ernasolberg FORSIDE
BERGENS FJERDE STATSMINISTER: Erna Solberg er den fjerde statsministeren med bakgrunn fra Bergen, etter Christian Michelsen (1905-1907), Wollert Konow (1910-1912) og Johan Ludwig Mowinckel (1924-1926, 1928-1931 og 1933-1935).

– Året har 365 kvinnedager

Del artikkelen i Sosial medier

– Kampen for kvinners rettigheter foregår hver dag, hele året, sier statsminister Erna Solberg.

Bergensmagasinet treffer statsministeren på det som for henne nok er en ganske normal dag. Vi tildeles 45 minutter, og hun kombinerer intervjuet med å innta en travel lunsj på Bocca.

– Samfunnet vårt har i dag mye større muligheter for kvinner, men det finnes fortsatt saker som det er viktig å kjempe for. Denne kampen foregår hver dag, hele året.

I gaten like utenfor rigger TV2 opp kamera for å gjøre et intervju med henne så fort vi er ferdig. Tempoet til tross så er hun litt satt ut denne dagen, etter at hun forstuet foten på vei ut av bilen ved Oslo Lufthavn. Vi åpner intervjuet med å spørre henne hva Den internasjonale kvinnedagen betyr for henne.

– Kvinnedagen er en fin anledning til å hedre alle kvinner som har stått på i kampen for mer likestilling, svarer hun.

– Samfunnet vårt har i dag mye større muligheter for kvinner, men det finnes fortsatt saker som det er viktig å kjempe for. Denne kampen foregår hver dag, hele året.

LES OGSÅ:
Camilla Stoltenberg: Hvor ble det av alle gutta?
Oddny I. Miljeteig: Kvinnedagen har vore føre si tid i 107 år
Marte Mjøs Persen:  Fortsatt langt igjen til likestilling
Silje Hjemdal: – Slutt med hetsingen av kvinner
Sølvi Martinsen: Pensjonsråd for kvinner

GUTTER I UTDANNINGSSYSTEMET

– Din mann Sindre Finnes har snakket om hvor viktig det er å stille opp for hverandre på hjemmebane, og dele på husarbeidet?

– Ja, det er ganske avgjørende. Jeg er heldig som har en mann som har tatt mer enn halvparten av jobben hjemme både da jeg var partileder og statsråd. Det hadde vært vanskelig å ha lederstillinger uten hans støtte.

– Vi trenger å vite mer om hvordan skolen og læringsprosessen fungerer for gutter.

Bergensmagasinet trykker i dag en kronikk av Camilla Stoltenberg, der hun tar opp problemet med at gutter er taperne i det moderne skolesystemet. Erna Solberg er enig i at dette er en stor utfordring som man ikke helt ser løsningen på.

– Guttene får likevel bedre betalt i arbeidslivet; er det ikke rart? Dette skyldes at menn fortsatt har et bredere arbeidsmarked enn kvinner. Men vi trenger å vite mer om hvordan skolen og læringsprosessen fungerer for gutter.

– Camilla Stoltenberg tror at biologisk modning kan være en del av forklaringen på dette utdanningsgapet. Hva tenker du om det?

– Det kan godt tenkes at det er en riktig teori. Noen tror at det handler om måten man organiserer skolen på. Vi trenger å vite mer om dette før vi konkluderer.

VIKTIGE FOREGANGSKVINNER

ernasolberg2
SIER DET HUN MENER: – Folk på Østlandet opplever oss bergensere som litt direkte, sier Erna Solberg.

– Du er Norges andre kvinnelige statsminister, etter Gro Harlem Brundtland. Hva vil du si om hennes betydning?

– Hun måtte bryte noen barrierer som jeg slapp. Det er mer behagelig å være nummer to; jeg kan nok være litt mer meg selv og litt mindre symbol, sier hun.

– Da jeg ble statsminister, var det 17 år siden Gro gikk av. Mye har forandret seg siden den gangen, også når det gjelder kvinners roller.

– Det er enklere å være kvinnelig politiker i dag. Tiden da du ble målt mer på kjønn enn på politikk er stort sett over.

– Kaci Kullmann Five var vel også en viktig foregangskvinne?

– Helt klart. Det var veldig trist at hun døde nå, bare 65 år gammel. Hun var en pioner på lik linje med Gro, og var i en årrekke Høyres fremste kvinnelige politiker. Jeg satt i Høyres arbeidsutvalg da hun var partiets leder, og hun ledet Unge Høyre da jeg ble politisk aktiv.

Det politiske lederskapet er mindre mannsorientert i Norge enn i andre europeiske land.

Erna Solberg synes i den sammenheng at det er interessant å merke seg at nesten alle Europas kvinnelige statsministre er konservative. En av disse er Angela Merkel.

– Hun er en europeisk leder av dimensjoner. Jeg er imponert over måten hun klarer å skape samarbeid og løse ting i fellesskap.

ERNA PÅ VALG

– Apropos samarbeid; det virker som regjeringen sliter litt med å samarbeide med støttepartiene KrF og Venstre?

– Ja, men vi har vist at vi klarer å finne løsninger. Uenighetene skygger for all den gode politikken de fire borgerlige partiene har fått til sammen. Arbeiderpartiet på sin side stiller for første gang til valg uten at de har et klart regjeringsalternativ. Det er mer orden på borgerlig side.

– Er du fortsatt statsminister etter høstens valg?

– Jeg skal i hvert fall jobbe hardt for å få det til. Det mest interessante er at vi ikke har hatt noen kritisk uro på borgerlig side i den siste fireårsperioden. Da er det mer uavklart på venstresiden. Kravene Jens Stoltenberg satte til lederskap ved forrige valg innfris ikke av Støre.

