fotoutstilling1 Billy
INGEN SYKELØNN ELLER FERIEPENGER: Billy McKinstry har nulltimers-kontrakt på Europas største byggeprojekt, Crossrails, som forbinder Heathrow flyplass med resten av London. – Jeg har ikke sykelønn eller feriepenger, og noen uker får jeg kun ett enkelt skift, forteller han. (Foto: Søren Zeuth)

En hel generasjon settes på vent

Del artikkelen i Sosial medier

– Vi kaller dem stand by-generasjonen, sier den danske fotografen Søren Zeuth, som sammen med journalist Peter Rasmussen har reist rundt i Europa og truffet unge mennesker som sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet.

En rekke av Søren Zeuths bilder fra rundturen er nå trykket på store tekstiltepper, og satt sammen til en større fotoutstilling i Norsk Trikotasjemuseum i Salhus.

Bergensmagasinet besøkte det velbevarte industriminnet idet de ansatte holdt på å montere utstillingen. Her var hektisk aktivitet, og intervjuet vårt med den danske fotografen ble stadig avbrutt.

– Jeg tror at det må snu, at den politiske pendelen snart ikke kan komme lenger til høyre.

– Kan du komme og legge riktig tekst til riktig bilde? spør en av de ansatte, og unnskylder seg med at bildene ankom en dag forsinket, og at trykkeriet bare har levert halvparten av de tilhørende tekstene.

For undertegnede er ikke dette noe problem; museumskafeen har nytrukket kaffe, ute skinner solen, og utsikten mot Salhusfjorden og Nordhordlandsbroen er rett og slett formidabel. Jeg tror ikke det kan understrekes ofte nok hvor vakkert det er her ute i Bergen nord.

Ja, det er som om livet selv har et budskap til dem som finner veien ut her; noe om å la tastaturfingrene hvile litt, og heller la seg innhylle av den særegne stillheten som hersker på slike steder. Rett før jeg faller helt i staver, er den smørblide danske fotografen tilbake.

fotoutstilling02
TILBAKE I SALHUS: – Jeg liker meg godt her i Salhus. Dette er det eneste stedet i Norge der jeg har hatt utstillinger, sier Søren Zeuth, som ellers har stilt ut noen ganger i Arbeidermuseet i København og enkelte gallerier på Jylland. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

EN DANSK FØNVIND

Søren Zeuth beveger seg som en dansk fønvind mellom bordene i museumskafeen, unnskylder avbrytelsen, og ber meg lese opp det siste jeg skrev før han gikk.

– Vi snakket om at antallet arbeidstakere med vikarjobber og korttidskontrakter har økt dramatisk, både i Europa og her nord i de skandinaviske landene, sier jeg.

– Hjemme i Danmark kan du bestille en rengjøringsassistent via en app. Det ser ut som en modellkatalog, med bilder av menneskene og timepris.

– Det stemmer, sier han, og fortsetter nøyaktig der vi slapp, assistert av en notatblokk der han fortløpende skriver alle tall han viser til – slik at jeg ikke skal gå i surr med alle halv treds, firs og fems (ja, jeg vet at det danske tallsystemet er logisk oppbygget på grunntallet 20 – det er likevel komplett umulig å forholde seg til).

– I Finland, som vi sammenligner oss med, går treogfirstusen (83.000, journ. komm.) på såkalte zero hour-kontrakter. Vi kaller dem stand by-generasjonen. De vet ikke hvor mange timer de har og hvor mye de tjener fra måned til måned, og kan derfor ikke få boliglån, sier han.

– I Sverige er 240.000 på det de kaller sms-jobber. Det betyr at du får jobben på en tekstmelding. Svarer du ikke innen en time, går den til en annen. Dette er blitt vanlig både i servicesektoren og håndverkerbransjen.

