rachel1
FØLGER DRØMMEN: – Jeg har alltid blitt dyttet i alle mulige retninger i livet der det er meningen at man skal passe inn. Samtidig har jeg aldri følt at jeg har passet inn. Derfor har det vært viktig for meg å finne meg selv, min egen vei, og hva jeg er god til, sier Rachel Kashafali. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

– En kveld kom det mange folk gående langs veien. Noen løp. Så hørte vi de første skuddene.

Del artikkelen i Sosial medier

Rachel Kashafali har fortsatt klare bilder i hodet fra den dagen da hun, sammen med foreldre og syv søsken, måtte slippe alt de hadde i hendene og legge ut på flukt fra det sentralafrikanske landet Den Demokratiske Republikken Kongo.

Se for deg en vakker ettermiddag hjemme der du bor. Du er tre år gammel, og har allerede en løs melketann. Solen skinner, far står ved grillen, mor står og prater og ler med en av naboene. Fra huset ved siden av strømmer det ut musikk, eller kanskje lyden fra en sportssending på tv.

– Jeg har vært mye lei meg – følt at jeg ikke fikk ting til – men har samtidig lært meg å stole på meg selv. Jeg vet at jeg kan klare meg selv, selv når ting er vanskelige.

– Akkurat slik var det, forteller Rachel Kashafali.

– Vi bodde i et stort trehus, ganske likt slike hus som er vanlige her i Norge. En kveld vi satt utenfor og grillet, kom det mange folk gående langs veien. Stadig flere kom til, mange av dem løp. Far beroliget oss, sa at «dette går fint». Så hørte vi de første skuddene,forteller 20-åringen.

– Skuddene kom nærmere, og vi skjønte at vi bare måtte gripe det vi hadde av varme klær og madrasser og komme oss vekk.

TO ÅR PÅ FLUKT

Rachel Kashafali er fra byen Goma i Den Demokratiske Republikken Kongo, som ligger like ved grensen mot Rwanda. Hun var tre år gammel da familien la ut på flukt. Hun husker at de måtte sove ute i flere natter, før de klarte å komme seg til Tanzania, der de ble boende to år i en flyktningleir.

– Rakk du å få med deg noe da dere flyktet, som et kosedyr eller bilder?

– Nei. Det var ikke tid. Jeg har fått noen bilder i ettertid, samlet inn fra folk vi kjenner. Jeg har et bilde av meg alene, og et av meg og min bror. Det er ganske trist, sier hun.

[PostBlock id=79]

– Når venner viser meg bilder fra de var små, får jeg tårer i øynene. Jeg skulle ønske at jeg også kunne vise bilder av meg når jeg tok mine første skritt, bilder fra min første dag i barnehagen, og bilder av mine barndomsvenner. Alt det er borte.

– Men jeg elsker å høre min mor fortelle om hvordan jeg var som liten, og hva jeg gjorde. En av grunnene til at jeg holder på med musikk er at det holder meg ung og lekende, og minnene jeg skaper der vil ikke forsvinne.

– Hvordan var det å vokse opp i en flyktningleir?

– Jeg vet ikke, jeg var så liten da. Det føltes bare som at slik er livet. Jeg gikk på førskole der, og husker at jeg måtte lage mat og bidra hjemme, forteller hun.

– Når jeg tenker på barndommen, tenker jeg på en Rachel som hele tiden var på utkikk etter noe spennende. Jeg tenker på varme, og jeg tenker på sitrontrærne rundt huset vårt, der jeg kunne gjemme meg når mine foreldre ville dra meg i øret.

– Men jeg husker også containere. All mat og drikke til flyktningleiren ble levert i containere. Vi fikk mye linser, og jeg husker at vi stod i matkø når containerne kom. Da vi fikk opphold i Norge, ble vi kjørt til flyplassen i containere. De bildene ligger fortsatt i hodet.

