Nordpool SPA
Ove Landro (foto: Magne Fonn Hafskor)

Tryti, Torget og Norges mest attraktive by

LEDEREN: Kanskje dette også er det beste med Bergen sentrum. Å rusle rundt og ta inn alt av stemninger, smaker, lukter, lyder, nasjonaliteter og kulturer. Når hele byen er en bergensk fest.

Jeg har satt meg til rette på båten som går mellom Frekhaug og Strandkaien, og kaster et blikk på alle hodene som er bøyd over mobiltelefonene, Åsane til venstre, Askøy til høyre, havet under, himmelen over og Bergen sentrum i horisonten.

Man rekker mange overskrifter på 22 minutter. Trump i London, helbom for Frp, trusler mot Tryti, verdens beste fotballspiller Ada Hegerberg forteller om mareritt om natten, Martin Ødegaard synes timingen er skrekkelig, nok er nok, sier han, og Anders Pamer synes Martin Ødegaards timing er skrekkelig, og ennå er det lenge igjen til Voss Cup, tenker jeg, et vindu ut mot Vangen og bort fra hverdagen, hvor vi skal lære jentene å ta ansvar, at ingen er større enn laget, og skulle noen ha mareritt om natten så prater vi om det, og håper at det ikke dukker opp flere spøkelser i forberedelsene til neste kamp.

Båten legger til kai og jeg stiger over landgangen og setter mine bein på land i Norges mest attraktive by sammen med titusen turister fra fire cruiseskip, det koker i sentrum, solen skinner, det regner, det blåser, og alt er som det skal mens jeg spaserer over brostein, passerer Fjellskål og Fish Me, reker og kongekrabber, amerikanere og japanere, mellom bodene på Torget, går forbi Zachen, husker min første jobb i lokalene der inne, jeg tror jeg fikk jobben fordi jeg hadde gjort et intervju med Erik Mykland og sjefen var glad i fotball.

Setter du deg på en restaurant på gaten i Bergen i juni sammen med titusen turister kan man saktens innbille seg at man er i en annen by, i et annet land, et helt annet sted.

Det var en fin tid, litt som når man går fra barn til ungdom, full av forventninger før alvoret siger på, jeg kjøpte lunsj på Torget i ny og ne, mest i ne, det var dyrt med reker og jeg tjente ikke all verden, men det var perioder jeg følte meg rik likevel med kontor på Vågen med utsikt til Bryggen, hvor jeg nå går innimellom italienere og tyskere, går inn i smauet ved Knut Skurtveit, passerer Bryggen Tracteursted, tar meg opp til Øvregaten og videre til kontoret et par steinkast fra Støletorget.

Setter du deg på en restaurant på gaten i Bergen i juni sammen med titusen turister kan man saktens innbille seg at man er i en annen by, i et annet land, et helt annet sted.

Med Festspillene, Nattjazz, Torgdagen, Regnbuedager, Bergenfest og Skutefest lever byen i mai, juni og juli, men så kommer høsten og festen er over og det er lenge å vente til Pepperkakebyen og julehandelen.  Da kryper vi inn i hulene våre ,og der blir vi værende til våren i Bergen lokker oss ut igjen.

Thorstein Selvik sier det enkelt i sin spalte På tampen: Flere må bo i sentrum. Noe er gjort allerede; det bor flere familier på Møhlenpris og i Møllendalsveien. Men det er ikke nok. Visjonen for Dokken er god og spennende, og må realiseres. Jeg liker også Selviks tanker om tilrettelegging i Bergen sentrum for tørrskodd bevegelse og handling. Han ønsker seg spektakulære gangbroer med tak, og viser til eksempler i Toronto, Minneapolis og Calgary hvor de også er kjent med et røft klima.

Noe skjer. Bergen kommune har planer for Torget. Fem arkitektkontorer har bidratt med sine forslag i en plan- og arkitektkonkurranse for hele strekningen fra Torgallmenningen til Dreggsallmenningen. Dette innbefatter også en bybanetrasé vedtatt av bystyret. Nå ønsker byråd Anna Elisa Tryti (Ap) løsninger som gir hele Torget et løft, og som dessuten skal sikre at området blir et byrom der mennesker myldrer.

Tryti er modig når hun trosser kritikken, står i stormen og går ut på gatene i Bergen. Truslene, kommentarene og de hånlige blikkene er ikke bergensere verdig. Det er pinlig. For eller imot bompenger og bybaner.

Hvis Torget dør så dør Bergen, tenker jeg, og rusler ned igjen på brostein, tar meg gjennom smauene på Bryggen, krysser gaten ved souvenir-butikkene, passerer Rundetårnet, senker farten til krabbetempo mellom torgbodene mens jeg ser på alle som reker rundt her nede, trekker inn lukten, hører alle språkene innimellom bodene, turistene elsker Norges mest attraktive by, fullstendig uvitende om at nok er nok, mens måkene skråler over oss: Skal ha, skal ha.

Snart Bergenfest, tenker jeg, og kaster et blikk på Varg Veum som står lett henslengt på andre siden av gaten, og jeg gleder meg til Bon Iver, Snail Mail, Sam Fender og Madrugada.

Petter Lønningen sier det best: «Bergenfest booker ekstremt smart. Det er en god blanding av nostalgi og eventyrlyst». Eller hva med Tine Taule: «Jeg elsker variasjonen av artister i uttrykk og genre. Lokasjonen er også glimrende, midt i en kokende oase får man følelsen av et intimt scenario, og jeg har hatt lykkelige stunder der i pissregn uten en gang å være fan av bandet på scenen».

Kanskje dette også er det beste med Bergen sentrum. Å rusle rundt og ta inn alt av stemninger, smaker, lukter, lyder, nasjonaliteter og kulturer. Når hele byen er en bergensk fest.

Det er når festen er over at byen trenger en plan. Det er en kunst å være like attraktiv dagen derpå. Gjennom høst, vinter, regn og storm. Når alt er mørkt. Når nok er nok.

Jeg tror det er dette Anna Elisa Tryti må finne ut av. Kan hende er det også dette byråden for byutvikling er i gang med. Uansett må hun behandles med respekt og saklig debatt.

Hvis vi ønsker å smykke oss med tittelen Norges mest attraktive by.

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:
Peisbord 800×300

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this