camillastoltenberg
MENN TAPER I UTDANNINGSSYSTEMET: Camilla Stoltenbergs hypotese er at utdanningsgapet, helt eller delvis, skyldes at gutter utvikler seg senere enn jenter. (Foto: NordForsk/Terje Heiestad)

Hvor ble det av alle gutta?

Del artikkelen i Sosial medier

Vi har skapt et nytt kjønnsgap før vi har rukket å kvitte oss med det gamle.

Tekst: Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet

Jeg er guttegæren. Ikke som den gang jeg lengtet dypt og urolig etter den ene gutten, han jeg ikke visste hvem var, han jeg så etter i alle gutter. Nei, guttegæern på en annen måte. Jeg merker at jeg tenker stadig mer på dette: Hvor det ble av alle gutta?

Jenter født tidlig på året kan biologisk sett være flere år «eldre» enn gutter født sent på året.

Jeg er født på 1950-tallet. I løpet av min levetid har menn gått fra å være vinnere til å bli tapere i utdanningssystemet. Gutter får dårligere karakterer enn jenter i ungdomsskolen og på videregående, og de er i mindretall på videregående skoler med høye karakterkrav.

LES OGSÃ…:
Erna Solberg: – Året har 365 kvinnedager
Oddny I. Miljeteig: Kvinnedagen har vore føre si tid i 107 år
Marte Mjøs Persen:  Fortsatt langt igjen til likestilling
Silje Hjemdal: – Slutt med hetsingen av kvinner
Sølvi Martinsen: Pensjonsråd for kvinner

TAPER I UTDANNINGSSYSTEMET

Gutter utgjør 40 prosent av de som tar høyere utdanning og bare 10 til 25 prosent av studentene på studier som medisin, psykologi og jus der det er spesielt vanskelig å komme inn.

Menn er nå også i mindretall blant de som tar doktorgrad. Alt dette er alvorlig, men det mest alvorlige er at menn er i klart flertall blant de som faller fra i videregående skole og de som i økende grad taper i utdanningssystemet og i samfunnet.

Siden 1970-tallet har utdanningsgapet mellom kvinner og menn økt hele tiden, og fra 1990-tallet har det tatt av. Ikke bare i Norge, men i så godt som alle OECD-land. Gapet får lite oppmerksomhet, trass i at det er en av de store endringene i samfunnet, på linje med eldrebølgen, innvandring, urbanisering og kvinnefrigjøring.

MODNES ULIKT

Det var antagelig ikke meningen at dette utdanningsgapet skulle oppstÃ¥ i likestillingens tidsalder. Jeg tror ikke noen ville det slik. Men hvorfor skjedde det? Det vet vi ikke. I januar 2015 skrev Katrine Løken i Dagens Næringsliv at forhold utenfor skolen som hittil er undersøkt, bare forklarer en liten andel av kjønnsgapet i utdanning, mens forhold ved skolene – som lærernes kjønn eller om skolene er private eller offentlige – ikke forklarer noe.

Skyldes utdanningsgapet, helt eller delvis, at gutter utvikler seg senere enn jenter?

Selv har jeg ikke forsket på dette ennå, og det er kanskje ikke mitt fagfelt, men jeg har en hypotese om årsaken: Skyldes utdanningsgapet, helt eller delvis, at gutter utvikler seg senere enn jenter?

Barn i ungdomsskolen får karakterer som skal prege dem for livet mens de befinner seg i helt ulike faser av puberteten og den biologiske «aldersforskjellen» mellom gutter og jenter er på sitt største. Noen, særlig jenter, er nesten utvokste, mens andre, særlig gutter, knapt har kommet i stemmeskiftet. Hjernen er en del av kroppen og utvikler seg med den. Jenter født tidlig på året kan biologisk sett være flere år «eldre» enn gutter født sent på året, likevel går de i samme klasse og måles mot hverandre.

DANMARK SKILLER SEG UT

Hvis ulik biologisk modning er en forklaring, hvorfor var det ikke slik før? Biologien er den samme, gutter kom senere i puberteten på 1950-tallet også. Svaret er antagelig at jenter ikke hadde samme mulighet til utdanning. Jenter ble diskriminert. Men etter hvert som sjanselikheten for jenter ble en realitet, ble de biologiske forskjellene mellom gutter og jenter viktige, i guttenes disfavør.

kronikk1
LIKESTILLINGENS TIDSALDER: «Etter hvert som sjanselikheten for jenter ble en realitet, ble de biologiske forskjellene mellom gutter og jenter viktige, i guttenes disfavør» skriver Camilla Stoltenberg. (Illustrasjon: Amerikansk propagandaplakat fra andre verdenskrig, laget av J. Howard Miller for Westinghouse Electric med det formål å inspirere arbeidere til høyere arbeidsmoral)

Finnes det forskning som kan peke i retning av at ulik biologisk modning er en forklaring på utdanningsgapet? Ja. Flere studier har vist at det er en sammenheng mellom når på året man er født, altså om man er eldst eller yngst i klassen, og skoleprestasjoner. I tillegg har man nå i mange land funnet ut at barn som er født om høsten har høyere risiko for å få en ADHD-diagnose enn de som er født om våren.

Unntaket er Danmark. Det interessante er at Danmark skiller seg fra andre land også fordi det er vanlig at barn begynner på skolen senere enn ved 6 års alder. Kan det tenkes at den pragmatiske danske tilnærmingen til alder ved skolestart kan redusere risikoen for en ADHD-diagnose? Og kan det igjen tenkes å ha betydning for skoleprestasjoner og frafall i videregående skole?

Det haster å utforske dette og finne ut hva vi skal gjøre. Utdanningsgapet mellom menn og kvinner og konsekvensene for samfunnet på sikt, er en av våre store samfunnsutfordringer. Vi har skapt nye urettferdige kjønnsforskjeller før vi har rukket å kvitte oss med de gamle. Vi som trenger alle hodene, alle menneskene.

Denne kronikken har tidligere stått på trykk i Morgenbladet.

Gutter taper i utdanningssystemet

  • – Av dem som fÃ¥r svake faglige resultater, dropper ut og fÃ¥r spesialundervisning, sÃ¥ er det en sterk overrepresentasjon av gutter. Det er noe som bør bekymre oss veldig, sier kunnskapsminmister Torbjørn Røe Isaksen i et nylig intervju med NRK.
  • Tall fra grunnskolens innrapporteringssystem viser at mer enn 33.000 gutter i barne- og ungdomsskolen fÃ¥r spesialundervisning. Tilsvarende tall for jenter er 15.000.
  • Gutter har i snitt dÃ¥rligere karakterer, dropper oftere ut av videregÃ¥ende, og er i flertall blant de som fullfører videregÃ¥ende pÃ¥ utvidet tid.
  • Gutter utgjør 40 prosent av de som tar høyere utdanning, og bare 10-25 prosent av studentene pÃ¥ studier som medisin, psykologi og jus der det er spesielt vanskelig Ã¥ komme inn.

LES OGSÃ…:
Erna Solberg: – Året har 365 kvinnedager
Oddny I. Miljeteig: Kvinnedagen har vore føre si tid i 107 år
Marte Mjøs Persen:  Fortsatt langt igjen til likestilling
Silje Hjemdal: – Slutt med hetsingen av kvinner
Sølvi Martinsen: Pensjonsråd for kvinner

Del artikkelen i Sosial medier

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this