– Detaljstyrt kommunal planlegging og lang saksbehandlingstid gjør at stadig flere bosetter seg i omegnskommunene, sier daglig leder i Opus Bergen, Nancy Jøssang.
En gjennomgang av byrådets saksbehandlingstid for alle vedtatte private planprogram får dette tydelig frem. Der det forrige byrådet hadde et snitt på saksbehandlingen på rundt 13 uker, bruker sittende byråd i gjennomsnitt 36 uker fra fagavdelingen i kommunen har ferdigbehandlet saken og frem til byrådsavdelingen gjør vedtak.
Der det forrige byrådet hadde et snitt på saksbehandlingen på rundt 13 uker, bruker sittende byråd i gjennomsnitt 36 uker.
Dette står i grell kontrast til ordlyden i Forskrift for konsekvensutredninger, der det frem til i sommer het at «planprogrammet skal fastsettes innen ti uker etter frist for uttalelser» (i ny forskrift er ordlyden forandret fra «skal» til «skal normalt»).
De ti ukene gjelder altså fra dato for høringsfrist. Dette betyr at antallet uker fagetaten bruker på behandling før det leveres til byrådsavdelingen kommer i tillegg til de 36 ukene byrådsavdelingen gjennomsnittlig bruker.
BERGEN BLIR TAPEREN
Det er dyrt og tar lang tid å fortette i den kompliserte eierstrukturen nær bybanestoppene. Boligkjøpere og leietakere må betale denne prisen, ikke utbyggerne, siden de bare er midlertidige «banker» underveis i plan- og byggesakene.
– Så lenge Bergen kommune er den mest restriktive kommunen, vil trenden med at omegnskommunene vokser på bergenske skattepengers bekostning være økende, mener Opus-leder Nancy Jøssang.
Hun tror at dette vil øke ytterligere med kommunens nye bolig og fortettingsstrategi, og med negative konsekvenser for målet om å begrense biltrafikken.
– Konsekvensen av denne politikken blir den motsatte av byrådens intensjon, så lenge virkemidlene til å redusere boligprisene ikke er på plass først.
Fagetaten i Bergen kommune la frem Kommuneplanens arealdel (KPA) på høring i slutten av oktober, med høringsfrist 31. desember.
Av denne går det frem at all fortetting i Bergen skal skje innenfor syv soner, nedfelt i et eget strategisk temakart fra Kommuneplanen 2015-2030 (Bergen mot 2030). Den tyngste utbyggingen vil skje fra Mindemyren og sørover mot flyplassen på Flesland.
Det legges opp til en ambisiøs vekst, parallelt med en snuoperasjon i retning av å skape en gå- og sykkelby og null økning i CO2-utslipp fra personbiler.
Samtidig blir det vanskelig å nå målet med å få ned bilbruken når stadig flere bosetter seg i nabokommunene, og blir avhengig av å kjøre inn til jobben i Bergen.
– Det er svært gledelig at byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti har høye ambisjoner, men Bergen kommune blir likevel taperen, mener Jøssang.
– Bergen mangler konkrete virkemidler for å unngå å bli byen for de rike. For å sikre nødvendig vekst, savner vi også konkrete mål for nye arbeidsplasser i planperioden.
– Vi vil sitte igjen med gjennomgangstrafikken, mens omegnskommunene får alle skatteinntektene. Dette er skattepenger som Bergen kunne brukt til svømmehaller, biblioteker og skoler, samt en bedre fordeling av velferdsgoder. Vi har noen bydeler som virkelig sliter.
UTBYGGINGSPLANER PÃ… LAKSEVÃ…G
Laksevåg bydel kom dårlig ut i fjorårets levekårsundersøkelse, blant annet med en høy andel syke og uføre. Opus har her utformet et planprogram for Laksevåg verft, som Marin Eiendomsutvikling ønsker å omdanne med bymessig bebyggelse.
Det er snakk om en utbygging med et omfang på rundt 1400 boliger og 90.000 kvadratmeter nytt næringsareal (kontor, handel, tjenesteyting) i en bymessig bebyggelse.
Byrådet vedtok 22. oktober 2015 at det kan settes i gang reguleringsarbeid på Laksevåg verft.
I Strategisk temakart, vedtatt av bystyret, er dette området vedtatt som en del av det utvidede sentrumsbegrepet, der transformasjon og fortetting kan skje.
