Publikum sitter fullstendig som hypnotisert, som om de har kommet over noe de ikke visste om, og som når de først er der ikke vil gå glipp av for noe i hele verden.
– Jeg følte at jeg var der, og likevel et annet sted, i en annen tid. sier Josefin Winther, som lot seg omskape til Edvard Grieg i anledning den store komponistens 175 års-jubileum.
Tubaene slipper til med noen dype elefantstøtlignende tordenskrall; mens skjebnetunge slag på klokkespillet minner oss på hvem som alltid er med oss, like til vår siste dag.
– Jeg har vært mye lei meg – følt at jeg ikke fikk ting til – men har samtidig lært meg å stole på meg selv. Jeg vet at jeg kan klare meg selv, selv når ting er vanskelige.