«Der hvor alle tenker likt, tenkes det lite» lyder et gammelt og klokt ord sagt av den amerikanske forfatteren Walter Lippmann – mens danske Robert Storm Petersen minnet oss på at «det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden».
Hører man norske næringslivsfolk og kommentatorer for tiden, virker det som de har pugget en lekse. For hør: Covid-nedstengning i Kina fører til eksportkrise. Tidligere nedstengning i samme landet og i andre land merkes ennå som tregheter i forsknings-systemene verden over. Dette fører til prisstigning (inflasjon), og da setter myndighetene opp renten for å dempe inflasjonen.
Måler man hva mange sa i fjor om hva som ville skje i år, så var Ukraina ikke nevnt, og renten skulle bare svakt opp. Og det skulle regne masse.
Og krigen i Ukraina fører til ytterligere forsyningsproblemer (jordbruksprodukter, russisk og ukrainsk energi reduseres av krigen). Russisk energieksport til Europa skal vekk – politiske sanksjoner. Kald og tørr vinter i Europa har ført til sterk økning i energipriser, og her er norske forbrukere også rammet. Vi henger, som kjent, strømmessig sammen med Europa.
Dette er visen som norske snakkehoder har pugget. Det er en forholdsvis enkel vise med brukbar sannhetsgehalt. Men det er jo ikke det fulle og hele bildet. Vi lever alle langs en tidslinje, livet er kort, døden er lang. Per definisjon. Vi vet noe (langt fra alt!) om gårsdagen og også de siste par årene.
Ja, la oss si at vi har en viss historisk kompetanse. I hvert fall kollektivt sett. Tidslinjen fremover vet vi derimot lite eksakt om. Igjen per definisjon. Det kan ingen motsi.
La oss si at vi har en viss historisk kompetanse. I hvert fall kollektivt sett. Tidslinjen fremover vet vi derimot lite eksakt om. Det kan ingen motsi.
Repetitive mønstre og vår tolknings-kompetanse gir oss meningsfylt planleggings-mulighet, men helt sikre på fremtiden kan vi ikke være. Hvor lenge vil forsynings-problemer og den derav høye inflasjonen vare? Hvor lenge vil krigen i Ukraina vare? Hvor lenge vil mangelen på arbeidskraft i mange bransjer vare? Hvilke nye uforutsette hendelser («svarte svaner») inntreffe? Og hvilke virkninger vil da kunne oppstå?
Hvilke adferds- og forbrukerendringer etter pandemien vil være varige versus i hvilken grad vi vil falle tilbake i vante mønstre fra før Covid-19? Hvordan vil det grønne skiftet arte seg for forbrukerne? Varig dyr strøm? Ustabile leveranser fra vind- og solenergi? Vil det regne nok til at vår dominerende energikilde, vannkraften, er å stole på? Eller er klimaendringene en stor trussel mot dette?
Snakkehodene uttaler seg villig vekk (jeg er et av dem), men det er virkelig mye man ikke vet! Og måler man hva mange sa i fjor om hva som ville skje i år, så var Ukraina ikke nevnt, og renten skulle bare svakt opp. Lave renter ville fortsatt være normen i lang tid fremover. Og det skulle regne masse.
Man tok feil, big time. Det er derfor det er lett og også veldig vanskelig å være snakkehode og kommentator. Det er så mye vi ikke vet.