Sunt Rett Hjem
AKVARIET FLYTTES TIL SYDNESHAVN: Filosofien til Vill Urbanisme sier blant annet at «et godt byområde tilbyr tetthet og nærhet, der tettheten av mennesker definerer urbant potensiale til å drifte gode førsteetasjer». Her en skisse over hvordan de ser for seg nye Dokken, med Akvariet, hotell og nye boliger sentralt plassert. (Illustrasjon: Vill Urbanisme – for Visjon Dokken)

– En tettere by er en bedre by

– Gamle bilder fra Gågaten viser et yrende folkeliv. I dag står den nesten tom, sier Fredrik Barth, som mener at vi er nødt til å finne nye måter å få bergenserne tilbake til byen på. Første skritt på veien er flere sentrumsboliger.

I år 1900 bodde det rundt 80.000 mennesker innenfor det området som vi i dag opplever som Bergen Sentrum. Snart 120 år senere er antallet byboere halvert, mens veksten har skjedd i bydelene og omegnskommunene. Kun hver syvende bergenser bor i dag innenfor bykjernen.

– Mitt ønske er at vi fortsatt kan ta i bruk hele verktøykassen når vi skal bygge ny by i Bergen.

– Dette er årsaken til at vi har fått et turistifisert fisketorg, for det er ingen som bruker det som sin butikk lenger, sier sivilarkitekt Fredrik Barth, som er gründer og styreleder av Vill Urbanisme, og satt tidligere som nasjonalansvarlig for byutvikling i Asplan Viak.

Vill Urbanisme er et ett år gammelt urbanismekollektiv basert i Bergen, Oslo og Grimstad som opererer i feltene arkitektur, plan, energi og miljø.

BYEN TRENGER MER BOLIGAREAL

– Nordnes er en av de tetteste strukturene i Bergen, men det bor nesten ingen mennesker der, fortsetter Barth.

– Tidligere kunne det bo 16-17 mennesker i hvert gamle bergenshus. Vi bruker ikke lenger trehusbyen på den måten som de gjorde for hundre år siden, så vi er nødt til å finne nye måter å få bergenserne tilbake på. Det vi trenger da, er mer boligareal.

RESTRIKTIV BOLIGPOLITIKK I BERGEN: – Mange utbyggere opplever det som svært vanskelig å få gjennom prosesser, planer og byggesaker her i Bergen, sier Mats Mastervik (til venstre). – Kommunen vår er en av landets mest restriktive innen sentral boligutvikling, legger Fredrik Barth (til høyre) til.

Dette er en stor utfordring i en kommune som Barth ikke nøler med å omtale som en av landets mest restriktive innen sentral boligutvikling.

– Så lenge det er tilbud og etterspørsel som styrer prisen i boligbyggingen, så må man slippe til flere utbyggere dersom prisnivået skal gå ned. Men der er ikke Bergen kommune i dag. Nå er de også blitt mer restriktive på høyder og på tetthet, noe som kommer til å føre til enda dyrere boliger, sier han.

– Det er utfordrende når byrådet har definert fire etasjer som utgangspunkt for høydediskusjonene. Dette er historieløst i byen vår.

Han viser her til at de fleste byggene i Bergen sentrum er høyere enn fire etasjer.

– Jeg er redd man forsøker å låse ny arkitektur til kun én epoke av historisk arkitektur, sier han, med henvisning til trehusbebyggelsen på Nordnes og i Sandviken.

– Selv synes jeg at det er like interessant å se på bebyggelsen i Strandgaten, Nygårdsgaten og gatene rundt Torgallmenningen. Mitt ønske er at vi fortsatt kan ta i bruk hele verktøykassen når vi skal bygge ny by i Bergen.

Her trekker han inn Vill Urbanismes eget begrep om «ville førsteetasjer». Dette handler om at byen og byggene i den bygges fra bakken og opp. Det er det offentlige rom sett sammen med byggenes førsteetasjer som gir byen liv, identitet og hjerte.

