BYENS GATER // TORGET: – Byggverket og utstyret må gjerne være moderne, men Fisketorget må aldri miste sjarmen. Publikum må oppleve at de er på et marked, sier driftsjef hos Fjellskål Fisketorget, Dan Even Fjellskål. Arnfinn Djukastein på Fish Me er enig, og er opptatt av at det nye Torget må passe inn i bybildet.
Arnfinn Djukastein (54) har drevet som torghandler i 30 år. Han begynte å jobbe hos onkelen, Alf Amund Husebø, i 1988. To år senere etablerte hans sin egen forretning, Arnfinn Djukastein Torghandel. I dag er han daglig leder i Fish Me i Mathallen, og følger spent med i debatten rundt Fisketorget og planene for utviklingen av fremtidens torghandel.
– Mye har endret seg?
– I dag låser vi oss inn i Mathallen og butikken står der klar til å drive handel.
– Ja, absolutt. Den gangen var det slik at man satte opp butikkene hver dag. Vi hadde lager i skur 10 og 11. Det gikk mye tid til opp- og nedrigging og vasking. I dag låser vi oss inn i Mathallen og butikken står der klar til å drive handel.
FREMTIDENS TORG
Fem arkitektkontorer har bidratt med sine forslag i en plan- og arkitektkonkurranse for hele strekningen fra Torgallmenningen til Dreggsallmenningen. Dette innbefatter også en bybanetrasé vedtatt av bystyret.
Arkitektfirmaene er: Snøhetta, Asplan Viak, Arkitektgruppen Cubus, TAG og Gottlieb Paludan. Nå ønsker byråd Anna Elisa Tryti (Ap) løsninger som gir hele Torget et løft, og som dessuten skal sikre at området blir et byrom der mennesker myldrer. En utstilling av planene kan ses i Sentralbadet, og er åpen for publikum frem til 28. juni. 5. juli skal en jury være klar med sin konklusjon.
– Det viktigste med disse planene er at man får en helårsdrift på hele Fisketorget. Det er positivt at kommunen nå har satt i gang dette arbeidet. Tidligere har det vært veldig tydelige signaler fra kommunen på at dette skal være en åpen plass, sier han.
– Men det setter sine begrensninger med hensyn til den type drift som vi har. Dersom vi skal få mer aktivitet på Torget, og samtidig heve helhetsinntrykket, må en gå over til permanente løsninger. Først da får man et skikkelig og presentabelt torg, og dette er utvilsomt veien å gå.
– Hvorfor er dette så viktig?
– Jeg mener det er positivt for totalen for hele Fisketorget. Også for vår butikk i Mathallen. Selvsagt kan dette bety økt konkurranse for oss, men jeg tenker slik at dersom totaltilbudet til våre kunder blir bedre, så vil det være bedre også for oss som driver handel i Mathallen.
Djukastein ser nå en endring i dialogen mellom torghandlerne og kommunen.
– Dersom totaltilbudet til våre kunder blir bedre, så vil det være bedre også for oss som driver handel i Mathallen.
– Vi har fått være med på møter hvor vi har drøftet strategiplanen som ble vedtatt, og føler at politikerne har lyttet til det vi har sagt. Nå har vi ikke vunnet frem på alle punkter, men vi føler at vi er blitt hørt. De har også uttalt at de vil ta oss med i den videre prosessen, og det er positivt.
PASSE INN I BYBILDET
Fisketorget har vært gjenstand for mye negativ omtale gjennom årene, men Djukastein håper bergenserne fremdeles er stolte over Torget.
– Det er sikkert delt, men vi opplever at det er stadig flere lokale kunder som kommer og handler i Mathallen. Og så er det vel kanskje også slik at mange av dem som er negative til Torget ikke har vært her selv og sett hvordan det er blitt, sier han.
– Hvis man bare leser avisene kan man jo danne seg et negativt inntrykk av Torget. Og det er synd. Tilbakemeldingene fra folk som kommer fra andre steder i landet eller utlandet er gode; mange bergensere er nok litt mer kritisk.
– Har du rukket å få en favoritt av tegningene som er presentert?
– Når jeg ser på forslagene ser jeg etter positive elementer som jeg kan jobbe videre med. Og dette finner jeg i flere av forslagene. Og når en vinner er kåret, er det jo ikke sikkert at det blir akkurat slik som i planen. Jeg tror det er viktig at dette ses på som ideer som vi kan jobbe videre med.
– Hva er viktig?
– At vi lander på et forslag som hever totalnivået på hele Torget. Det må passe inn i bybildet. Videre er det viktig at man får installasjoner som gjør at det blir praktisk å drive det. Og ikke minst at det blir slik at publikum trives der. Det er det aller viktigste. Det er kundene vi lever av.
KJØRTE TIL TORGET
– Jeg husker godt at da vi hadde butikk ute så kunne omsetningen variere veldig i forhold til været. Da blir det vanskelig å planlegge med hensyn til varekjøp og å få omsetning på varene, men også når det gjelder ansatte; man måtte ha mer folk når det var fint vær, og færre når det var dårlig vær, og alt dette bidrar til at man ikke får forutsigbarhet i driften.
