Horisont 14.01.19
BLI EN MATREDDER: – Ta utfordringen opp med dem du bor med. Få kontroll på kjøleskapet. Bli bedre til å handle inn bare det du trenger. La det gå sport i det å bli en matredder, oppfordrer Mette Nygård Havre, her sammen med barna sine. (Foto: Privat)

Matredderåret 2019

PÅ BORDET: Er du klar? Ja, for dette skal bli det store matredderåret. Kjenner du det på deg? Nå er du med og tar grep, ikke sant? Husk at det både vil være til nytte for miljøet og lommeboken din. Er jo ikke så dumt om du kan spare noen kroner også?

Av Mette Nygård Havre

9 av 10 sa på en undersøkelse gjennomført av Q-meieriene i fjor at de ikke vil kaste mat. Dessverre viser plukkanalyser fra renovasjonsselskapene at alt for mye spisbar mat fortsatt kastes. Hele pølsepakker, haugevis av brødmat og til og med uåpnet posemat går gjerne rett i bosset.

Matsvinnet skal halveres innen 2030. Det har Norge forpliktet seg til. Skal vi få det til må alle bidra.

Fokuset på matredding er blitt mye større hos folk. Ja, ordet matredder kom til og med på Språkrådet sin topp ti-liste over nyord i 2018. Fordi ordet brukes så mye. Det liker jeg selvsagt veldig godt. Men det nytter ikke at vi sier at vi er blitt flinkere til å spise opp maten hvis vi ikke er det i praksis!

Det er lett å svare på en spørreundersøkelse og si at vi har blitt flinkere til å spise opp maten. Realiteten er at hver og en av oss kaster i snitt 42,6 kg matavfall i året. Deler du det på 365 dager så er det ikke så mye hver dag. Men begynner du å plusse sammen 42,6 kg per person i din familie og legge til noen år, ja, da ser du at mengdene fort blir store.

Derfor kan den siste enden på brødet, restene av gårsdagens middag, den siste skvetten i melkekartongen eller de halvkjipe eplene ha noe å si. Bli bevisst dem og sørg for at de ikke kastes. Matsvinnet skal halveres innen 2030. Det har Norge forpliktet seg til. Skal vi få det til må alle bidra.

Du tenker kanskje at dette med å redusere matsvinn er lett for meg å si og gjøre. Vel, da kan jeg innrømme at det går skeis hos oss av og til også. Like før jul oppdaget jeg en kjøttdeig i kjøleskapet som hadde lagt så fint i hyllen sin. Den hadde lagt der helt stille uten å fortelle at nå er det på tide å spise meg.

Dagene var travle før jul og planene ble stadig endret. Middagene vi tenkte å spise ble ikke spist. Og dermed ble kjøttdeigen liggende. Akkurat litt for lenge i kjøleskapet. Jeg begynte nesten å grine da jeg så at den var syv dager på overtid. Hvordan kunne det skje?

Kjenner du deg igjen? Dette må vi jo klare å gjøre noe med. Mitt nyttårsforsett er å få enda bedre kontroll i kjøleskapet. Fordi jeg vil dette skal bli et strålende matredderår. Fordi det må bli det. Vi kan ikke fortsette å sløse med ressursene mens mange rundt om i verden ikke har nok mat.

Ja, matsentralene rundt om i Norge viser jo at det er mange i våre egne nærområder også som ikke har nok mat til å bli mett hver dag. Bare i Bergen deler Matsentralen ut mange tonn med overskuddsmat til trengende hver uke.

Så nå er det skjerpings folkens. Ta utfordringen opp med dem du bor med. Få kontroll på kjøleskapet. Bli bedre til å handle inn bare det du trenger. La det gå sport i det å bli en matredder.

En familie i Bergen handlet bevisst mye nedpriset mat i ett helt år. De sparte 30 000 kroner! Så tenk på miljøet og tenk på egen lommebok. Å være en matredder er en vinn-vinn situasjon!

Godt nytt matredderår!

ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this