– Byggehøyder og utseende er det vi diskuterer, men byggehøyde representerer i bunn og grunn kun tetthet og innslipp av lys. Man kan lage god by både av enetasjers og 40-etasjers bygg, og tilsvarende motsatt, utdyper han.

– Et godt byområde tilbyr tetthet og nærhet, der tettheten av mennesker definerer urbant potensiale til å drifte gode førsteetasjer. Når vi i Vill Urbanisme lager arkitektur er det først og fremst dette som gir innhold og retning i våre prosjekter, og slik blir vår byforståelse mer enn seriekoblet arkitektur – det danner rammene for byliv.

TETTE OG GRØNNE BYOMRÅDER

Mer informasjon: villurbanisme.no

– Mange utbyggere opplever det som svært vanskelig å få gjennom prosesser, planer og byggesaker i Bergen kommune, legger Mats Mastervik til.

Han er medgründer og daglig leder i det nye urbanismekollektivet, og ledet tidligere planavdelingen i Sweco.

– Og da søker vel utbyggerne seg ut til nabokommunene i stedet?

– Ja, dessverre. Det er klart at det er mange hensyn som må tas i en slik prosess, men det er noe med forutsigbarheten. Det skal ikke være nødvendig å bruke syv-åtte år på å få vedtatt et prosjekt, mener han.

– Her er riktignok planavdelingen i ferd med å snu en negativ utvikling, mens man ser at byrådsavdelingen eller det politiske nivået har blitt mer uforutsigbart – spesielt i forslaget til KPA 2018.

Et gjennomgående begrep i måten de to tenker byplanlegging på er det de kaller «bærekraftig urbanisme».

Dette handler om å lage by- og boområder som både er tette og grønne.

– Gode byområder for folk er tette. Vi har analysert tette byområder over flere år, og kjenner til de kritiske suksessfaktorene, sier Barth.

Vill Urbanisme har her utviklet arbeidsmåten Urban Integrated Sustainable Design (UISD), som handler om å bygge bærekraftige byer. Da må de planlegges slik at ressursbruken reduseres så langt det er praktisk og økonomisk forsvarlig.

Kretsløp må lukkes. Byene og byggene de består av må ta vare på og produsere energi og mat, resirkulere og gjenbruke ressurser og gi lave utslipp av klimagasser og annen forurensing.

– Gjør man gode grep i tidlig fase, vil miljøløsningene gi økonomisk gevinst – både i investeringskostnad, men også i levetidskostnad for byggene og bydelene, sier han.

– De dyre miljøløsningene vi alt for ofte ser i bygg, er laget for å kompensere for dårlige urbane grep. Vi har sett at løsningen for god økonomisk bærekraft ligger på det urbane planet, og ikke i byggeteknikken. Vi kan lage bygg som både er billige og miljøriktige.

Å arbeide med UISD krever god flerfaglig tilnærming i prosjektenes tidlige fase. Vill Urbanisme er derfor bygget opp som en omvendt paraply, der de gode løsningene kommer gjennom et utstrakt flerfaglig samarbeid – i motsetning til å være styrt fra toppen ut fra et behov for profitt. 

EN PLATTFORM FOR BYUTVIKLING

– Jeg er daglig leder for Vill Arkitektur, som er arkitektursatsingen i Vill Urbanisme. Så har vi knyttet til oss andre fagområder gjennom Vill Plan, Vill Energi og Vill Mer, som alle er egne AS, forklarer han.

– Håpet vårt er at Vill Urbanisme skal bli en plattform for flinke folk som har lyst til å drive med byutvikling, der vi kan gjøre dette på en annen måte enn de store selskapene.

– Men for å bli med dere så må de altså legge til Vill i firmanavnet?

– Hehe. Nei, det er ikke nødvendig, men vi har gjort det frem til nå. Det går litt på at de ulike ASene er satt sammen av folk som kommer fra andre jobber, sier han.

–  Vi har en tidligere gruppeleder fra Arkitektene Cubus, vi har fått en av seniorene fra 3RW Arkitekter, og vi har fått med oss en av nestorene fra Asplan Viaks energi- og miljøavdeling. Det er snakk om nøkkelpersoner fra rundt omkring som nå slutter i sine respektive stillinger og blir med for å kvesse knivene i et nytt miljø – som da har blitt Vill Urbanisme. Og det er gøy.