– Nå som vi er inne i Mathallen, har vi jevn omsetning hele tiden. Men en augustdag for et par år siden blåste det så mye at ingen av torghandlerne som sto ute kunne holde åpent, og da hadde vi den beste omsetningen inne i Mathallen noen gang.
– Har du angret på at du ble torghandler?
– Ja, det har jeg gjort noen ganger. I perioder har det vært utfordrende, ikke minst på grunn av mangel på utvikling på Torget. Men i dag trives jeg veldig godt her, sier Djukastein.
– Vi burde fått fiskekummene tilbake, ikke bare for å få opp omsetningen, men for å bli mer attraktive og skape opplevelser.
– Samtidig er det tøffe dager. Vi må hele tiden tilpasse oss markedet, og det har endret seg veldig.
– Da jeg begynte på Fisketorget så var det slik at hvis du ville ha sjømat så var det på Torget man fikk tak i det. I dag får du tak i det rundt i bydelene, i dagligvarebutikker.
– Dessuten var det en gang slik at man kjørte til Torget, kjøpte det man skulle og hev det inn i bilen og kjørte hjem. Slik er det ikke i dag. Og det merker vi. Og slik må det kanskje være. Men det får en konsekvens for torghandelen i Bergen.
Djukastein tror Torget må være mer enn bare handel.
– Totalopplevelsen må bli bedre. Kanskje må vi få fiskebåter til å legge til kai her for å trekke flere kunder til Torget, og det er mulig vi burde fått fiskekummene tilbake, ikke bare for å få opp omsetningen på fisk og skalldyr, men for å bli mer attraktive og skape opplevelser, sier Djukastein.
– MÅ OPPLEVE AT DE ER PÅ ET MARKED
– Byggverket og utstyret må gjerne være moderne, men Fisketorget må aldri miste sjarmen; publikum må oppleve at de er på et marked, sier driftsjef hos Fjellskål Fisketorget, Dan Even Fjellskål.
Han har sett tegningene for et fremtidig torg i Bergen, og ser mange gode ideer.
– Så er det viktig at vi har en dialog mellom torghandlerne og kommunen når det gjelder hvordan vi skal utforme disse på en best mulig måte. Men i utgangspunktet er jeg positiv, sier Fjellskål.
Han advarer altså mot å ha for mye fokus på at Fisketorget skal bli moderne, og dermed miste sjarmen.
– Det å få faste installasjoner på Torget tror jeg vil være positivt. Men hvor moderne skal det være? Vi ønsker en sjarmerende markedsplass. Hvis man drar på ulike torg i utlandet, er det ikke alltid at det er det hypermoderne som trekker folk. Det er viktig at sjarmen ved Fisketorget blir ivaretatt, mener han.
– Folk både i Bergen og fra andre land har en forventning om hvordan Fisketorget og de som jobber der skal se ut. Til og med arbeidsantrekket til en torghandler kan være viktig for totalopplevelsen. Så hvis det vi forbinder med sjarmen og markedsfølelsen på Torget forsvinner, så er det ikke gunstig. Publikum må fremdeles ha følelsen og opplevelsen av at man er på et marked. Det tror jeg er viktig, sier Fjellskål.
– Drypper det litt på Fjellskål også dersom hele Torget utvikles?
– Ja, det gjør det. Du er aldri bedre enn ditt svakeste ledd. Når folk snakker om Fisketorget er det sjelden de snakker om hver enkelt aktør, men de snakker om Torget i sin helhet. Derfor må hele Torget være bra og kunne tilby det meste av det beste når det gjelder kvalitet og kunnskap.
NEPPE VEKST
Fjellskål ser imidlertid ikke for seg en veldig stor vekst for handelen i sentrum.
– Det er vel og bra at folk reiser kollektivt, men det er begrenset hvor mye du får med deg på bussen og Bybanen.
– Bergen er ikke en veldig stor by. Nå kan du i utgangspunktet kjøpe sjømat på dagligvarebutikken der du bor, dersom du ikke er opptatt av utvalg og ferskvare. Tiden da bergenserne dro i hopetall til Torget er forbi. Når parkeringsmulighetene blir dårligere og folk må betale enda mer bompenger, så får det en konsekvens, sier han.
– Slik jeg vurderer utviklingen nå så ser jeg ikke for meg at vi får en veldig stor vekst i sentrum av handel. Det er kanskje potensiale for servering og enkelte nisjebutikker, men for handelen generelt i sentrum tror jeg det blir vanskeligere og vanskeligere.
Det er ganske dramatisk for en del handelsdrivende i sentrum. Mange merker det allerede. En del butikker legges ned. Mange driver med små marginer, og det er tøft å overleve.
– Jeg opplever ikke at det blir tilrettelagt for at det skal bli mer handel i sentrum. Parkeringsmuligheter er alfa omega, og der blir det bare verre og verre. Det er vel og bra at folk reiser kollektivt, men det er begrenset hvor mye du får med deg på bussen og Bybanen, sier Fjellskål.