HELE VERDEN I EN SANG
HELE VERDEN I EN SANG

– Den perfekte låt skal være selvsikker, stemningsfull, bringe glede, og være minneverdig – selv når den høres trist ut. Og så må den skape gjenkjennelse hos deg. Men det viktigste er at den gjør deg glad – at du kan bevege deg til den, og at den får deg til å føle at livet danser, sier Rachel Kashafali. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

– Den perfekte låt skal være selvsikker, stemningsfull, bringe glede, og være minneverdig – selv når den høres trist ut. Og så må den skape gjenkjennelse hos deg. Men det viktigste er at den gjør deg glad – at du kan bevege deg til den, og at den får deg til å føle at livet danser, sier Rachel Kashafali. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

HELE VERDEN I EN SANG
HELE VERDEN I EN SANG

– Den perfekte låt skal være selvsikker, stemningsfull, bringe glede, og være minneverdig – selv når den høres trist ut. Og så må den skape gjenkjennelse hos deg. Men det viktigste er at den gjør deg glad – at du kan bevege deg til den, og at den får deg til å føle at livet danser, sier Rachel Kashafali. (Foto: Magne Fonn Hafskor

– Den perfekte låt skal være selvsikker, stemningsfull, bringe glede, og være minneverdig – selv når den høres trist ut. Og så må den skape gjenkjennelse hos deg. Men det viktigste er at den gjør deg glad – at du kan bevege deg til den, og at den får deg til å føle at livet danser, sier Rachel Kashafali. (Foto: Magne Fonn Hafskor

HELE VERDEN I EN SANG
HELE VERDEN I EN SANG

– Den perfekte låt skal være selvsikker, stemningsfull, bringe glede, og være minneverdig – selv når den høres trist ut. Og så må den skape gjenkjennelse hos deg. Men det viktigste er at den gjør deg glad – at du kan bevege deg til den, og at den får deg til å føle at livet danser, sier Rachel Kashafali. (Foto: Magne Fonn Hafskor

– Den perfekte låt skal være selvsikker, stemningsfull, bringe glede, og være minneverdig – selv når den høres trist ut. Og så må den skape gjenkjennelse hos deg. Men det viktigste er at den gjør deg glad – at du kan bevege deg til den, og at den får deg til å føle at livet danser, sier Rachel Kashafali. (Foto: Magne Fonn Hafskor

TIL NORGE SOM KVOTEFLYKTNING

I 2003 fikk familien innvilget opphold i Norge som kvoteflyktninger. De kom først til Vadsø, der de bodde frem til Rachel var åtte år.

– Jeg lærte meg å si «mu namma lea Rachel», som er «jeg heter Rachel» på samisk, sier hun, og smiler.

– Da vi kom dit, var det ikke så mange andre afrikanere der. En samisk lærer jeg hadde oppdaget at jeg kunne synge. Hun lærte meg en joik, som jeg fikk synge for Kronprins Haakon Magnus. Så du kan si at jeg kom fort inn i norsk kultur, samtidig som jeg hadde med meg alle de gode verdiene fra hjemlandet mitt, som tillit og respekt.

– Var Vadsø et godt sted?

– Jeg kommer fra sted der du blir tatt for den du er, så det var litt sjokk for meg, spesielt når jeg ikke forstod hva de sa, og bare oppfattet ordet «neger».

– Ja. Det var der hele reisen min til den nye verden begynte. Men det var vanskelig også. Jeg snakket ikke samme språk som de andre barna, og jeg ble mobbet for hvordan jeg var. Da vi kom til Norge, var jeg skallet. Håret måtte barberes av fordi jeg hadde hatt lus. Så de andre barna spurte meg om hvorfor jeg ikke hadde hår på hodet, og hvorfor jeg hadde så store lepper.

Hun blir litt stille, før hun fortsetter.
– Jeg kommer fra sted der du blir tatt for den du er, så det var litt sjokk for meg, spesielt når jeg ikke forstod hva de sa, og bare oppfattet ordet «neger», forteller hun.

– Jeg har fått mange gode venner i Norge, men mobbingen har gjort at… jeg har akseptert at det finnes folk som er annerledes enn meg, og ikke skjønner at det er ok å være seg selv. Det er ingen god egenskap å være en mobber.

