– Jeg er litt old school. Autotune og spastiske trommer er ikke helt meg, sier rapperen Johanna «Tante Biotika» Vatne, som nylig singeldebuterte med den sommerlige Tropiske Netter. EPen kommer til høsten.
Nå er ikke Johanna Vatne akkurat noen nykommer. I løpet av de siste syv årene har hun spilt en del både med HP Gundersen-prosjektet The Last Hurrah!!, Hemelaget Magi (også med HP) og Heidi «Heidi Goodbye» Torsvik, i tillegg til en årlig konsert med Bergen Bossband – som er en duo hun har sammen med bystyremedlem Sondre Båtstrand (MDG).
– Du skal gjøre det som gjør deg glad. Det er det mange som glemmer.
Soloprosjektet Tante Biotika er derimot nytt, selv om man trygt kan si at artistnavnet hennes står godt i stil til de tidligere konstellasjonene (se over) som hun har vært involvert i.
Når hun spiller live, har hun med seg bandet hun passende nok har gitt navnet Bivirkningene – som foreløpig består av Johannes Myrsæther (trommer) og Henrik Paulsen (bass) – men kjernen i Tante Biotika er henne selv og Neil «McNasty» Solheim.
Sistnevnte er kjent som lysdesigner for en rekke band, i tillegg til at han har skrevet låter både for Madrugada og Paperboys.
«SURSØTT TILBAKEBLIKK»
– Jeg føler meg privilegert som får jobbe med Neil, sier hun.
– Han lager lekne og snedige beats der det er plass til at jeg kan komme med litt overskudd.
– Egentlig trenger du vel bare beats?
– Ja, det og en god fantasi. Men det skal ikke være for enkelt heller, slik mange styrer med i dag.
– Jeg er litt old school. Autotune og spastiske trommer er ikke helt meg. Jeg vil gjerne ha litt ekstra krem på kaken; det skal være litt forspill – litt glede – i det.
Debutsingelen hennes heter Tropiske Netter, og er ifølge pressemeldingen «et sursøtt tilbakeblikk på gamle solskinnsdager og med løfte om fremtidige sommerstunder der ingen tenker på om det muligens er bedre stemning andre steder».
– Den handler om gamle sommerminner og nye, som skal komme; venner du har kjent og venner som du skal bli kjent med.
– Det er den mest positive låten jeg har skrevet; den inneholder ingenting kontroversielt. Men det er også den vanskeligste teksten jeg har skrevet.
– Jeg orker ikke hjerte-smerte-rim, spesielt når de er på engelsk, slik «tonight it’s gonna be alright». Den eneste som slipper unna med det er George Benson. En tekst skal si noe som betyr noe, samtidig som den må være litt snedig.
– Bruker du ord som riff?
– Ja, jeg har noen «syngehooks». Det er stort sett jeg som lager disse, og så godkjenner Neil dem.
– Beaten kommer først?
– Stort sett, men noen ganger har jeg kommet med et «hook» og sunget det for ham. Min neste singel ble til på den måten. Det tok tre timer fra vi møttes i øvingslokalet til den var ferdig.
[PostBlock id=106]
Låten heter Joggesko, og er mer energisk enn debutsingelen.
– Den har mer trøkk, og en mer feministisk vinkling, sier Vatne, og rapper spontant noen tekstlinjer fra den. Eller nei, jeg bløffer her, mest for flyten i intervjuteksten.
KVINNE I GUTTEKLUBBEN
Faktum er at hun reiser seg og fremfører hele låten accapella, med god «flow» og rytme, slik at hun nesten fremstår som en annen person enn den tilbakelente kvinnen jeg sitter og småprater med i solveggen. Og teksten? Ja, hvorfor ikke – til høyre er en smakebit på hennes ordkunst, fremført på hennes egen gatebergensk fra oppveksten på Skansen:
– Kan man få lov å være noe imellom der liksom, sier hun om det første verset når den korte fremførelsen er over, og legger til at andreverset er rettet mot middelaldrende og forutinntatte gutter, som ikke er så villige til å høre på damer.
– Joggesko handler om hvordan man oppfattes som kvinne – hvilke forventninger folk har til deg og hvilke roller de mener du bør fylle. Jeg er en forkjemper for å heller velge selv. Du skal gjøre det som gjør deg glad. Det er det mange som glemmer. Damer skal være så flinke på alt, enten det er på skole, arbeid, hjemme, trening eller på sosiale medier.
– Hvordan er det å være kvinne i denne bransjen?
– Jeg vet ikke om det er så veldig annerledes enn å være mann, alle holder på med sin egen ting og det må man gjøre uansett i denne bransjen. Selv er jeg litt teknologisk utviklingshemmet og trenger hjelp med det, men det har ingenting med kjønn å gjøre. Samtidig er vi ikke de første som blir oppringt når det er nachspiel i studio for å lage en ny låt. Som kvinne må du fikse mye selv.
– Det blir mye gutteklubb?
– En del. Heldigvis er det flere unge jenter på vei inn, blant andre Alaien og Sofie Hamre. Ellers må jeg si at det er noen gutter som virkelig har tatt meg imot med åpne armer også, som Neil Solheim og Sigve Slettvoll, som jeg gjør vokal hos. Selim «Action Man» Mutic, Preben «Verk» Vetti, Alexander Singh «FL3X» Iversen og folkene rundt dem er også veldig greie.
Hennes viktigste mentor har likevel vært HP Gundersen, som hun ble kjent med i 2012 gjennom Marianne Sørensen i Hemelaget Magi.
– Marianne samlet jenter som drev med kreative ting til workshop hjemme hos seg selv. Jeg ble også kjent med Heidi Torsvik (The Last Hurrah!!, Heidi Goodbye) der, og da Marianne introduserte meg for HP, klikket det med en gang.
Hun korer på en av låtene på The Last Hurrah!!-albumet hans The Beauty of Fake (2013), og nøler ikke med å omtale den bergenske musikklegenden som sin mentor.
– Han er god på å bygge opp selvtilliten til folk; og sier gjerne at «det der er helt amazing». Jeg har et pågående prosjekt sammen med ham og noen av byens beste musikere.
Hun snakker her om Johanna og Evolusjonen, som var det første bandet hun spilte i, og som hun fortsatt holder gående sammen med HP Gundersen.
– Vi spiller mer viser og rock. Det er fint å ha ulike prosjekter, sier hun.
– Hva du vil med musikken? Kan du leve av det?
– Nei, jeg blir nok ikke rik av å spille. Målet mitt er å få ut musikken; å nå frem til folk, at de vil høre på det. Dessuten vil jeg gjøre konserter, gjerne på store scener sammen med Bivirkningene. Det ville vært utrolig kjekt.
Tante Biotikas nye singel, Joggesko, er like rundt hjørnet. Debut-EPen er til miks og mastring nå, og slippes i slutten av august.