For Remi André Taule (44) er Brann blodig alvor. Så fikk han hjerteinfarkt. Når Brann møter Sarpsborg hjemme i morgen er Taule tilbake.
Remi André Taule var på påskeferie på Voss da han våknet av smerter i brystet. Bare timer senere ble han operert for hjerteinfarkt på Haukeland sykehus, og flere ukers sykemelding fulgte. Under 16. mai-kampen på Stadion gjør han comeback som speaker.
Nå hyller han helsevesenet, oppfordrer alle til å sjekke seg hos legen og lover å leve et mer aktivt liv i fortsettelsen.
VOKSTE OPP I ALVER
Taule bodde på Melkeplassen til han var fire år. Da flyttet familien til Alvermarken i Nordhordland. Faren er fra Radøy, og moren er fra Alverstraumen.
– Jeg bodde der ute til jeg var tyve, og så flyttet jeg til byen, og her har jeg bodd siden; litt i Fløenbakken, senere ble det Landås, Kalfaret og de siste årene har det vært Åsane.
Han har samboer og tre barn, to av de er hans egne. Familien bor på Flaktveit. Barna hans spiller fotball i Hovding, mens bonus-sønnen spiller på Flaktveit. Taules egen fotball-karriere stoppet tidlig, noe som skyldes en 16. mai-kamp på Stadion.
– Jeg var første års junior og skulle spille kamp for NBK på 16. mai. Da sa jeg til treneren at jeg ikke kunne spille fordi jeg skulle på Stadion, slik jeg alltid skulle. Da sa treneren at han kom til å sette meg ut av laget. Jeg dro på Stadion, ble satt ut av laget og sluttet en måned senere.
NIX RAKETTOS
– Første gang jeg var på Stadion var sammen med min far i 1986, og vi var nede i 2. divisjon som det het da. Senere ble det alene eller med min onkel. Jeg tok ferge fra Knarvik til Steinestø. Buss til Stadion.
– Satt jeg på med noen var det med min onkel og fetter. Senere dro vi sammen en hel gjeng. Før i tiden møtte vi opp flere timer før kamp, og speaker Terje Bøe kom alltid ut og hilste på oss. Så det å dra på Stadion den gangen, for oss, var nesten et dagsprosjekt. Nordhordlandsbroen kom først i 1994.
– Hvordan husker du Terje Bøe?
– Han er legendarisk. En stor inspirasjon.
– Husker du «Nix rakettos»-kommentaren?
– Ja, det var mot Sampdoria i 1989 og supporternes deres fyrte opp litt av hvert på tribunen. Du skal ikke se bort i fra at jeg drar den kommentaren en gang når anledningen byr seg, og da vil jeg selvsagt minne om hvem som sa det først. Nå var jeg sykemeldt da Vålerengen-supporterne fyrte opp bluss i april, men kanskje det kommer en ny sjanse.
– Hva var det med Brann siden du valgte dem foran ditt eget fotballag?
– Jeg tror det er opplevelsen av ha sitt eget lag i sin egen by. Jeg har all respekt for dem som er opptatt av et lag i England, og jeg jobber med Premier League i TV 2, så jeg skjønner fascinasjonen og jeg er veldig glad i den engelske ligaen.
– Akkurat nå må jeg holde litt igjen, men litt frem i tid skal jeg virkelig «gønne» på. Jeg syns jo det er litt pinlig å innrømme at jeg har fått et hjerteinfarkt i en alder av 43 år.
– Men med Brann handler det om at det er mitt lag, og min by, og på Stadion kan jeg gå amok av glede. Jeg holder med et lag i England, men det betyr lite sammenlignet med Brann. Sjelen min er her. Lidenskapen min vil alltid være her i Bergen. Når Brann skal møte Manchester United i Europaligaen på Stadion i gruppespillet, så skjønner jeg lite av at noen bergensere velger å stå i United-svingen, sier Taule.
FIKK JOBB I TV 2
Han var aktiv i Brann Supporter Team på 90- og 00-tallet, var arrangementssjef i Brann supporter-team, og konferansier både under cupfinale-showet på Rockefeller i 1999 og i Oslo Spektrum i 2004 og 2011.
Taule sto i mange år på Store Stå, og han har reist på utallige bortekamper.
