– Det er et kjempeeksperiment vi holder på med, der klimaet forandrer seg mye fortere enn noen gang tidligere, sier Miljøpartiet De grønnes førstekandidat i Bergen, Thor Haakon Bakke.
Miljøpartiet De grønne (MDG) ble stiftet i 1988 etter modell fra tyske Die Grüne, og har siden hatt en sterk vekst – nesten i takt med den eskalerende internasjonale klimakrisen.
Ved stortingsvalget i 2013 ble Rasmus Hansson MDGs første representant i Norges lovgivende forsamling, og to år senere gjorde de et brakvalg lokalt i Bergen med seks prosent av stemmene. Prognoser foran årets valg tyder på at de vil ende på omtrent samme resultat som sist.
FIKK FIRE BYSTYREREPRESENTANTER
– Vi var en ganske fin gjeng som stilte til lokalvalget i 2015, husker bergenspartiets nåværende førstekandidat, Thor Haakon Bakke.
– Det var en nasjonal miljøbølge, der vi gjorde det bra i hele landet. Oslo-prosjektet vårt gikk kjempebra, og Rasmus gjorde en kjempejobb på Stortinget. Vi hadde gjort det bra lenge, men 2015 var det definitive gjennombruddet rundt omkring. Slik var det i Bergen også. Sondre Båtstrand (partiets førstekandidat i Bergen fra 2007 til 2018, da han meldte seg ut av partiet, og siden har møtt i bystyret som uavhengig representant, journ. komm.) satt alene i bystyret i perioden 2011-2015, og så kom vi inn med fire representanter.
Suksessen har ikke vært enkel å håndtere for lokalpartiet. De har vært rykter om en ukultur innad i MDG Bergen, og i fjor vår meldte bystyrerepresentantene Diane Berbain og Randi Amundsen og varaene Fredrik Sundt Breien og Janet Wiberg overgang til SV.
Men dette er nå historie, og partiets tillitsvalgte er klar til å brette opp ermene og forberede seg på fire nye år i bystyresalen. Nytt av året er at de ikke lenger ser på seg selv som et blokkuavhengig parti.
IKKE LENGER BLOKKUAVHENGIG
– Togradersmålet fra Parisavtalen ser ut til å ryke, og da er det mye som ryker. Spørsmålet nå er i hvilken grad vi klarer å dempe konsekvensene av klimaendringene.
– Årsmøtet har vedtatt å si nei til Frp, FNB og De kristne. I løpet av våren har Høyre lagt seg på en veldig bilvennlig linje, og lagt inn ganske hard retorikk mot KPA (Kommuneplanens arealdel, som i henhold til plan- og bygningslovens skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk, jourm. komm.), som vi i hovedtrekk synes er en god plan. De stemte nei til hele KPA, forklarer Bakke.
– Retorikken deres inneholder utrolig lite progressiv grønn politikk. Det er ren oljepopulisme, med privatbilisme og byspredning – som er de tingene vi absolutt ikke trenger mer av – så det er helt usannsynlig at vi og Høyre skulle finne sammen etter valget nå. De har lagt seg på en politisk linje som er noe helt annet enn det vi står for og går til valg på. Folk bor veldig spredt over hele Bergen, og mye av det har skjedd på Høyres vakt. Sett i et klima- og naturmangfoldsperspektiv er dette en utvikling vi er nødt til å snu.
TO MILJØKRISER
Bakke mener at styrken i den nylig vedtatte KPA nettopp er at den ikke legger til rette for mer byspredning. Det mener han er et helt nødvendig grep i lys av de to krisene verden står overfor.
– Klimakrisen er én ting, men vi har også en naturmangfoldskrise. FN har gitt ut kjempegode rapporter det siste året som blant annet viser at naturødeleggelser er en av hovedårsakene til at vi mister arter i et økende tempo. Hvis vi skal tenke globalt og handle lokalt, så er det å hindre byspredning noe av det viktigste kommunen kan gjøre. Sprer du byen mye utover, så bygger du ned natur – som betyr at vi mister arter og habitat. Samtidig blir det større avstander, som igjen tilrettelegger for økt privatbilisme.
[PostBlock id=400]
– Du foretrekker fortetting på bybanestoppene?
– Ja, jeg er kjempepositiv til det – men da må det være en skånsom fortetting, med kort avstand mellom ulike funksjoner som man bruker hver dag, enten det er til arbeidsplass, barnehage, skole, trening og butikk. Derfor er vi også et svært bybanevennlig parti.
– Men dere vil ikke ha den over Bryggen?
– Vårt standpunkt er at vi ønsker tunnelalternativet. Slik at vi holder verdensarvstedet fritt for trafikk. Samtidig er det viktigste for oss å få til en kontinuerlig utbygging, så vi vil ikke sette oss på bakbeina dersom det er Bryggen-alternativet som sikrer utbygging til Åsane.
– Hva tenker dere om bompenger?
– Vi tenker at det finnes to ulike typer bompenger. Det som FNB, Høyre og nesten alle de andre partiene i Bergen har mest fokus på, handler om at bompengene finansierer kollektivutbyggingen, med bybane og sykkelveier. Det som man ofte glemmer er at de også bidrar til bedre bomiljø og bedre livskvalitet for folk som bor her. Når du har bompenger, så reduseres trafikken. Det blir mindre kø, som igjen betyr mindre støy og bedre byluft. En annen viktig ting er at det blir mindre mikroplast i havet. Den desidert største utslippskilden til mikroplast i havet er slitasje fra bildekk.
– Hva bør det koste å kjøre bil inn til sentrum?
– Jeg klarer ikke å gi et eksakt tall, men det må være det beløpet som til enhver tid sikrer nedgang i veitrafikken.
– Hvis du løfter blikket ditt litt over Bergen, til den internasjonale klimakrisen; ser du lys i tunnelen?
– Vel, togradersmålet fra Parisavtalen (internasjonal klimaavtale som ble vedtatt under klimatoppmøtet 12. desember 2015 i Paris. Togradersmålet i denne tar utgangspunkt i det gjennomsnittlige temperaturnivået på jorden før vi begynte å forbrenne fossile energikilder i stor skala, journ. komm.) ser ut til å ryke, og da er det mye som ryker. Spørsmålet nå er vel heller i hvilken grad vi klarer å dempe konsekvensene av klimaendringene. Det er jo et kjempeeksperiment vi holder på med, der klimaet forandrer seg mye fortere enn noen gang tidligere.
– Hva er medisinen?
– Vi trenger en radikal grønn politikk, der vi må mangedoble alle tiltak. Det nytter ikke lenger å gjemme oss bak at «vi har gitt 300 millioner mer til klimatiltak enn den forrige regjeringen». Det er bare tøys, det holder ikke. Alle sider ved samfunnet må radikalt omlegges. Vi må kutte overalt, i oppvarming, i veitrafikk, i sjøtransport, flytransport, i matindustrien, i klesindustrien. Alt må kuttes. Det er det som nytter. Og den gjenværende oljen og gassen må bli liggende der den er – under havet.
[PostBlock id=413]
[PostBlock id=412]
[PostBlock id=411]
[PostBlock id=410]
[PostBlock id=409]
[PostBlock id=408]
[PostBlock id=406]
[PostBlock id=405]
[PostBlock id=414]
[PostBlock id=404]
[PostBlock id=403]
[PostBlock id=399]