– Hjemme i Danmark kan du bestille en rengjøringsassistent via en app på mobilen. Det ser ut som en modellkatalog, med bilder av menneskene og timepris.

fotoutstilling3 Ansu
PÅ NULLTIMERS-KONTRAKT: – Jeg sier aldri nei når sjefen ringer, selv ikke hvis jeg er syk. Gjør jeg det, får jeg ikke jobb neste gang, sier Ansu Marong, som i likhet med 83.000 andre i Finland arbeider på en såkalt nulltimers-kontrakt. (Foto: Søren Zeuth)

EN RØD TRÅD I BILDENE

Københavneren er svært engasjert i utstillingens tema, som er hvordan arbeidslivet i Europa endres, og om hvordan mennesker rammes når arbeidsvilkårene svekkes. Dette er tredje gangen han stiller ut bilder i Salhus.

Forrige gang handlet det om katastrofen på tekstilfabrikken Rana Plaza i Bangladesh 24. april 2013. 1138 mennesker omkom og over 2500 blei skadet, mange kritisk, da den åtteetasjers fabrikkbygningen raste sammen over arbeiderne.

Ulykken betraktes i dag som vendepunktet da verden endelig fekk øynene opp for de dårlige arbeidsforholdene for de fattige som produserer varer for mange av de vestlige kleskjedene.

Søren Zeuth har også tidligere dokumentert arbeidsforholdene for tekstilarbeidere i fattige land, og var på reise i Bangladesh noen uker etter ulykken – også da sammen med journalisten Peter Rasmussen.

– Er det riktig å si, også rent billedlig talt, at det er en rød tråd i bildene dine?

– Hehe, du mener faglige rettigheter i tekstilindustrien? Det er en viktig del, men bildene mine handler mest om konsekvensene av globaliseringen.

PENDELEN HAR SNUDD

– Mange som vokser opp i dag må ta til takke med dårligere forhold enn våre foreldre hadde.

Den første utstillingen i Salhus het «Arbeid Work Trabajo», og viste frem folk fra det vi tradisjonelt kaller for den tredje verden som sliter for å overleve i en verden der vår velstand bygges på utbytting av fattige land.

Deretter laget han den nevnte utstillingen fra Bangladesh, og nå er han altså aktuell med en utstilling med bilder fra europeiske land.

– Tidligere reiste jeg rundt i verden for å finne dårlige arbeidsforhold. Nå kan jeg bare reise rundt i Europa. Her i Norden har vi opplevd sterk vekst etter 2. verdenskrig, med flere rettigheter og bedre lønninger. Nå har pendelen snudd, og mange som vokser opp i dag må ta til takke med dårligere forhold enn våre foreldre hadde.

fotoutstilling4 Andreas Köhnert
RENGJØRINGSARBEIDER PÅ MINSTELØNN: – De kortvarige kontraktene blir brukt til å presse oss, sier Andreas Döhnert fra Berlin. Selv om han arbeider over 40 timer i uken, ligger inntekten hans under fattigdomsgrensen. (Foto: Søren Zeuth)

Arbeidsmarkedet i Europa er i ferd med å bli regulert til korttidskontrakter, vikarjobber og zero hour-kontrakter (du har en kontrakt, men vet ikke hvor mange timer du får arbeide).

– Mye av dette kan fungere dersom du studerer, men ikke når du har en familie å forsørge. Slike arbeidsforhold er blitt svært utbredt i servicesektoren, men vi ser nå at det også sprer seg til andre bransjer, som bygg og anlegg, transport, og offentlig pleiesektor.

Danmark har fått et nytt munnhell som sier at «du er hyret når du kommer, og fyret når du går».

Han forteller at de i Danmark har fått et nytt munnhell som sier at «du er hyret når du kommer, og fyret når du går» («du er ansatt når du kommer, og oppsagt når du går») – at du får lønn når du er på arbeid, men har ingen rettigheter når det kommer til sykelønn og pensjon.

TENNER UT AV TANNHJULET

I nabolandet Tyskland har antallet fattige og lavtlønte økt enormt på de siste 15 årene. Det begynte med at den daværende kansleren Gerhard Schröder (fra det sosialdemokratiske partiet SPD) hentet inn Volkswagens personaldirektør, Peter Hartz, til å lede en kommisjon som, ved å redusere omkostningene i tysk arbeidsliv, skulle øke produktiviteten og konkurranseevnen (Hartz-reformene).

