er så mye bedre trent. Jeg har jobbet med den mentale biten også, for å gjøre drittjobben.
– Hjelper det at Sivert Heltne Nilsen ligger foran forsvarsrekken som en femte forsvarer?
– Formasjonen er veldig viktig. Nå er vi tre spillere inne sentralt; vi vinner en del baller på midten, og det er ikke så stor strekk i laget som jeg har opplevd at det har vært tidligere. Noen ganger har jeg følt at jeg har løpt forgjeves.
– Hva har Nilsen betydd?
– Han har satt et grunnspill som vi er trygge på, og så er han en veldig god motivator. Flink å se hva de forskjellige spillerne er gode på. Jeg tror det har vært en god match mellom ham og den spillerstallen vi har.
INGEN MOTELØVE
– Det sies at du er opptatt av klær og mote?
– Nei, er jeg det? Ikke noe mer enn vanlig, jeg liker jo å ta meg bra ut, men at jeg er en moteløve skal jeg ikke skryte på meg!
– Jeg har vært her i syv år nå og har et avslappet forhold til børsen, jeg vet selv om jeg har spilt bra eller ikke.
– Det var en som sa til oss at du er opptatt av biler?
– Javel? Altså, jeg vil ikke påstå at jeg har peiling på biler. Men litt interessert er jeg vel.
– Hva slags bil har du?
Han smiler først og ler.
– Jeg har en Mercedes C-klasse Coupe.
– Hvorfor?
– Jeg synes det er kult med biler. De gir meg en god følelse. Jeg har hatt Audi før. Men som sagt; jeg har ikke veldig peiling.
– Hvordan er det å gå på butikken når dere har gått på en smell? Får du kommentarer?
– Ja, men folk er stort bare hyggelig. Det er ikke så mange som tør å melde negative ting. Du kan jo kjenne litt på det, og kanskje være litt flau når du har tapt en fotballkamp og skal på butikken. Jeg hater å tape kamper, det er det verste jeg vet, men folk er stort sett greie. Hvis folk har slaktet meg, så er det i så fall bak ryggen på meg, sier han og ler.
– Hvor mye tid bruker du og spillerne på å lese spillerbørsen til BT og BA?
– Jeg har vært her i syv år nå og har et avslappet forhold til børsen, jeg vet selv om jeg har spilt bra eller ikke. Men jeg leser jo nettaviser som andre, og man får det med seg. Det går inn og ut igjen, det hender jeg er uenig, men jeg vet jo dette selv. Jeg er min største kritiker.
BESTE BRANN-MINNE
– Det var et håp om gull – nå handler det om medaljer?
– Ja, Rosenborg har jo vært gull-favoritt hele tiden. Men vi lå foran dem en periode i vår, og da hadde det vært litt defensivt å gå ut og si at vi ikke hadde sjans. Derfor sa vi at vi kunne ta seriegull. Slik sesongen har utviklet seg, er det en åpen og tøff kamp om medaljeplassene bak Rosenborg.
– Hvilken medalje er realistisk?
– Før tapene for Kristiansund og Molde mente jeg det var realistisk å gå for sølv. Når vi så tapte begge de kampene, er det fremdeles mulig, men da må vi begynne å plukke poeng. Det må uansett være et mål å ta medalje. Klarer vi medalje for andre år på rad, synes jeg det må være godkjent når vi vet hvor vi var for bare to år siden.
– Hvilket Brann-minne sitter sterkest i nå?
– Da jeg scoret 2-1-målet mot Start i fjor og så ballen suse opp i vinkelen, føltes det godt. Da hadde vi samme poengsum som Odd på bronse før siste kamp, men vi hadde bedre målforskjell. Da Odd i tillegg tapte siste kamp, mens vi vant, var sølvet i boks.
– Jeg har fått lov å avgjøre i noen kamper, men da det endte med sølv i fjor, var det ekstra deilig.
Intervjuet er gjort før Rosenborg-kampen. Branns siste kamper i årets eliteserie spilles slik: Haugesund (b), Lillestrøm (h), Strømsgodset (b) og Tromsø (h).