– Hva tenker du på da?

– Det med at velgerne har krav til å vite hvilken regjering de stemmer på. Her møter Arbeiderpartiet seg selv i døren.

Stortingsvalget i Norge kommer ett år etter et av vår tids merkeligste og mest overraskende valg. Hele verden ble tatt på sengen da resultatet av det amerikanske presidentvalget begynte å sive inn. Erna Solbergs første møte med Donald Trump blir under NATO-toppmøtet i Brussel i mai.

KLAR FOR TRUMP-MØTE

– Det å møte Trump må være markant forskjellig fra å drøfte problemstillinger med Angela Merkel. Hvordan forbereder du deg?

– Det blir ikke så annerledes enn når jeg forbereder meg til møter med andre land. Jeg leser meg opp på hva den amerikanske administrasjonen mener. De viktigste sakene vi skal snakke om, går på NATO-samarbeidet og hvordan medlemslandene skal nå målet om å bruke to prosent av BNP til forsvar innen ti år.

– Skal du ha et eget møte med Trump?

– Det er en generell tendens i verden nå til mer lukkethet. Slike ting går alltid i bølger.

– Det foreligger ingen planer om det nå. Jeg snakket med ham i høst, i en slik typisk samtale der en nyvalgt president ringer til 150 statsledere. Det var en hyggelig samtale, der vi snakket mest om NATO og sikkerhetspolitikk.

– Frykter du at USA skal bli et mer lukket samfunn?

– Det er en generell tendens i verden nå til mer lukkethet. Slike ting går alltid i bølger. Norge er et lite land med en åpen økonomi. Vi er avhengig av eksportinntekter, så det er viktig at de internasjonale handelsspillereglene følges. Dette er en utfordring vi har i forhold til flere land enn USA.

– Russland er for tiden svært kritisk til Norge. Hvordan reagerer du på brevet dere mottok fra den russiske ambassaden?

– Dette må man bare se i det vanlige bildet der de rettferdiggjør sine handlinger, etter PSTs rapport om datahacking og visumnekt for Bård Vegar Solhjell og Trine Skei Grande. Det var ikke noe nytt i det brevet, annet enn en beskrivelse av virkeligheten slik russerne ser den.

FÆRRE ASYLSØKERE TIL NORGE

Vi merker at vår tilmålte tid begynner å løpe ut. Statsministerens kommunikasjonsrådgiver ser på klokken, og vi gjør oss klar til å avrunde med noen ferdig formulerte spørsmål.

– Da du var kommunalminister i Bondevik II-regjeringen (2001-2005) etablerte du en praksis for rask behandling av asylsøknader som åpenbart ikke hadde noe grunnlag. Samtidig understreket du at landet var avhengig av innvandring for å møte befolkningsnedgang, og at selvhjulpenhet måtte være det førende prinsippet. Gjelder dette fortsatt?

– Ja. I senere tid har vi hatt stor innvandring fra EØS-området, så akkurat nå trenger vi ikke så mange flere.

– Hva med helsevesenet? Er det ikke stort behov der for flere hender?

– Etterspørselen øker i takt med at vi blir flere eldre i samfunnet. Samtidig er mange av oppgavene blitt enklere, slik at vi kan bruke ressursene på en bedre måte.

BOLIGMARKEDET HINDRER GHETTOFISERING

Europa opplevde en historisk stor tilstrømming av asylsøkere i 2015. Mens det kom rundt 12.000 asylsøkere til Norge per år i 2013 og 2014, ble det registrert over 31.000 i 2015. Antallet gikk betydelig ned i 2016, med i underkant av 3.500 nye asylsøkere, etter at regjeringen vedtok flere innstrammingstiltak. Omfanget har vært mye større i Sverige, som tok imot 163.000 asylsøkere i 2015 og 29.000 i fjor.

– Norge ligger høyt oppe i europeisk sammenheng, sett i forhold til befolkningsgrunnlaget, men Sverige er eksepsjonelt annerledes, sier Solberg, som mener at Norge likevel har en stor fordel foran vårt naboland i øst når det kommer til integrering av våre nye landskvinner og menn.

– Sverige har et regulert boligmarked der det er få som eier egen bolig. Danmark har noe av det samme, med stor andel utleieleiligheter. Jeg tror at dette skaper en større grad av ghettofisering, mener hun.

– I Norge er det mange flere som eier egen bolig, og som kjøper seg oppover i boligmarkedet. Dette skyldes at vi ble senere industrialisert enn Sverige, og at vi i etterkrigstiden hadde en bevisst politikk for å sikre at folk eide egen bolig.

– Så dette henger ikke sammen med Høyres frislipp av boligmarkedet?

– Hehe, nei. Selv om regjeringen har lagt opp til en systematisk integreringspolitikk, så kan vi ikke ta æren for alt. Dette har med den grunnleggende strukturen å gjøre.

ernasolberg3
BLE OPPRINGT AV TRUMP: – Det var en hyggelig samtale, der vi snakket mest om NATO og sikkerhetspolitikk, sier Erna Solberg.

LES OGSÅ:
Camilla Stoltenberg: Hvor ble det av alle gutta?
Oddny I. Miljeteig: Kvinnedagen har vore føre si tid i 107 år
Marte Mjøs Persen:  Fortsatt langt igjen til likestilling
Silje Hjemdal: – Slutt med hetsingen av kvinner
Sølvi Martinsen: Pensjonsråd for kvinner

Del artikkelen i Sosial medier

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this