De fleste av oss sløser for mye, og så lenge vi både bruker for mye penger og kaster for mye mat, har både Mette Nygård Havre med Spis opp maten og Olav Berg i Matsentralen et viktig arbeid å gjøre i tiden fremover.
Det er ikke spesielt miljøvennlig å fly, men når alpene lokker med flere løyper enn jeg har oversikt over, og byr på hvite skinnende krystaller, blå himmel og en glødende gul sol, må det bli et par timer med flymotor og flymat før vi er fremme.
Saalbach, Kitzbühel, Ruhpolding og Fieberbrunn; stedsnavn jeg har forbundet med vintersport på tv. Nå har jeg levende bilder i hodet fra disse stedene, og vi kommer nok til å reise tilbake.
Når ungene er ferdig å spise, ser vi voksne på hverandre og himler med øynene; vi laget for mye igjen.
Det var buffet i restauranten på hotellet, og en i gjengen ble litt ivrig og forsynte seg godt. Da han ikke orket mer, var beskjeden fra en kamerat kontant: Du må spise opp maten. Mer skulle det ikke til før jeg satt på et hotell i Østerrike og tenkte på Mette Nygård Havres kamp for å redusere matavfall.
På kort tid har hun skapt seg selv en posisjon med familieprosjektet Spis opp maten, og det har allerede blitt en folkebevegelse. For et par uker siden var et tv-team fra Tyskland på besøk for å lage reportasje.
Helt konkret har hun fått med seg Q-meieriene og Tine meierier til å endre dato- stempelet til best før men ikke dårlig etter. Minst like viktig er den endringen hun gjør i mitt og ditt hode.
Jeg merker det selv på mitt eget kjøkken. Jeg står der og forbereder middagen mens jeg kjenner sulten gnage i magen. Etter at jeg meldte meg på Bergen City maraton er knekkebrød med lett-ost alt jeg unner meg til lunsj, med ønske om å være lett i steget når april kommer med løfte om vår og nye muligheter.
Ungene er også sultne, og spør gjentatte ganger hvor lenge det er til middag. Så jeg lager for mye igjen. Du vet det kanskje selv, hvordan du står der og teller poteter og skreller og skreller mens magen roper: mer, mer! Kommer en av venninnene på besøk? Har vi nok mat? Det er dumt å lage for lite. Jeg husker fremdeles minsten sin reaksjon, da det ikke var mer potetmos igjen: Er vi fattig, pappa?
Det viser seg at ungene har sneket seg til noen kjeks da de kom hjem. Bananene er borte. Så når ungene er ferdig å spise, ser vi voksne på hverandre og himler med øynene; vi laget for mye igjen.
Men det fins en vei ut. Vi har bare ikke tenkt på det. Men nå gjør vi det. Og selv gir jeg æren til Mette Nygård Havre. For nå dukker hun altså opp i bevisstheten vår rett som det er; både i alpene og på kjøkkenet.
Er det greit å sende ungene på skolen med pasta og noen stykker med stekt fisk eller kylling i matboksen, i stedet for vår stolte tradisjon med tørre skiver med svett ost?
Ja visst. Det er til og med kult; man inntar rollen som miljøbevisst. Man tar et standpunkt. Trer ut av likegyldigheten, og føler seg opplyst. Det er ikke flaut å plukke varer fra billigkurven; det viser holdning.
Nå lukter vi. Nå smaker vi. Nå tenker vi. Og finner ut at produktet som egentlig er gått ut på dato, fint går an å spise. Og vi lærer det videre til barna våre. Dette siste kan jeg ikke skryte på meg. Men også der er Nygård Havre et forbilde, og jeg må skjerpe meg.
Matsentralen i Åsane har samme ambisjon som Spis opp maten. Matvarekjedene får ikke solgt alle varer som er i ferd med, eller har gått ut på dato. Da kan Matsentralen hjelpe.
Daglig leder, Olav Berg, spår at sentralen vil levere 400 tonn mat i sitt første hele driftsår. Alt sammen varer som butikkene ikke kan selge, men som en betydelig del av innbyggerne i Bergen vil sette pris på.
– Den skjulte fattigdommen i Hordaland vil bare øke, sier Berg. Og behovet for hjelp fra organisasjoner som henter varer fra Matsentralen vil øke i takt.
Også her kan det være på sin plass å stoppe opp litt. For de fleste av oss sløser for mye, og så lenge vi både bruker for mye penger og kaster for mye mat, har både Mette Nygård Havre og Olav Berg et viktig arbeid å gjøre i tiden fremover.
Resten handler om deg og meg. Begynn med å finne Mette Nygård Havres faste spalte i Bergensmagasinet. Les også om Matsentralens arbeid. Ta et valg. Spis opp maten. I dag. Eller som rester i morgen.
Da spiser vi fortsatt med hjertet, men involver hjernen.