Dette hovedprinsippet er også videreført i det overnevnte forslaget til ny KPA, samt i Strategisk planprogram for Laksevåg, som kommunen nylig har offentliggjort.
Planprogrammet for utbyggingen av Laksevåg Verft ble behandlet av fagetaten 16. september 2016, og så sendt over til byrådsavdelingen.
Godkjent planprogram vil gi grunnlag for utvikling av ny reguleringsplan med konsekvensutredning (KU).
– Det er lenge siden vi har hørt noe om disse planene. Er det noe nytt her?
– Det kan jeg ikke kommentere nå, siden vi er inne i en avgjørende fase vedrørende vedtak av planprogrammet, sier Jøssang, men gjentar at hun synes det er et positivt signal at byrådet nå flagger en ambisjon for Bergen sentrum.
– Problemet med stor utbygging i randsoner, som Åsane og Lagunen-området, har vedvart i flere tiår, og gjort at vi får et døende bysentrum, sier hun.
– Bergen mangler konkrete virkemidler for å unngå å bli byen for de rike.
Dette er et fenomen som gjerne omtales som «smultringeffekten», der bydelenes store kjøpesentre langsomt dreper sentrumshandelen. Den eneste måten å snu dette på, er ved å legge til rette for at folk ikke bare jobber i byens sentrum, men også bor der.
Opus har snakket med sentrale politikere og utbyggere på Voss, Sotra og i Nordhordland, som alle er enige om at hele regionen er tjent med et levende bysentrum i Bergen.
– Både næring, politikere og innbyggere er omforent om dette, det samme er vi i Opus og Bergen næringsråd.
SENTRUM DØR, BYDELENE VOKSER
Ved siden av at hun er leder for Opus, er Jøssang tildelt vervet som leder for Ressursgruppe Byutvikling i Bergen næringsråd. Målet med denne er å få i gang gode prosjekter der man, sammen med Bergen kommune, jobber mot et styrket Bergen sentrum.
– Har dere noen konkrete prosjekter?
– Opus har som nevnt et stort prosjekt på Laksevåg-siden, og mange langs Sandviken ut til og med Hegreneset. Vi har også kommet med et utspill om blå bybane.
Det siste handler om en elektrisk drevet «sjøbuss», altså som en slags miljøvennlig ringvei inne i havnebassenget. Byrådet har allerede satt av midler til å jobbe med et slikt konsept.
– «Motorveien» er der allerede, sier hun, og peker ut mot Byfjorden.
Denne kan også ses i sammenheng med forslaget om å bygge en marin klynge i Bergen, slik Nærings- og fiskeridepartementet legger opp til, der Havforskningsinstituttet, NIFES og Fiskeri-direktoratet samlokaliseres i ett nybygg.
– Det er gledelig at politikerne både nasjonalt og i Bergen igjen retter blikket mot sjøen, som er en viktig del av vår kulturhistorie her vest, sier hun.
– Den teknologiske utviklingen er kommet så langt at vi snart kan innfri nasjonale mål om nullutslippssamfunnet. Sjøen kan brukes som en ressurs der vi kan hente energi, slik at det blir mulig å få på plass bolig, næring og kontorbygg der driften ikke er basert på fossilt brennstoff.
– Hvor langt frem er alt dette?
– Det jobbes allerede med å få en blå bybane inn i Kommuneplanen, og Solberg-regjeringen har bevilget ti millioner til å utrede hvor den marine klyngen skal lokaliseres.
Stedene som kan være aktuelle, er Hegreneset, Dokken, Laksevåg verft og Marineholmen. Uansett plassering, så handler dette om å dra nytte av Bergens heldige geografiske plassering.
– Nærheten til sjøen og havet gir oss noen kjempefortrinn i det grønne skiftet. Teknologiske nyvinninger gjør det mulig å bruke havets ressurser på en helt ny måte inn mot byutvikling og nye arbeidsplasser. Det handler om å gjenreise Bergens posisjon som havby.
Byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti (Ap):
– Tiden har løpt fra bolig-
bygging på jomfruelig mark
Byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti (Ap) tror ikke boliglekkasjen til omegnskommunene fremover vil bli så stor som den har vært de siste ti årene, til tross for at Opus-leder Nancy Jøssang hevder at trenden er økende.
– Omegnskommunene er i ferd med å møte de samme strenge statlige kravene til redusert transportarbeid og stram arealpolitikk som Bergen kommune, sier Tryti.