[PostBlock id=301]
– Jeg reiste i den svarte og gule bortedrakten til Brann som de hadde ett år – jeg beholdt den drakten og fortsatte å reise på bortekamper i den også etter at Brann skiftet bortedrakt. Jeg husker ikke antall kamper, men i en periode må jeg ha dratt på rundt 25 bortekamper uten at Brann vant. Da jeg kom inn på bussen for å dra på nok en bortekamp – i den gule og svarte drakten – så ble jeg pepet på; de ville ikke ha meg med, sier han og smiler.
– De første årene gikk jeg på videregående, senere ble jeg student, og så jobbet jeg på bensinstasjon i en del år, og hadde nattevakt, så det lot seg fint kombinere med å dra på disse bortekampene med Brann.
– Så ble du voksen og fikk jobb i TV 2?
– Ja, den fikk jeg i juni i 1998. Da hadde jeg kommet inn på BI. Jeg tenkte at det var på tide å ta et valg for veien videre i livet, og ville jobbe med marked og salg. Samtidig var det slik at jeg på slutten av ungdomsskolen hadde vært på en arbeidsuke i TV-Bergen, så interessen for tv-mediet har alltid vært der.
– Jeg var fascinert av en som heter Normann Spurkeland som var veldig involvert i TV 2 i starten, og han kom ofte innom Shell-stasjonen hvor jeg jobbet. Jeg husker jeg stilte ham mange spørsmål, og var nysgjerrig. Jeg hadde også gått på en privat tv-skole i et halvt år. Det er begrenset hvor mye du lærer på så kort tid, men noe plukket jeg jo opp.
En dag fikk han et tips fra Mariann Fimreite Bø, som i dag er hans kollega; hun gikk halvåret før ham på denne tv-skolen. TV 2 trengte en time-vikar i regien, og Taule dro på intervju.
– TV 2 nølte litt med å gi meg jobben ettersom jeg fortalte at jeg hadde kommet inn på BI, men da sa jeg klart i fra: «Hør her, det er dette jeg vil, BI er en back up-plan; gi meg muligheten!» Og den muligheten fikk jeg. Så denne sommeren har jeg vært i TV 2 i 21 år. Når jeg nå er blitt 44, så snakker vi jo om nesten hele min yrkeskarriere, og TV 2 er blitt en viktig del av meg.
Taule har jobbet i regien, vært produksjonsmedarbeider på sporten, og planlegging- og logistikkansvarlig. Han jobbet med Davy Wathne i mange år.
– Det var en fantastisk erfaring. Davy lærte meg mye om språk, og etter å ha jobbet med ham har jeg også blitt opptatt av språk. Det var en fin skole. I 2006, da Kåre Valebrokk og TV 2 kjøpte norsk fotball for den berømte milliarden fikk jeg jobben som booking-ansvarlig for all norsk fotball. Det vil si at jeg booket studio, kommentatorer, hadde ansvaret for hvem som skulle være med i studio, og all logistikk rundt fotballsendingene.
Den jobben gled så over i arbeidet med Premier League, Europaligaen og landskamper, og dette jobber han fremdeles med.
– Så det er en administrativ jobb som jeg er veldig glad i, og som er med meg gjennom hele uken, selv om jeg har helgefri. TV 2-jobben er blitt en livsstil for meg, sier mannen, som nå har tittelen live-administrator.
11. SEPTEMBER 2001
Taule har altså jobbet bak kamera hele livet – med ett unntak: 11. september 2001.
– Jeg var 26 år i 2001 og hadde lenge spart penger til en treukers USA-ferie. Jeg dro med en eks-kjæreste, og vi ankom New York 4. september. Dagen før flyene kjørte inn i Twin Towers var vi der nede ved tårnene. Vi hadde vært i New York i en uke, bodde på YMCA, et billig hostel i 42. gate, og skulle reise videre til California 11. september, forteller han.
– Vi pakket mens vi hadde på en lokal tv-stasjon i bakgrunnen, da vi plutselig så det ene tårnet i full fyr. Jeg tok opp kamera og filmet mens det andre flyet traff, og på filmen hører du at vi gisper. Så blir det helt stille. De neste fem minuttene er det ingen av oss som prater.
Etter en stund bestemmer Taule seg for at de må komme seg til bussen så fort som mulig.
– Jeg må innrømme at nyhets-genet ennå ikke hadde slått inn oss meg. Jeg var vikar i regien, hadde vært i TV 2 i tre år, og tenkte ikke som en nyhetsjournalist. Det var et par kvartal til flybussen. Da vi kom til bussen sa sjåføren: «Everything is closed». Da husker jeg at en dame med tårer i øynene sa: «Det er flere fly i luften». Det var et «moment» for oss; da tenkte vi at Amerika var under angrep, og alvoret sank innover oss.
