PÅ TAMPEN: Nå har vi reist, nå er vi der (se hvor glamorøse og vellykkede vi er), nå er vi hjemme igjen. Nå er vi i hverdagen, nå døde min mor, nå har vi bryllup og nå er bikkjen også død. Men vi skal på konsert med favorittartisten.
Tekst: Thorstein Selvik
Tidligere kunne folk opptre som idioter innenfor egne vegger, i egen vennekrets og i verste fall i lokalmiljøet. Nå brettes det idiotiske ut over hele internettet. Det er kvalmende.
En egentlig (presumptivt) fornuftig og klok mann står på flyplassen etter endt ferie. «Nå er jeg her» skriver han, med bilde vedlagt. «Nå er ferien over». Ikke bare ferien, tenker jeg, for vettet har også forsvunnet.
Man håper jo at menneskeheten har en slags selvkontroll og verdighet, en naturlig trang til balansert og rimelig opptreden. Man tar feil; mange fremstår som halvnarsissistiske troll hvor alt handler om dem selv og deres ego. Kvalmende er det når private øyeblikk skal deles med hele verden. Kvalmende er det når behovet for å glansbildegjøre seg selv tar helt av, eller når en familiebegivenhet eller en skarve flyreise skal markedsføres og kringkastes for en hel verden.
Nå har vi reist, nå er vi der (se hvor glamorøse og vellykkede vi er), nå er vi hjemme igjen. Nå er vi i hverdagen, nå døde min mor, nå har vi bryllup og nå er bikkjen også død. Men vi skal på konsert med favorittartisten. Og fjellet har avløst sjøen og Spania. Det må vi også ta bilde av og legge på sosiale medier på nettet.
Velutdannede mennesker (som så til de grader bør vite bedre) fremstår som narsissistiske idioter i sin patetiske selvpromotering. De virker på grensen til forrykte. Hva er dette for noe? Hva har skjedd? Folk har mistet kritisk sans, PR-kåtheten har tatt overhånd. Alt handler om en selv og eget (regissert) liv.
Det er kvalmende, deprimerende og fremstår nihilistisk. En egentlig (presumptivt) fornuftig og klok mann står på flyplassen etter endt ferie. «Nå er jeg her» skriver han, med bilde vedlagt. «Nå er ferien over».
Ikke bare ferien, tenker jeg, for vettet har også forsvunnet, den selvkritiske sansen har evaporert bort. «Who gives a shit hvor du er» tenker jeg. «Why is there so much jantelov in Norway» sa Durek til meg forleden. Det er ikke nok, tenker jeg.
