Huseklepp
TIL KAMP MOT NEDRYKK: – Jeg gjør det jeg kan for å bidra til at vi står i divisjonen. Jeg vil spille her neste år; jeg ønsker ikke å avslutte slik med å ha vært skadet i hele høst. Og så har jeg ikke lyst til å tape en kvalik igjen, sier Erik Huseklepp. (Foto: Ove Landro)

Under hele oppveksten fikk Huseklepp høre at han ikke var god nok på fotballbanen

Del artikkelen i Sosial medier

– Jeg har i store deler av livet mitt som fotballspiller følt at jeg måtte bevise at jeg var god nok, sier Erik Huseklepp. Nå kjemper han for å forlenge karrieren i 1. divisjon med Åsane.

De fleste som vil spille fotball, melder seg inn i en klubb samtidig som de begynner på skolen.
– Jeg klarte ikke å vente, og begynte mens jeg ennå gikk i barnehagen. Jeg spilte med ett år eldre gutter i Fyllingen. Men da jeg begynte på skolen hadde vi et eget lag i Gneist, så da spilte jeg der sammen med kompisene, forteller Erik Huseklepp.

Han er sønn av Brann-legenden Ingvald Huseklepp, og vokste opp på Sandsli. Da laget i Gneist gikk i oppløsning etter kort tid, skiftet Erik klubb og ble Bjarg-spiller som 8-åring.

HISTORIEN OM SEG SELV

– Historien jeg har hørt om meg selv er at jeg ikke var god som liten, og så plutselig ble jeg god da jeg ble eldre, men det stemmer ikke. Jeg elsket fotball og var god fra jeg var seks år.

[PostBlock id=210]

Historien vil også ha det til at jeg hadde noen tøffe år fra jeg var 13 til 15. Det stemmer ikke helt det heller. Men det var ikke mange som trodde at jeg kom til å lykkes, og det skyldes at jeg kom sent i puberteten. Jeg gikk fra å være en av de raskeste på banen til å se at alle vokste fra meg og ble tyve centimeter høyere enn meg. Selv stod jeg på stedet hvil i flere år.

– Hvordan opplevde du det?

– Jeg merket det jo selv, jeg så at alle ble større og sterkere. Da jeg begynte på videregående var jeg 1.60 høy, og da jeg gikk ut var jeg 1.85. Nå er jeg 1.87, så jeg vokste enda litt til da jeg var ferdig med videregående.

– Jeg husker siste sesongen i Bjarg som litt vanskelig, for jeg fikk høre fra trenerne at jeg ikke var så god lenger. Men jeg scoret fjorten mål i løpet av vårsesongen som siste års guttespiller. Da vi skulle til Norway Cup var det lov å ha med to-tre eldre spillere, og plutselig var jeg ikke med på laget i Oslo.

– Hvordan reagerte du?

– Da jeg startet på Stadion med 12.000 på tribunen og scoret på første berøring, så eksploderte det i hodet mitt.

– Jeg bestemte meg for å bytte lag. Og Tom Mangersnes, treneren til Fyllingens beste guttelag ville ha meg, men spillergruppen sa nei, fordi de hadde fått så mange spillere uten i fra allerede, så de ville heller at en fra klubbens andrelag skulle få sjansen.

– Dette var jo i en periode der jeg fikk følelsen av at ingen andre mente jeg var god nok, så det er klart at det betydde en del for meg at Tom så meg. Men så ble det ingen overgang til Fyllingen, så da fullførte jeg serien i Bjarg. Da var disse eldre Norway Cup-forsterkningene borte, så jeg fikk spille igjen, og scoret fjorten mål til. Så da var jeg oppi 28 mål på en sesong, forteller Huseklepp.

VRAKET I FYLLINGEN

Året etter gikk han til Fyllingen. Han var første års junior, og var innstilt på at han skulle spille for andrelaget i 2. divisjon. Fremdeles var de andre fysisk større og sterkere, og teknikeren var komfortabel med å spille på det nestbeste laget.

– Men vi fullførte sesongen uten fast trener. Det var noen innom, men vi ble egentlig ikke fulgt opp. Likevel holdt vi på å rykke opp til 1. divisjon. Det var bare en formalitet som gjorde at vi ikke gjorde det. Vi hadde brukt en spiller som vi ikke hadde lov å bruke, så da vi måtte spille en avgjørende kamp om igjen, tapte vi.

– Vurderte du å slutte med fotball?