I minuttene som fulgte husker han at det var som i amerikanske filmer, med biler oppå fortauene, folk som samlet seg foran «tv-vinduer», folk som hørte på radioen for å få informasjon.
– Da slo tv-genet inn, jeg må ringe TV 2. «Hei, det er Remi. Jeg er i New York. Trenger dere noe hjelp?» Det ble mange rapporter utover dagen, og på kvelden ble jeg spurt om å gå live. Jeg hadde bare spraglete sommerskjorter, så jeg gikk for å kjøpe meg en svart t-skjorte. Etter hvert hadde de fått tak i Vebjørn Sand, og så kom omsider utenriksreporter Christine Korme, som hadde flydd til California, og kjørt bil derfra til New York.
DRAMATISK PÅSKE
Da muligheten bød seg til å bli speaker på Brann Stadion foran 2010-sesongen, så grep han den med begge hender.
– Jeg er inne i mitt tiende år nå, og jeg opplever det som en stor ære å få lov å være stemmen på Stadion.
At Taule nå skal få oppleve sin tiende 16. mai-kamp som speaker er ingen selvfølge. Etter flere dager i strålende solskinn på hytten på Voss i påsken, ble det plutselig dramatisk.
– Jeg reiste til Voss med barna fredagen før påske. Vi var hele helgen der oppe i strålende vær, satt på Slettafjellet sammen med noen venner og sto på ski og grillet og koste oss. Jeg fikk ingen forvarsel, sier han.
Tirsdag, to dager før skjærtorsdag, leverte han barna til eks-konen. De reiste videre til Filefjell, mens Taule og hans samboer gikk tur langs Vangen, før de handlet inn grillmat stil påsken.
– Så la vi oss. I firetiden på natten våknet jeg av et enormt trykk i brystet. Jeg kaldsvettet mens jeg gikk ut for å få litt luft. Så gikk jeg inn på toalettet og spydde. Da lettet trykket litt, og jeg tenkte at jeg kanskje var litt dårlig på grunn av kebaben jeg hadde spist på Vangen. Jeg la meg igjen, men smertene kom tilbake ganske kjapt. Da var samboeren allerede på beina igjen og sa: «Vi drar på legevakten», forteller han.
– Jeg protesterte først litt, og sa vi skulle vente. Men så kjente jeg det utover i armene også, og da bar det av gårde til legevakten hvor det ble tatt en EKG som viste at jeg hadde fått et hjerteinfarkt. Derfra gikk alt veldig raskt. Jeg ble fraktet i sykebil med blålys fra Voss til Haukeland sykehus. Der gikk de i gang umiddelbart, sier Taule, og viser oss et lite merke like over håndflaten, som ligner et myggstikk.
– Det er ikke til å forstå for meg. Her går de inn hovedpulsåren med et rør og åpner opp. De har lagt inn to stenter for å holde det trange partiet i blodkaret åpent. Det var hundre prosent tett. Det tok en times tid. Så kom legen og sa: «Du vet hvor mange bar det er i et dekk? 2.6. Nå brukte jeg 26 på deg». Og så følte jeg meg egentlig i god form og har gjort det siden.
[PostBlock id=346]
– Men det er klart, det var jo dramatisk, det kunne gått galt, og jeg er selvsagt veldig glad for at det ikke gjorde det. Konsekvensen er at jeg må gå på medisiner resten av livet, blodfortynnende blant annet. Og så må jeg legge om livstilen, og det kjenner jeg meg veldig motivert for.
– Akkurat nå må jeg holde litt igjen, men litt frem i tid skal jeg virkelig «gønne» på. Jeg er veldig innstilt på det, og jeg syns jo det er litt pinlig å innrømme at jeg har fått et hjerteinfarkt i en alder av 43 år. Nå kan dette være litt familiært. Min far, onkel og tante har hatt det, men ikke så tidlig.
– Ble du redd?
– Nei, og jeg har tenkt noen ganger etterpå at det er rart, men kanskje har morfinen spilt en rolle her. Jeg skal på en hjerterehabilitering som starter 20. mai og går over åtte uker med lege, ernæringsfysiologer og et treningsopplegg og møte med likesinnede. Dette har jeg blitt anmodet om å gjøre av andre som har vært i samme situasjon. Jeg er veldig innstilt på dette. Samtidig må jeg endre kostholdet.
– Du har ikke vært så nøye på det?