– Jeg tenker ofte at jeg tilgir folk – jeg skylder aldri på en person direkte – jeg tenker at det er en grunn til at en er slik. Til mobberne vil jeg si at dere vet hvem dere er, og både for deres egen og andres del håper jeg at dere har blitt litt mer voksne.

OPPVEKST I LODDEFJORD

Etter tre år i Vadsø flyttet familien til Drotningsvik. Under oppveksten i Loddefjord drev hun mye med friidrett, fotball – og etter hvert også musikk.

Kanskje ingen overraskelse når du trør barneskoene i Bergens mest musikalske bydel, men hun drev det faktisk så langt at hun kom til superfinalen i MGP Junior 2009. Sammen med jevngamle Anney Niyokindi opptrådte hun som duoen Rachel & Anney, og sang låten Skolen til en respektabel tredjeplass.

– Jeg hadde gode klassekamerater, og har alltid holdt meg opptatt med noe. Det har ikke alltid vært lett, men musikken har gjort at jeg har overlevd. Familien min slet økonomisk, så det har vært litt opp og ned. Vi hadde ikke råd til trening, eller til gaver når jeg ble invitert i bursdager.

– Har du vært involvert i rusmiljøer?

– Nei, aldri, men det var litt komplikasjoner i oppveksten min. Jeg var ofte til helsesøster fordi jeg sov i timene. Jeg har vært mye lei meg – følt at jeg ikke fikk ting til – men har samtidig lært meg å stole på meg selv. Jeg vet at jeg kan klare meg selv, selv når ting er vanskelige.

– Fikk du være kul?

– Vennegjengen min var kul; vi var de kule som hjalp dem som ble mobbet og inkluderte andre. Vi hadde et godt fellesskap.

– Kjente du deg igjen i tvserien Skam?

– Jeg elsket serien, og identifiserte meg litt med Sana. Hun ble litt hindret av den hun var, men fikk likevel meningene sine frem på en smart og bra måte. Jeg er ingen typisk afrikaner, men en veldig god blanding. Noen afrikanere har sagt til meg at «du er norsk». Men jeg snakker swahili, med fransk som hovedspråk. Noen afrikanere tror ikke at jeg kan det, før jeg overrasker dem.

«ÅRETS STERKESTE LÅT»

– Kommer du til å lage sanger på swahili?

– Jeg synger på swahili på familiekvelder sammen med mamma, pappa og mine søsken. Det er den beste tiden, når familien er sammen og gjør slike ting.  Men jeg føler at engelsk passer best til uttrykket mitt, selv om swahili er et veldig fint språk.

Nå er vi kommet helt rundt til det som var utgangspunktet for dette intervjuet, nemlig at hun er i ferd med å bryte gjennom som en ny og spennende stemme fra Bergen. «Årets sterkeste låt så langt innen norsk urban/soul» skrev Bergensmagasinet i mars, da vi hadde nettpremiere på videoen til hennes nye singel, Dangerous.

Produsentduoen Kjærleik (Espen Andersen og Andreas Wallevik) står bak låten, og da de presenterte den for henne, tenkte hun med en gang at dette var noe hun ville være med på.

– Vi kommer snart med ny singel, lover hun.
– Kanskje kommer det en EP eller album også snart. Vi får se. Det som skjer, det skjer.

– Hvordan kom du i kontakt med Kjærleik?

– Jeg har jobbet mye med Andreas tidligere, før de ble Kjærleik. Jeg blir inspirert av å være sammen med dem, de gir meg håp og mot til å tørre å være meg.

rachel2
STUDERER SYKEPLEIE: – Jeg hadde behov for å komme til et sted der jeg kunne drive med noe annet, sier Rachel Kashafali, som i fjor flyttet til Gjøvik for å studere sykepleie. – Når jeg er der, har jeg tid til både å skrive musikk og å være alene. Jeg føler at Gjøvik er et slikt rom der jeg kan fokusere. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

NÅR LIVET DANSER

– Hva vil du oppnå med musikken?

– Det viktigste er å inspirere andre. Hvert eneste menneske har et talent; noe de er god på. Da gjelder det å følge den drømmen, og ikke la seg presse til å velge andre veier.