– Nei, jeg godtok at jeg var mindre enn de andre og trivdes godt i Fyllingen, og dessuten tvilte jeg aldri på meg selv. Jeg så på min far og visste at han var 1.86, og var trygg på at jeg skulle bli like høy, og mente at når fysikken var på plass så ville jeg bli like god som jeg var da jeg var liten. Det var sånn jeg tenkte.

– Hva skjedde etter det først året på Fyllingens andrelag?

– Da ble jeg vraket på på juniorlaget til Fyllingen. Men heldigvis kom jeg i kontakt med Stein Arve Lone, som har betydd enormt mye for min karriere. Jeg hadde ham som trener på fotballakademiet på Fyllingsdalen videregående. Han så noe i meg.

– Hva skjedde?

– Jeg er et følelsesmenneske. Dette er kanskje både en svakhet og en styrke; jeg ble jo utrolig skuffet den kvelden jeg ble vraket. Neste morgen forventet foreldrene mine å treffe en gutt som var langt nede, men da hadde jeg allerede snudd og jeg bestemte meg for å vise alle at de tok feil.

SIGNERTE FOR BRANN

Huseklepp var blitt 17, og Lone tok kontakt med Vadmyra hvor han mente at unggutten passet inn. Gunnar Eiken ble Huseklepps nye trener.

– Han var også viktig for meg, og det er også vennene jeg fikk fra den tiden i Vadmyra som jeg fortsatt har kontakt med og som er mine beste venner i dag. I Vadmyra begynte jeg å vokse igjen, og som andre års junior spilte jeg på elitelaget. Som siste års junior følte jeg at jeg var tilbake der jeg var før tenårene. Fysikken hadde bare ikke vært på min side.

– Selv om jeg og Mons Ivar var uenige om ting, har jeg alltid hatt et godt forhold til ham. Han er en ærlig og tydelig kar, og samtidig omgjengelig og sympatisk. Men jeg mente jo at jeg fortjente å spille mer.

Han skulle omsider vende tilbake til Fyllingen etter at Stein Arve Lone ble assistent-trener for de blå-gule.
– Jan Henrik Børslid var både spiller og daglig leder, og Stein Arve ba om å få se meg i en kamp. A-laget til Vadmyra spilte NM-kamp mot Stord, jeg gjorde det bra, og Fyllingen hentet meg mens jeg ennå var siste års junior. Halvannet år senere signerte jeg for Brann. Jeg hadde allerede hospitert der, og var mer enn klar for en overgang.

– Det var Mons Ivar Mjelde som trumfet gjennom dette. Slik jeg har forstått det var det andre som var skeptisk, og noen mente de hadde andre alternativer på kant som var bedre enn meg.

– Da jeg startet på Stadion med 12.000 på tribunen og scoret på første berøring, så eksploderte det i hodet mitt, og den feiringen er vel noe av det rareste jeg har gjort noensinne. Det var fantastisk. Jeg har alltid vært ærlig, og kanskje litt naiv, og sagt høyt at jeg skulle bli fotballspiller, også som liten, og da husker jeg at mange lo av meg. Jeg var aldri på noe kretslag, og kom ikke på landslaget før jeg debuterte på U21. Så det var mange følelser som skulle ut på en og samme tid da jeg scoret det målet.

LITE SPILLETID

– Men du slet i perioder med spilletid i Brann også?

– Ja, det har vært en gjenganger i min karriere. For meg virker det som om det alltid har vært mye fokus på det man ikke er så god på. I stedet for å dyrke de beste ferdighetene til en spiller, så skal man fokusere på det man ikke er så god til. Jeg mener det er et problem i fotball generelt.

Petter Vaagan Moen ble kjøpt for ti millioner, og gutten fra Hamar fikk tillit på venstresiden. På høyresiden var det Charlie Miller som regjerte. Huseklepp fikk ikke innpass. Da 2006-sesongen startet var han heller ikke i sin beste form. Først etter sesongen fikk Sandsli-gutten spilletid, da Brann skulle spille i Royal League.

– Selv om jeg og Mons Ivar var uenige om ting, har jeg alltid hatt et godt forhold til ham. Han er en ærlig og tydelig kar, og samtidig omgjengelig og sympatisk. Men jeg mente jo at jeg fortjente å spille mer.

– Stemningen på Stadion var elektrisk gjennom hele gullsesongen. Vi hadde en stor trygghet i gruppen; selv om vi lå under, så var vi sikre på at vi ville snu det. Det var noe rosenborgsk over oss.