HAVBYEN BERGEN: Dokken, med Havforskningsinstituttet (bildet) som motor i den nye bydelen, kan sammen med nærområdene bidra til å befeste Bergens identitet som en havby. (Illustrasjon: Vill Urbanisme)

–  Mange av oss har jobbet i disse store konsernene, der alle nå kjemper om de store samferdselsprosjektene, med kontrakter for hundrevis av millioner, sier Mastervik.

– Det er snakk om enormt store prosjekter med enormt mange arbeidstimer. Vi har vært der, og vi har sett det – og nå har vi lyst til å skape noe annet.

– Men dere vil vel være med på de store samferdselsprosjektene også?

– Neeei – egentlig ikke. Da jeg var i Sweco, ledet jeg planarbeidet for Bybanen til Fyllingsdalen, og Fredrik har jobbet med andre bybanestrekninger. Vi vet veldig godt hva det er, og vi har ikke tenkt å gjøre det flere ganger.

– Hvorfor ikke?

– Vel, det er svære og tunge prosjekter som krever at du har det fokuset i flere år. Nå skal vi bygge opp noe nytt her, og da er vi nødt til å jobbe på mange mindre prosjekter og levere skikkelig på disse.

GI-HVERANDRE-TING-HOLDNING

– En annen side ved dette er at arkitektkontorene, ingeniørkontorene og rådgivningskontorene er blitt mer og mer like, og gjør akkurat det samme. En del kompetanse som hadde verdi før er blitt mindre viktig, sier Barth.

– Hva skjedde med koblingen mot kunst eller kultur – eller byliv og sosial bærekraft – alt det som er limet i byen. Vi har sett på muligheten for å skape et miljø som nettopp bringer denne type kunnskap tilbake på banen, sier han, og forteller at de allerede har fått med seg både en produktutvikler og en scenograf.

– Vi har klart å skape et flott miljø. Det er så mange som ønsker å være med og bygge opp noe som er helt annerledes og nytt. I løpet av det året vi har eksistert, har vi vokst fra fem personer til 13.

– Dere ønsker å være et uromoment?

– Ja, det har utløst litt sånn energi. Det føles litt som om hele bergensmiljøet har gått og ventet litt på det vi gjør – at det endelig har kommet en plattform som mange ser at de har lyst til å være med på og bidra til – og ta det som de kan med inn for å være med og forandre og påvirke litt.

– Hvordan skiller dere dere fra de andre miljøene?

– I struktur er det helt åpenbart. Vi har ingen eiere på toppen som har som øverste mål å dra inn mest mulig penger. Da får du en slik fagstruktur i divisjoner som egentlig bare server de overordnede målene, forklarer han.

– Fellesskapet vi har klart å skape er viktig. Målene har blitt mer tydelige – at vi skaper gode ting – og vi har fått inn en slik gi-hverandre-ting-holdning.

– Hvor mange fagmiljøer har dere?

– Foreløpig har vi et arkitekturselskap, et planselskap, et energi- og miljøselskap og et selskap som heter Vill Mer, som jobber med all slik ekstraverdi i forhold til arkitektur, design og interiør. Når det gjelder faggrupperinger, så har vi enda flere – siden det jobber ulike fag innen de ulike selskapene.

– Vill Plan har blant annet en arkeolog som jobber mye med kulturminneforvaltning. Det møter vi jo mye på i Bergen. Stort sett i hver plan og arkitekturoppgave så må vi inn og se hva det er som ligger der, sier Mastervik.

NYTT LOKALSENTER PÅ DOKKEN

– Vi begynte med å prate om å få folk til å flytte tilbake til bykjernen. Der har jo du, Fredrik, vært involvert i mulighetsstudien Visjon Dokken. Det skjer ting der nå?

– Å ja, det har vært noen fabelaktige måneder for oss som har arbeidet med Dokken. Vi har fått lov til å fortsette med dette, og har nå laget skissene for Havforskningsinstituttet på Sydneshavn.

