– Det bør være et familieprosjekt at pensjonssparing foregår i navnet til den som har lavest inntekt, mener pensjonsrådgiver Sølvi Martinsen, som engasjerer seg for at kvinner må ta kontroll over egen pensjonssparing.
Likestillingen i Norge er kommet langt sammenlignet med andre land, men i arbeidsmarkedet er det fremdeles store lønnsforskjeller. Mens kvinner i 2015 hadde en gjennomsnittlig årslønn på 354.000 kroner, lå mennenes gjennomsnitt på 530.000 kroner.
– Vi vet at folketrygden blir dårligere for fremtidens pensjonister, og da må den enkelte ta grep selv.
Det er også langt flere kvinner som har deltidsstillinger. Derfor finnes det mange kvinner som bør ta sikte på å spare til egen pensjon, og helst komme i gang så raskt som mulig. For kvinner i parforhold, kan det være en god idé at mannen bidrar til sparingen.
LES OGSÅ:
Erna Solberg: – Året har 365 kvinnedager
Camilla Stoltenberg: Hvor ble det av alle gutta?
Oddny I. Miljeteig: Kvinnedagen har vore føre si tid i 107 år
Marte Mjøs Persen: Fortsatt langt igjen til likestilling
Silje Hjemdal: – Slutt med hetsingen av kvinner
Langsiktig sparing
– Mannen har oftest bedre inntekt og god pensjonsordning. Da blir det rettferdig at forskjellene utjevnes ved at felles sparing skjer hos den som har svakest utgangspunkt for pensjonsøkonomien, mener Martinsen.
– Det kan også gi bedre totalpensjon fordi kvinner i mange tilfeller er mer disiplinerte sparere. Menn har ofte en noe overdreven tillit til egne investeringsferdigheter, mens kvinner er mer langsiktige og tålmodige, noe som kan gi høyere avkastning på lang sikt.
Martinsen har jobbet i bransjen siden 1982, og har tilbrakt de siste fem årene i Gabler Steenberg Plahte, som blant annet tilbyr forsikringsmegling, forvaltning av pensjonskasser og konsulentvirksomhet.
Skaff deg oversikt
Det første man bør gjøre er å sette seg inn i hvilken type pensjonsordning man selv har. Gå inn på nav.no eller norskpensjon.no for å finne ut hva du vil få i pensjon.
– Sjekk pensjonen for begge ektefeller for å se forskjellene og finne ut hvem som bør prioriteres i den private egensparingen. Det kan være en god trygghet for den som har lavest lønn, og sannsynligvis den dårligste pensjonsordningen, å vite at man i hvert fall har kontroll over sin egen sparing.
Dersom man jobber deltid eller har en innskuddspensjonsordning med lave innskuddssatser, bør det opprettes en sparing med formål å øke din fremtidige pensjon.
– Vi vet at folketrygden blir dårligere for fremtidens pensjonister, og da må den enkelte ta grep selv. De fleste har nå innskuddspensjon, og det er relativt enkelt å logge seg inn på sin pensjonsordning på nettet og finne sin egen risikoprofil.
Ta grep om egen sparing
– Hvis bedriften har minimumsordningen på to prosent av lønnen, er det lurt å spare ekstra selv.
Bedriften setter som regel innskuddspensjonen inn på sparing med lav risiko fordi det bør være den enkeltes eget valg å ta risiko. Resultatet på lang sikt er lav pensjon. Det enkleste er å følge forsikringsselskapenes valg, hvor det velges risiko ut fra alder.
– Finn ut hvor mye arbeidsgiver sparer for deg. Hvis bedriften har minimumsordningen på to prosent av lønnen, er det lurt å spare ekstra selv.
Setter du av 1000 kroner i måneden fra du er 30 år, kan du ha spart opp 1.576.000 kroner innen du er 67 år, forutsatt seks prosent avkastning. Utsetter du sparingen med fem år, kan du «tape» hele 450.000 kroner. Derfor er det lurt å komme i gang tidlig.
Justering for levealder
Mange jobber i stat, kommune, helseforetak eller bedrifter med offentlig tilknytning, og har en offentlig pensjonsordning. Her må man være klar over at ytelsen på pensjonen, for eksempel 66 prosent av lønn, likevel kan være en god del lavere enn dette nivået.
– Bakgrunnen er at det er innført leveraldersjustering. For en som er født på 80-tallet er gjerne det reelle pensjonsnivået på 50 prosent. Da blir det ekstra viktig med egen sparing.
Martinsen jobber blant annet med bedrifter som gjør endringer i pensjonsordningene sine, og har hatt mange samtaler med ansatte som ønsker råd.
– Hva spør folk om?
– Mange vil vite mer om fondsparing. Noen blir litt engstelig over valget, og er usikre på hvor pensjonen skal plasseres. Det er lurt å følge litt med, og så kan man selvfølgelig bytte underveis. Når det er snakk om en lang tidshorisont, kan man tillate seg høy risiko.
Folketrygden og pensjonskonto
- Arbeidstakere som har innskuddspensjon får inntil 7% av lønnen satt inn på en pensjonskonto for inntekter opp til 660.000. For høyere inntekt kan prosentsatsen være høyere.
- Du kan selv velge om sparingen skal skje trygt med lav avkastning eller i aksjefond med større svingninger, med god forventet avkastning på lang sikt.
- Folketrygd og offentlig pensjon skal levealderjusteres: Når vi lever lenger og skal ha livsvarig pensjon, blir pensjonen redusert i takt med økningen slik at ikke Statens utgifter øker.
- For alle som er født etter 1962 skal alle år med inntekt telle med i opptjeningen av alderspensjon i folketrygden. Her gjelder ikke de gamle reglene om at de 20 beste årene ga god pensjon. Mange år med deltid eller lange studier vil redusere folketrygden.
LES OGSÅ:
Erna Solberg: – Året har 365 kvinnedager
Camilla Stoltenberg: Hvor ble det av alle gutta?
Oddny I. Miljeteig: Kvinnedagen har vore føre si tid i 107 år
Marte Mjøs Persen: Fortsatt langt igjen til likestilling
Silje Hjemdal: – Slutt med hetsingen av kvinner