Huseklepp ble toppscorer for Brann i Royal League, og ting så bra ut igjen foran 2007-sesongen. Men så hentet klubben Jan Gunnar Solli.
– Jeg spilte første seriekamp og hadde en målgivende til Torstein Helstad og vi vant 1-0, men så bar det ut av laget igjen til neste kamp.
Han hadde fire starter og 22 innhopp, og endte opp med flest målpoeng det året. I den siste hjemmekampen mot Viking hadde han tre målgivende til Helstad.

– Selv om jeg var misfornøyd med spilletiden, var det selvsagt et fantastisk år i Brann, og stemningen på Stadion var elektrisk gjennom hele gullsesongen. Vi hadde en stor trygghet i gruppen; selv om vi lå under, så var vi sikre på at vi ville snu det. Det var noe rosenborgsk over oss. Så det var en trygghet Brann hadde, og som de vel ikke har hatt siden, sier 34-åringen.

HERJET MED DEPORTIVA

På høsten fant Mons på ny ut at Huseklepp skulle brukes i Europa, så angriperen startet borte mot Brugge og hjemme mot Deportivo de La Coruna. Sandsligutten herjet med Deportiva-forsvaret, som til slutt ble så frustrerte at da de ikke klarte å stoppe ham på lovlig vis, tok tak i drakten og holdt ham fysisk igjen.

– Oppgjøret mot Deportiva var kanskje en av mine beste kamper. Men det ergrer meg fortsatt at jeg ikke scoret i den kampen. Jeg hadde nok av sjanser, stolpeskudd, blant annet, men det er en kamp jeg aldri glemmer.

Erik Huseklepp
HØSTEN 2016: Brann vinner 2-1 over Sarpsborg 08 på Stadion foran 17686 tilskuere og tar sølv. Erik Huseklepp blir kåret til banens beste spiller. Da han blir trampeklappet av banen tyve minutter før slutt, er det allerede avgjort at han skal forlate klubben. (Foto: Tor Høvik, Bergens Tidende)

Steinar Nilsen tok over som trener etter 2008-sesongen. Harald Aabrekk var assistenttrener.

– Jeg husker jeg jobbet med Harald i hele desember, vi sto til og med og terpet på avslutninger på julaften. Harald er veldig flink på en-til-en-trening. Jeg hadde utrolig nytte av den tiden vi hadde sammen der på feltet.

Før sesongen følte Huseklepp på skepsisen til ham som spiss. Da 2009-sesongen var over sto han oppført med 15 mål og 13 målgivende.

– Men jeg scoret ikke mål før i den syvende kampen. Steinar var en tøffing og han var ikke redd for å ta upopulære avgjørelser. Jeg husker at vi tapte stort i første kampen mot Sandefjord; da tok han meg ut etter 60 minutter fordi han ikke var fornøyd med kroppsspråket mitt. Men jeg spilte neste kamp; han ville bare gi meg klar beskjed om hva han mente om kroppsspråket. Så han var tydelig og direkte, men jeg fikk tillit og da løsnet det skikkelig.

GJENNOMBRUDD FOR NORGE

– Brann har gitt meg enormt mye; jeg elsker klubben og det kommer jeg alltid til å gjøre.

I sesongen som fulgte scoret Huseklepp ti mål og noterte ti målgivende. Han fikk samtidig gjennombrudd på landslaget etter to scoringer mot Frankrike og et mot Portugal og Irland.

– Drillo var tilbake, og han var en utrolig fin trener. Det er velkjent at han er opptatt av defensiv organisering, men i 4-5-1-systemet hans fikk jeg lov til å fly litt mer enn de andre og skape trøbbel for motstanderen, og så skulle de andre gjøre jobben for meg til jeg var tilbake i leddet.

– Han ønsket å bruke min kreativitet i det offensive spillet, og jeg hadde en lignende frihet under Steinar Nilsen og Rune Skarsfjord, og jeg mener at jeg og andre spillere som meg trenger en slik frihet for å yte det beste for laget. Setter du slike spillere inn i et system og krever at han kun skal gjøre det som står på tavlen, da får du ikke maksimalt ut av slike spillertyper. Det betyr ikke at jeg ikke måtte hjem igjen, men når du har jaget fremover, så trenger du noe mer tid på å komme tilbake i leddet.

– Kan vi trekke paralleller til lignende spillere på Brann i dag?

– Ja, Gilbert Koomson. Det han viste i vinter var enormt. Men så føler jeg at han ikke har klart å følge det opp i sesongen. Han hadde en god vårsesong, men han har ikke vært så god i høst som jeg tror han har potensiale til. Etter min mening trenger han litt mer frihet. Som sagt: Det var jo ikke slik under Drillo at jeg bare kunne slappe av og ikke jobbe hjem igjen, jeg skjønner jo også at man forsvarer seg som et lag i moderne fotball.