MOTOR I BYUTVIKLINGEN: Akvariet følger med når Havforskningsinstituttet flyttes til Dokken. – Her jumpstarter man en lokalsenterutvikling med statlig finansiering, og så får du et nav i byutviklingen der som kan bli helt fantastisk, sier Fredrik Barth. (Illustrasjon: Vill Urbanisme – for Visjon Dokken)

Planene fikk vind i seilene etter at to viktige vedtak kom på plass like før jul. Først avgjorde Havnerådet flytting av godshavnen i Bergen fra Dokken til Ågotnes i Fjell kommune. Mindre enn to uker senere anbefalte Statsbygg, som skal være byggherre, at det nye bygget som skal huse Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet skal bygges på Dokken.

– Her jumpstarter man egentlig en lokalsenterutvikling med statlig finansiering og støtte, og så får du et nav i byutviklingen der som kan bli helt fantastisk, sier Barth.

– Like fra begynnelsen håpet vi at en slik motor skulle komme på plass. Jeg vil nesten si at dette er viktigere enn det Operaen var for Bjørvika i Oslo. Med over tusen ansatte skapes det et helt nytt liv i området. Det blir nødt til å komme en restaurant og en pub, du må ha folk som bor der, og du er nødt til å få kollektivbetjening av en så stor arbeidsplass.

– Er det mulig å få Bybanen gjennom Dokken?

– Det har kommunen faktisk vist i Laksevåg-alternativet, sier Mastervik.

– Spørsmålet da er om man skal forlenge den linjen som nå bygges til Fyllingsdalen videre til Loddefjord, eller om man skal velge en annen trasé ut av byen i nordvestlig retning.

GANGBROER OVER PUDDEFJORDEN

– Går Møhlenpris og Laksevåg-siden inn i den samme tenkningen?

– Jeg håper det, sier Barth.

– Med de nye bygatene på Dokken kan vi få sammenhengende fotgjengerflyt fra Laksevåg, inn over Nøstet og opp mot teateret og kinoen. Det vil skape en helt ny dynamikk som kan bli veldig god.

– Konfliktpotensialet i denne byen er litt oppkonstruert; det at du skal ha kriger og motsetninger om det ene og det andre. Jeg tror at alle aktørene i disse områdene egentlig er glade for at vi endelig får en skikkelig satsing. Havbyen Bergen har vært et navn som har dukket opp – og da er Dokken, Møhlenpris, Solheimsviken, Damsgård og Laksevåg på en måte én enhet.

– Hvordan kan du knytte Laksevåg sammen med Dokken?

– Der er det vist – både i de studiene vi har gjort, men også i det som ligger inne i forslaget til ny kommuneplan – at nye gangbroer over Puddefjorden kan knytte Ytre Laksevåg rett inn på Dokken. Det er kanskje den viktigste tverrforbindelsen i byen som vi kan få på plass.

– Broer skaper miljø?

– De gjør det, samtidig som de kobler byen sammen på ulike måter. Med de nye bygatene på Dokken kan vi få sammenhengende fotgjengerflyt fra Laksevåg, inn over Nøstet og opp mot teateret og kinoen. Det vil skape en helt ny dynamikk som kan bli veldig god.

– Hva med et eget kulturbygg på Dokken? Kunne Havnelageret vært tatt i bruk som en stor ny kulturstue?

– Helt klart. Vårt opprinnelige forslag var at det kunne brukes til noe slikt. Det gjelder bare å finne en måte der bygget kan holde på den røffheten det har i dag, sier han.

– I all denne søken etter nye steder å lage musikkarenaer, operaer og kulturscener, så kunne det vært spennende å gjøre noe som er helt annerledes. Havnelageret lukter salt; det er på en måte en del av vår identitet, med sjøfart og handel.

– Kanskje det kunne gitt oss en type edge i Bergen som vi kunne gjort noe med. Jeg synes ellers at det er en fin ting å se på muligheter i det som allerede ligger der, i stedet for at vi alltid skal rive og bygge nytt.

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this