– Skal det fortsette i samme tempo som i dag, så vil det ta mange hundre år før verdens kvinner og menn er likestilte, sier ordfører Marte Mjøs Persen (Ap).
Bergens-ordføreren har hatt et bevisst forhold til kvinnedagen like siden hun var barn, da hun feiret sammen med moren og hennes venninner.
– For meg er dette en dag hvor vi både feirer det som er oppnådd, kjemper for nye rettigheter og viser solidaritet med kvinner i alle land, sier Persen.
– Kampen for et mer likestilt samfunn er viktig for alle, også menn. Hvis vi klarer å kvitte oss med kjønnsstereotyper, kommer det alle mennesker til gode.
– Likestilling og kvinnekamp handler om likeverd, om å bekjempe strukturell forskjellsbehandling. Et velfungerende samfunn må inkludere alle grupper.
– Kvinner og menn kommer i alle innpakninger når det gjelder alder, funksjonsevne, etnisk bakgrunn og seksuell orientering, og ulike diskrimineringsgrunnlag krysser hverandre.
LES OGSÃ…:
Erna Solberg: – Året har 365 kvinnedager
Camilla Stoltenberg: Hvor ble det av alle gutta?
Oddny I. Miljeteig: Kvinnedagen har vore føre si tid i 107 år
Silje Hjemdal: – Slutt med hetsingen av kvinner
Sølvi Martinsen: Pensjonsråd for kvinner
Vold mot kvinner
– Hva er den viktigste kvinnekampen i dag?
– Jeg mener at det fortsatt er kamp for økonomiske rettigheter og vold mot kvinner og barn. Heltid, likelønn, og barnehageplass, som gjør at en kan være i full jobb. Økonomisk selvstendighet betyr også at en ikke trenger å bli i et voldelig eller destruktivt forhold fordi en ikke greier det økonomiske.
Vold mot kvinner er fortsatt et stort samfunnsproblem, og hun mener at seksualisert vold må bekjempes med alle tilgjengelige midler. I Norge har nær 10 prosent av kvinner vært utsatt for voldtekt. Nesten like mange lever med vold i nære relasjoner.
– Dette finner sted i alle samfunn og alle kulturer. Daglig hører vi om jenter og kvinner som blir voldtatt og drept i krig og konflikt.
Likestilling kommer alle til gode
– Hvilken kvinnesak mener du er den viktigste som er vunnet?
– Retten til svangerskapspermisjon og barnehageplass. Og i nyere tid, tredeling av permisjonen slik at pappaene har blitt enda viktigere som omsorgspersoner for barna, ikke bare som forsørgere. Det fører til mer likestilling. Jeg liker ikke utviklingen den nåværende regjeringen har tatt med at fedre er blitt fratatt sine rettigheter til å være hjemme med barn.
– Hvilke endringer ønsker du deg for din egen datter som voksen?
– At vi blir kvitt kroppshysteriet. At det skal være greit å være den en er, at kjønn ikke er viktig lenger. Og så ønsker jeg henne selvsagt en snill og god partner som elsker og respekterer henne for den hun er, og at hun kan gjøre akkurat det hun vil uten fordommer eller hindringer. Om det er å bli anleggsmaskinfører, forsker, sykepleier eller bankdirektør, sier hun, og legger til at hun ønsker det samme for sønnene sine.
– Kampen for et mer likestilt samfunn er viktig for alle, også menn. Hvis vi klarer å kvitte oss med kjønnsstereotyper, kommer det alle mennesker til gode.
En liten fremgang
– Hvordan står det til med likestillingen i politikken?
– Vi ser en tydelig skjevhet i representasjonen blant kjønnene, og mange andre skjevheter i tillegg til kjønn også, for den saks skyld. Riktignok har vi en kvinnelig statsminister i Norge i dag, men vi har kun 120 kvinnelige ordførere. De utgjør 28 prosent av landets ordførere.
– Det går altså fremover med kvinnerepresentasjonen, problemet er at det går alt for sakte.
Til tross for at mange av oss vil si at det er for lite, så er dette faktisk en økning på seks prosent fra valget i 2011. Blant kommunestyrerepresentantene er nær fire av ti kvinner, en økning på én prosent i følge Statistisk sentralbyrå. Også fra 2007 til 2011 var det en økning på én prosent.
– Det går altså fremover med kvinnerepresentasjonen, problemet er at det går alt for sakte.
Kampen om parolene
– Hvert eneste år har det vært uenigheter og kampvoteringer om parolegrunnlaget på 8. mars. Hvorfor blir det slik?
– Det skyldes at de ulike partiene og feministiske retningene strides om hva som er de beste løsningene for å oppnå et mer likestilt samfunn.
Hun understreker at når vi snakker om kvinnekamp og likestilling, så må vi også huske på at kvinner representerer halvparten av verdens befolkning.
– Det ville vært helt umulig å bare finne felles sannheter. Derfor vil vi også i norsk politikk ha ulike synspunkter og synsvinkler på konkrete løsninger i folks hverdagsliv, så vel som mer strukturelle problemstillinger knyttet til feminisme og likestilling, sier hun.
– En ting kan vi hver fall være enig om; det vil ta mange hundre år før verdens kvinner og menn er likestilte skal det fortsette i samme tempo som det gjør i dag. Derfor skal jeg gå i tog på 8. mars, for hvis vi ikke kjemper, så går det enda saktere.
LES OGSÃ…:
Erna Solberg: – Året har 365 kvinnedager
Camilla Stoltenberg: Hvor ble det av alle gutta?
Oddny I. Miljeteig: Kvinnedagen har vore føre si tid i 107 år
Silje Hjemdal: – Slutt med hetsingen av kvinner
Sølvi Martinsen: Pensjonsråd for kvinner