Men han ser et potensial for hele Fisketorget.
– Ja, dersom det blir tilrettelagt for god drift av Torget med hensyn til å servere råvarer av ypperste kvalitet, og at man utvikler noe som alle i byen vår kan være stolte av.
Men Fjellskål understreker:
– Hvis fiskehandlerne som er her i dag forsvinner, så tror jeg Fisketorget kan bli historie. Det er en livsstil dette. Dette er ikke en syv til tre-jobb akkurat. Det er viktig å ta vare på det Torget som vi har og dra i samme retning alle sammen for å få det så bra som det har potensiale til å bli.
Mer tilgjengelig for bergenserne
Bergen bystyre vedtok i oktober 2018 en ny strategi for Fisketorget, inkludert en handlingsplan. Der fremgår det blant annet at fremtidens torg skal være mer åpent og tilgjengelig for bergenserne og det er ønskelig med helårsdrift.
– Selve utformingen av Torget skal også ses på gjennom plan- og designkonkurransen for Bryggen og Torget som nå er i avsluttende fase, sier Tord Honne Holgernes, som er avdelingsleder for Bymiljøetaten.
Det er en egen premie for konkurransens beste løsning for Torget, noe som gjør at Bergen kommune kan trekke denne ut og jobbe videre med den innen relativt kort tid.
– Dette er likevel ikke gjort i en håndvending og vil nok kreve et offentlig planarbeid som vil ta tid. I den prosessen skal også alle interessenter høres, og vi forventer mye engasjement rundt dette temaet i tiden som kommer.
– En del av målsettingen er å lage et permanent overbygg over deler av torgflaten?
– Strategien og konkurransegrunnlaget til plan- og designkonkurransen åpner opp for muligheten for overbygg. Dette er løst på forskjellig vis i konkurransens forskjellige forslag. Antageligvis vil delvinneren for beste løsning på Torget bli førende for det videre arbeidet med et eventuelt overbygg, men det er vanskelig å si noe om tidsperspektivet i den prosessen.
Overbygg på Torget
Bakgrunnen for ideen om overbygg er blant annet begrunnet med ønsket om helårsdrift. Det vil være vanskelig for torghandlerne på torgflaten å drive i høst- og vintersesongen uten beskyttelse fra vær og vind.
Holgernes peker på at det inngår i strategien at man skal åpne opp Fisketorget og gjøre det mer tilgjengelig for bergenserne.
Det inngår i strategien at man skal åpne opp Fisketorget og gjøre det mer tilgjengelig for bergenserne. – En naturlig konsekvens av dette vil være at de store serveringsarealene som i dag er forbeholdt torghandlerne vil reduseres.
– Det vil i praksis innebære at større deler av byrommet blir forbeholdt offentligheten, med offentlige byromsmøbler og installasjoner. Da vil bergenserne kunne kjøpe seg mat hos torghandlerne og sette seg ned i det offentlige rom for å nyte den, men de kan også ta med seg brunostskiven ned der i lunsjen eller bruke det som møteplass med venner og familie. En naturlig konsekvens av dette vil være at de store serveringsarealene som i dag er forbeholdt torghandlerne vil reduseres.
– Samtidig inngår det i strategien at vi skal jobbe for å få flere torghandlere inn på Torget, noe som vil gi et enda mer variert tilbud til bergensere og turister. Vi skal også legge til rette for andre aktiviteter og arrangement på Fisketorget, noe vi håper vil bli spennende for byens borgere, sier Honne Holgernes.
Billedserie fra Plan- og designkonkurransen for Bryggen og Torget
Viser muligheter på Torget – Bryggen
Fem tverrfaglige team har kvalifisert seg til å levere forslag til plan- og designkonkurransen for området Torget – Bryggen i Bergen, og forslagene er nå utstilt i hovedrommet til Sentralbadet.
Fem tverrfaglige team har kvalifisert seg til å levere forslag til plan- og designkonkurransen for området Torget – Bryggen.
Det er arkitektkontorene Snøhetta, Asplan Viak, Arkitektgruppen CUBUS, TAG og Gottlieb Paludan som har kvalifisert seg, men siden juryen fremdeles er på gangen, er forslagene anonymiserte og presenteres ved det enkelte forslags prosjektmotto. Vinneren kåres den 5. juli.
I en pressemelding fra Bergen kommune heter det at konkurransens overordnede mål er å «vise områdets muligheter, og få belyst løsninger som gir best mulig integrering av bybane, ivaretar kulturmiljøet, og sikrer tilgjengelige og attraktive byrom med gode forutsetninger for et vitalt byliv».
Utstillingen åpnet i Sentralbadet 24. mai og står frem til 28. juni. Den er åpen for publikum hver fredag fra klokken 12.00 til 18.00. Mer informasjon: bergenkommune.no
[PostBlock id=377]
[PostBlock id=379]
[PostBlock id=380]
[PostBlock id=382]
[PostBlock id=383]
[PostBlock id=381]
[PostBlock id=384]