– Jeg skal ikke overdrive det. Vi har barn og lager ordentlig middag gjennom uken, men ja, jeg har spist for lite grønt, og for mye usunn mat. Hvis ungene har lagt seg og det går en fotballkamp på tv, blir det gjerne en pizza. Og så har jeg trent for lite. Det er flere i TV 2 som er opptatt av å trene, og Jan-Henrik Børslid har vært pådriver, men jeg har liksom gjort det til et poeng å ikke være med på sånt. Jeg har nesten vært litt spydig mot dem som trener. Og så gikk jeg på denne smellen.
– TA EN SJEKK
– Hvorfor er du opptatt av å snakke om det?
– Da jeg etterhvert ble flyttet fra Haukeland til Haraldsplass, lå jeg der og tenkte litt på dette. Med speaker-jobben for Brann kan det følge litt oppmerksomhet – dette er Terje Bøe sin fortjeneste – så jeg var forberedt på at det kunne komme en henvendelse fra pressen. Og så tok BA kontakt.
[PostBlock id=2]
– Jeg kunne jo prøvd å skjule dette for andre enn familie og venner, men det er jeg dårlig på. Som menneske er jeg åpen av natur. Og da BA var interessert, bestemte jeg meg for at jeg skulle være åpen og ærlig med det som mål å inspirere andre til å være mer observante på sin egen helse. Og spesielt de i risikosonen, enten det skyldes noe familiært eller en usunn livsstil. Så det var hensikten, og i ettertid har mange sagt til meg at de skal bestille legetime og få sjekket sin egen helse. Og da har jeg allerede oppnådd målet mitt.
– Det er ikke veldig normalt heller; å få hjerteinfarkt når man er i 40-årene er minst 20 år for tidlig, og hvis jeg kunne skrudd tiden ett år tilbake skulle jeg gjerne tatt den sjekken. Men vi gjør jo ikke det. Hvis jeg kan være et bilde på viktigheten av å gjøre det, så er det fint. Ta en sjekk. Det er verd det, sier Taule.
– Hvordan var det å se Brann-Vålerenga på tv?
– Sjelen min er her. Lidenskapen min vil alltid være i Bergen. Når Brann skal møte Manchester United i Europaligaen på Stadion i gruppespillet, så skjønner jeg lite av at noen bergensere velger å stå i United-svingen.
– Jeg så den på pc på Haraldsplass. Jeg spurte først legen om jeg kunne se kampen. Jeg ser ikke Brann-kamp slik en del andre gjør. Her er det full kok! Legen sa at jeg kunne se kampen, men la til at jeg måtte ta det rolig. Klarer du ikke det, så kan du ikke se den. Jeg klarte å roe meg ned, en kompis var der sammen med meg, og så var jeg heldig med kampen, det var en litt daff kamp uten kontroverser som kan gjøre at pulsen stiger. Så det gikk fint med meg, men ikke så fint med Brann.
– Å se hjemmekampen fra Haraldsplass, bare noen hundre meter fra Stadion i luftlinje, var jo rart. Det er bare tre hjemmekamper jeg ikke har vært på i løpet av mine ti år som speaker.
TAULE TILBAKE
Thomas Anthun Nielsen er vikar for Taule. Helt til nå. Når Brann møter Sarpsborg hjemme i morgen 16. mai er Taule tilbake.
– Nå har det gått noen uker siden operasjonen, så jeg tenker at det skal gå greit. Og jeg gleder meg utrolig til 16. mai. Menneskene på Brann Stadion er som en familie, jeg må få skryte av alle som er der oppe, da snakker jeg om alle frivillige og apparatet rundt som jeg har blitt veldig glad i under disse ti årene. Ikke minst Vibeke (Johannessen), som er en fantastisk leder og som også har vært veldig støttende.
– Hva tenker du om sesongen?
– Molde ser veldig sterke ut, men de kommer nok til å oppleve en dårlig periode de også, så dersom vi har hatt vår dårlige periode, så er jo alt mulig. Jeg er optimist og tror det kan bli gøy fremover. Jeg tror likevel ikke vi tar gull i år, men jeg håper på medalje. Og så drømmer jeg om at vi skal ta cupen på alvor. Vi må komme oss til Ullevål igjen. Dessuten skal vi spille Europacup, og det hadde vært gøy å få oppleve det samme som Sarpsborg gjorde i fjor, sier Remi André Taule.
– Vi har mye å se frem til.
Brann møter Sarpsborg 08 på Brann Stadion 16. mai.