– Et av tiltakene var de såkalte «minijobs», forklarer Zeuth.
Disse skulle fungere som springbrett for arbeidsløse inn i arbeidsmarkedet, der folk kunne tjene inntil 400 euro (ca. 4000 kroner) i måneden uten å betale skatt.
– Deutsche Bank sa da opp alt rengjøringspersonalet, og leide inn folk på «minijobs» i stedet.

– Det var vel ikke hensikten?

– Nei, men arbeidsgivere benytter seg av denne type reformer, siden de da slipper å betale pensjon, sykelønn og feriepenger. Lignende ting skjer også her i de nordiske landene; man lager tiltak for å få folk inn på arbeidsmarkedet, og så blir reglene misbrukt.

– Slår ikke dette beina under den økonomiske modellen vår, som er avhengig av at folk har kjøpekraft?

– Det er riktig. Årsaken til at dette likevel lykkes, er at hjulene kommer i gang igjen på bekostning av de fattigste. Det er de som må betale krisen, sier han.

– Hvert år legges rundt 500 milliarder i skatteloop i Europa, så det er penger der. Rundt halvparten av pengene i verden går inn i spekulasjonsøkonomi. Den andre halvparten går til produksjonsøkonomi, som er der man skaper vekst. Så ja, det er en bobleøkonomi.

Deutsche Bank har varslet om at det kan komme en ny nedgang, og OECD har advart om at middelklassen og arbeiderklassen nå er så hardt presset at de ikke lenger har råd til å kjøpe de tingene de selv produserer.

– Da går det noen tenner ut av tannhjulet.

DEN NYE FATTIGDOMMEN

I Danmark alene lever nå 62.000 barn i familier som er på sosialhjelp.
– Det er en dårlig barndom. Foreldrene er under press, og velferden er under avvikling, sier Zeuth.

– Skyves du ut av arbeidet, og samtidig opplever at verken fagbevegelsen eller venstrefløyen tar seg av deg, så legges landskapet åpent for de ekstreme høyrekreftene.

– Vi ser at de sosialdemokratiske partiene lener seg tett opp mot politikkens høyreside. Hjemme i Danmark skjæres det nå i sosialhjelpen med 1,3 milliarder. Refrenget er at vi har ikke lenger har råd til den type velferd. Samtidig bestiller regjeringen krigsfly til 90 milliarder. Den debatten er det ingen som tar. I stedet fokuserer vi på at de fattige skal ha det verre. Det er fullstendig latterlig.

Han trekker pusten.
– Nå lyder jeg som en sur gammel mann. Men jeg tror på fremtiden. Jeg tror at det må snu, at den politiske pendelen snart ikke kan komme lenger til høyre.

– Hvor står fagbevegelsen oppe i dette; kan ikke den være en samlende kraft?

– Vel, jeg opplever at de som skyves ut av arbeidsmarkedet også skyves ut av fagbevegelsen. Fagbevegelsen har ikke kontakt med samfunnets fattigste. Se på Hellas, der er det fascistene som hjelper de fattige.

Han viser her til den høyreekstreme organisasjonen (og politiske partiet) Khrysi Avgi («gyllent daggry»), som under finanskrisen opprettet suppekjøkken der de delte ut gratis mat til landets fattigste – men ikke til innvandrere.

– Skyves du ut av arbeidet, og samtidig opplever at verken fagbevegelsen eller venstrefløyen tar seg av deg, så legges landskapet åpent for de ekstreme høyrekreftene.

– Jeg tror det kommer en revolusjon, men jeg vet ikke av hvilken type. I Danmark har folk sluttet å tro på politikerne. Når slikt skjer, så samles folk om noe annet. Så får man bare håpe at det ikke er fascisme.

Fotoutstillingen Working Poor Road Trip er satt sammen av fotograf Søren Zeuth og journalist Peter Rasmussen, og blir stående i Galleri Salhus (Norsk Trikotasjemuseum i Salhus) ut året. Mer informasjon: muho.no/norsk-trikotasjemuseum

fotoutstilling5 Taffel Hartz
HJEMLØS I TYSKLAND: Frank Stockhusen har vært hjemløs i tre år etter at han mistet jobben i et gartneri. Nå går til en matsentral i Flensburg hver uke, og henter posten i en postkasse for hjemløse som kommunen har satt opp (Foto: Søren Zeuth)

Del artikkelen i Sosial medier

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this