– Vi ser at Lindås, Fjell, Os og Vaksdal alle er i gang med sine egne sentrumsplaner, som egentlig er en fortettingspolitikk. Tiden har løpt fra boligbygging på jomfruelig mark, også i omegnskommunene.
Fortetting koster samfunnsmessig mindre enn byspredning. Byspredning krever flere veier, flere skoler og barnehager, og flere parkeringsplasser nær bykjernen.
Tiden og pengene som familier bruker på reise i hverdagen øker også kraftig. I tillegg kommer påvirkningen på klima og biologisk mangfold, som det ikke er satt en prislapp på.
– Boliger nær bykjernen er dyrere fordi folk heller vil bo der, i stedet for å pendle dyrt og langt. Vi stanser prisveksten ved å bygge flere boliger, og ved å bygge dem nær arbeidsplasser, skoler og barnehager, hvor folk ønsker å bo, sier Tryti.
– Vi må også bygge varierte boliger, slik at alle befolkningsgrupper får boligene de trenger for den livsfasen de er i. Dessuten strammer vi opp adgangen til å bygge i de mest perifere delene av kommunen, slik at de høye reisekostnadene til utkantene ikke lenger skal påvirke husprisene sentralt like kraftig.
Et levende bysentrum skapes først og fremst ved økt bosetting og boligbygging i sentrum. Det er spesielt viktig å legge til rette for barnefamilier.
– Hva vil byråden gjøre for å gjenskape et levende bysentrum i Bergen?
– Vi må sikre oss at Bergen sentrum ikke blir som Venezia og Barcelona, der en stor del av de sentrumsnære boligene leies ut til turister. Med flere bybanelinjer og god bussfrekvens, samt flere boliger i et utvidet sentrum, vil flere komme til bykjernen igjen.
1400 NYE BOLIGER PÃ… LAKSEVÃ…G
Utbyggingen av Laksevåg Verft, som Marin Eiendomsutvikling ønsker å omdanne med bymessig bebyggelse, kan innfri en del av ønsket om mer bynær fortetting. Som nevnt i intervjuet med Nancy Jøssang, er det snakk om rundt 1400 boliger og 90.000 kvadratmeter nytt næringsareal.
– Hele byutviklingsfeltet er sterkt prioritert av dette byrådet, og vi arbeider kontinuerlig for å få ned saksbehandlingstiden.
Planprogrammet for prosjektet ble behandlet av fagetaten 16. september 2016, og så sendt over til Trytis byrådsavdeling.
– Hvor langt er planene om utbygging/byutvikling av Laksevåg Verft kommet?
– Grunneierne har ønsket å omregulere Laksevåg Verft til bolig og næring. Vi arbeider for tiden med å fastsette planprogram for verftsområdet, bekrefter byråden, uten å utdype saken ytterligere.
– Det tar tid å bygge boliger i fortettingsområder. Samtidig trengs det flere boliger i Bergen nå. Er byråden bekymret for tempoet i den fremtidige boligbyggingen?
– Bergen har allerede en vedtatt planreserve på nesten 10.000 boliger, og det er boligland til 40.000 boliger i det nye arealkartet. Jeg er mer bekymret for lavkonjunkturen som har rammet bergensområdet. Det gjør det vanskeligere å realisere de transformasjonene vi ønsker.
LANG SAKSBEHANDLINGSTID
– Byrådet bruker i gjennomsnitt 36 uker fra fagavdelingen i kommunen har ferdigbehandlet saken og frem til det gjøres vedtak. Hva vil du gjøre for å få saksbehandlingstiden ned på det nivået som ligger i forskriften, som er 10 uker fra høringsfrist?
– Vi ønsker en sterkere offentlig styring, samtidig som vi ønsker en effektiv framdrift i både byggesaker og plansaker. Hele byutviklingsfeltet er sterkt prioritert av dette byrådet, og vi arbeider kontinuerlig for å få ned saksbehandlingstiden, lover hun.
– I forhold til forrige byråd har vi omorganisert avdeling og etater, og tilført nye ressurser, sågar opprettet en ny etat; Byarkitekten. Det har lenge vært kapasitetsutfordringer på avdelingen, noe vi tok fatt i fra dag én. Jeg har vært opptatt av å sikre en stødig nyrekruttering og styrke Byrådsavdelingen faglig, og det vil la seg merke i løpet av det neste året.