– Når vet man at man er på rett spor?

– Når du begynner å gjøre noe med følelsene, og får tårer av glede når du tenker på drømmen. For meg handler det om å synge. Det er så deilig å synge; jeg kan drømme meg helt vekk. Økonomisk er det nok usikkert å drive med musikk, men for meg er det viktig å kjenne at jeg blir glad av det jeg gjør. Kommer det du driver med fra hjertet, så kommer pengene uansett.

– Hva er den perfekte låt?

– Den skal være selvsikker, stemningsfull, bringe glede, og være minneverdig – selv når den høres trist ut. Og så må den skape gjenkjennelse hos deg, du må kjenne deg igjen. Men det viktigste er at den gjør deg glad – at du kan bevege deg til den, og at den får deg til å føle at livet danser.

– Hvordan trives du som bergenser?

– Jeg kaller Bergen for en solskinnsby, selv om det ikke er så mye sol her. Du vet, etter regnet skinner solen, og når solen skinner, er dette verdens vakreste by. Bergen er hjemmet mitt.

africa political map
VIDSTRAKT SENTRALAFRIKANSK LAND: Den demokratiske republikken Kongo er rundt seks ganger større enn Norge, og har 79 millioner innbyggere fordelt på 200 ulike etniske grupper. Landet grenser til Den sentralafrikanske republikk i nord, Sør-Sudan i nordøst, Uganda, Rwanda, Burundi og Tanzania i øst, Zambia og Angola i sør og Republikken Kongo i vest. Landet har også en kort kyststripe.

Fakta

Den Demokratiske Republikken Kongo

  • Dette enorme sentralafrikanske landet er rundt seks ganger større enn Norge, og har 79 millioner innbyggere fordelt på 200 ulike etniske grupper.
  • Landet grenser til Den sentralafrikanske republikk i nord, Sør-Sudan i nordøst, Uganda, Rwanda, Burundi og Tanzania i øst, Zambia og Angola i sør og Republikken Kongo i vest. Landet har også en kort kyststripe ut til Atlanterhavet i vest.
  • Kongoregionen var den siste som ble kolonisert av europeere.
  • Den brutale kong Leopold II av Belgia opprettet Kongofristaten i 1885, med seg selv som eneeier. Rundt ti millioner mennesker mistet livet som følge av hans styre.
  • Republikken Kongo ble selvstendig i 1960, med Patrice Lumumba som statsminister. Samme år gjennomførte oberst Mobutu Sese Seko et statskupp, og endret navnet på landet til Zaïre.
  • Under Mobutu utviklet Zaïre seg til et kleptokrati, der presidenten og hans nærmeste ranet til seg det meste av landets verdier.
  • I 1996 gjorde Laurent-Désiré Kabila opprør mot Mobutu, med støtte fra Rwanda. Kabila utnevnte seg selv til president og endret navnet til Den Demokratiske Republikken Kongo.
  • I 1998 startet opprørsgrupper støttet av Rwanda en ny borgerkrig i Kongo.
  • januar 2001 ble Kabila drept av en av sine livvakter, og sønnen Joseph Kabila tok over.
  • Anslagsvis 5,4 millioner mennesker døde som følge av krigen, som offisielt tok slutt i 2003.
  • Det er fortsatt konflikt i landet. Hundretusener av mennesker er til enhver tid internt fordrevne, og mangel på rent vann og gode sanitærløsninger truer liv og helse.
  • Landet preges i dag av et dårlig fungerende statlig styre.
  • Kjønnsbasert og seksualisert vold er et stort problem, og blir brukt som militær strategi for å ydmyke, skremme og kontrollere motparten.
  • Hvert år voldtas og mishandles tusenvis av kvinner og jenter. Både regjeringssoldater, opprørsgrupper, politi og sivile står bak overgrepene.
  • Barn rekrutteres av ulike grupperinger som barnesoldater. De isoleres fra samfunn og familie, og mister fremtiden sin.

Kilder: Store norske leksikon (snl.no) og Kirkens Nødhjelp

Del artikkelen i Sosial medier

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this