– Samtidig er det vanskelig å kritisere Brann-trener Lars Arne Nilsen, for han har bygget et system som har løftet Brann fra Obosligaen, gitt klubben sølv, og nå blir det en ny medalje i år. Så det er ingen tvil om at han har gjort en kjempejobb. Og det er resultatene som teller til syvende og sist, så du kan ikke ta ham på jobben han gjør og resultatene han har skapt. Men det må være lov å påpeke at man er uenig i noen valg og hvordan noen spillere benyttes.

EN AV DEM SOM SVIKTET

– Nå jobber du for Bergens Tidende og TV2 som ekspert, og har som jobb å analysere?

– Ja, og det er litt spesielt, jeg synes jo selv at jeg klarer å være ærlig, og jeg dømmer det jeg ser og skryter når det er fortjent. Jeg prøver å gå til jobben uten fordommer.

Suksessen på Brann og landslaget brakte Huseklepp til italiensk fotball og Bari, hvor han fikk fjorten kamper og scoret to mål. Senere ble det Portsmouth og Birmingham, før han returnerte til Brann i 2012. Han nådde ikke opp til tidligere nivå, men ble nummer fire i Norge på antall målpoeng i 2013. Så kom 2014, som endte med nedrykk.

– Da var jeg en av de som sviktet mest og slet med uttelling på sjansene, sier Huseklepp, som ble intervjuet med blanke øyne på TV 2 da nedrykket var et faktum og skuten sank med måpende supportere på tribunen.

­ – Det er min verste opplevelse på fotballbanen. Det var mye som gikk galt. Vi hadde mange gode kamper på våren, men tapte, og det er ofte slik i fotball når du kommer inn i en dårlig steam. Hadde Rikard Norling fått suksess i starten så tror jeg han hadde lykkes.

SPILLER FOR Å OVERLEVE

Høsten 2016: Brann vinner 2-1 over Sarpsborg 08 på Stadion foran 17686 tilskuere og tar sølv. Erik Huseklepp blir kåret til banens beste spiller. Da han blir trampeklappet av banen tyve minutter før slutt, er det allerede avgjort at han skal forlate klubben.

Huseklepp dro til Haugesund, men returnerte etter kort tid til Bergen av familiære årsaker og signerte for Åsane. Han har vært skadet i hele høst, og sliter fortsatt med en skade mens klubben kjemper for å overleve i 1. divisjon. Når dette skrives gjør Åsane seg klar til play off-kamp borte mot KFUM Oslo, før lagene møtes igjen hjemme på Myrdal søndag 25. november.

– Vi må ta denne muligheten og angripe de kampene, men er vi ikke skjerpet så rykker vi ned, sier Huseklepp, som er på utgående kontrakt.

– Jeg gjør det jeg kan for å bidra til at vi står i divisjonen. Jeg vil spille her neste år; jeg ønsker ikke å avslutte slik med å ha vært skadet i hele høst. Og så har jeg ikke lyst til å tape en kvalik igjen.

Han har ikke helt klart å riste av seg nedrykket med rødtrøyene ennå.
– Brann har gitt meg enormt mye; jeg elsker klubben og det kommer jeg alltid til å gjøre.

HUSEKLEPP ARENA

For kort tid siden åpnet han Huseklepp Arena i Åsane.

– Huseklepp Arena er et tilbud til alle der man kan komme og spille fotball innendørs, og vi som bor her vet jo at været kan være skiftende. Det er ikke bare gøy og lærerik trening, men det er også bra for fysikken; med vegger rundt hele banen går ballen aldri ut av spill, du får ikke fred, sier han.

– Jeg er med på dette fordi jeg elsker fotball, og jeg synes man trenger et slikt tilbud i Bergen, det fins allerede i Oslo og Trondheim. Dette er noe jeg mener det er behov for her i byen, og som jeg brenner for. Folk må gjerne dra på Flip Zone, men vi håper at dette tilbudet kan bli litt av det samme, bare med fokus på å ha det gøy med fotball, sier Erik Huseklepp.

På søndag vant Åsane 2-1 mot KFUM Oslo på deres hjemmebane. Først på søndag – etter at de har møtt KFUM Oslo på Myrdal – vet vi om de beholder plassen, eller må ta den tunge veien ned en divisjon.

Del artikkelen i Sosial medier

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this