Arctic Spas Kampanje November
17. MAI 1970: Grieghallen tar form, og man begynner å se konturene av det store kulturbygget.

Grieghallens trange fødsel

Edvard Grieg hadde kongstanken allerede i 1894. I 1967 satte man det første spadestikket i prosjektet, men først i 1978 sto Grieghallen ferdig.

Det begynte altså med at mesteren selv sådde et frø da han i 1894 skrev et brev til konsul Joachim Grieg hvor han fortalte at han og fire medimpliserte ønsket å få bygget en konsertsal av tre på Engen.

Bergenserne var utålmodige, og sarkasmen kom til overflaten; ka sa eg? Oslo-pressen frydet seg. Dagbladet utropte hallen til selve symbolet på bergensk stormannsgalskap.

Tanken var at Bergen Filharmoniske Orkester – tidligere Musikselskabet Harmoniens Orkester, som kan føre sin historie helt tilbake til 1765 – skulle få en tjenlig konsertsal. Samtidig aksjonerte imidlertid Christian Michelsen for å reise en ny teaterbygning, og teaterentusiastene snappet tomten foran nesen på Grieg. Den Nationale Scene flyttet inn i teaterbygningen på Engen i 1909.

TOMTEN PEKES UT

I 1917 ba styret i Harmonien kommunen om å stille til disposisjon en tomt av passende størrelse, og et av forslagene var tomten hvor Telegrafbygningen står i dag. Men ingen av forslagene fikk nødvendig støtte.

I 1934 tok styret i Harmonien opp at det bare var ni år igjen til Edvard Griegs hundreårsdag. Skipsreder Haakon B. Wallem var primus motor for komiteen, som mente at Lars Hillesgate 3a var en anvendelig tomt for en konserthall, og Musikselskabet Harmoniens Orkester jobbet for å holde liv i drømmen om å bygge Edvard Griegs hall. Men krigen kom, og byggesaken ble lagt på is.

Etter krigen fortsatte Haakon B. Wallem sitt arbeid, og la selv en million på bordet. Wallem døde imidlertid i 1952, og planene strandet på ny.

Sivilingeniør David Lie Eide løftet saken opp igjen i 1963, da prosjektet hang i en tynn tråd, og ble valgt til formann i Grieghallkomiteen. Utvalget definerte hva man ville med Grieghallen, og det primære var å skaffe byen en ren konsertsal, med gode arbeidsvilkår for symfoniorkesteret og stor plass for publikum.

Grieghallen skulle også bli midtpunktet for Festspillene, og gi plass til NRKs økende virksomhet ved distriktskontoret i Bergen. Kulturhuset skulle skape forutsetninger for en allsidig kulturell virksomhet og bli kjernen i vestlandsk kultursentrum, het det. Og nå var Bergens 900-årsjubileum i 1970 målet. 

DANSK ARKITEKT

I 1965 utlyste man en arkitektkonkurranse som den danske arkitekten Knud Munk vant, og tiden var inne for å skaffe kapital. Kulturrådet lovet seks millioner, Staten kom inn med 2.5 millioner, og Wallems gave hadde vokst til 1.5 millioner. Grieghallen AS ble konstituert i 1968, og eiere var Harmonien, DNS og Festspillene.

I november 1967 var det endelig klart for det første spadestikket, og Kong Olav la ned grunnsteinen i 1968.

I 1970 ble det holdt kranselag i forretningsdelens råbygg der Grieghallens styre for første gang slo seg løs med snitter og øl for medarbeidere og støttespillere.

NYE PROBLEMER

Men så dukket det opp problemer igjen. Det var blitt investert 37 millioner kroner i prosjektet, og kassen var tom. Arbeidet stoppet opp, og stansen varte i nesten fem år. Bergenserne var utålmodige, og sarkasmen kom til overflaten; ka sa eg?

Oslo-pressen frydet seg. Dagbladet utropte hallen til selve symbolet på bergensk stormannsgalskap.

Per Grieg ble spurt om å gå inn i styret, og han overtok finansieringsarbeidet. Det gjorde han bra. En privat innsamlingsrunde dannet fundamentet i en ny finansieringsplan, og finansminister Per Kleppe ble overtalt til å innvilge et statsgarantert obligasjonslån med lav rente, så billig at det nærmest var en gave.

Statens støtte utløste et nytt lån i Bergen Bank, garantert av Bergen Kommune. Nå kunne arbeidet starte opp igjen. Budsjettene ble sprengt, og fremdriftsplanene ble omarbeidet et tjuetalls ganger.

FØRSTE KONSERT

Først i 1978 sto kulturhuset ferdig, og Musikselskabet Harmoniens Orkester opptrådte for første gang på Grieghallens scene med Edvard Griegs «Norske danser».

Elleve dager senere ble det offisiell innvielse, ti år etter at grunnsteinen ble lagt ned av Kong Olav. Sluttsummen lød på 93 millioner.

Det tok altså nesten et halvt århundre fra tomten ble utpekt, og mer enn 80 år fra Edvard Grieg presenterte sin kongstanke, til bygget sto ferdig.

Nå har Grieghallen stått der i 40 år.

BILLEDSERIE: Grieghallen reiser seg

Oktober 1967
Oktober 1967

Da den danske arkitekten Knud Munk kom til Bergen, ble han overrasket over at tomtens nabobygninger var så høye, det hadde han ikke forestilt seg.

Da den danske arkitekten Knud Munk kom til Bergen, ble han overrasket over at tomtens nabobygninger var så høye, det hadde han ikke forestilt seg.

22. mai 1968
22. mai 1968

På Festspillenes åpningsdag i mai 1968 legger Kong Olav ned grunnsteinen. Et kobberskrin med arkitektens tegninger, dagens aviser og norske mynter mures inn i orkestergravens betongvegg.

På Festspillenes åpningsdag i mai 1968 legger Kong Olav ned grunnsteinen. Et kobberskrin med arkitektens tegninger, dagens aviser og norske mynter mures inn i orkestergravens betongvegg.

November 1968
November 1968

NOVEMBER 1968: Arbeidet er i gang og grunnmuren på vei opp.

NOVEMBER 1968: Arbeidet er i gang og grunnmuren på vei opp.

17. mai 1970
17. mai 1970

Grieghallen tar form, og man begynner å se konturene av det store kulturbygget.

Grieghallen tar form, og man begynner å se konturene av det store kulturbygget.

22. oktober 1970
22. oktober 1970

Ennå ikke klar til bruk, men Grieghallen står reist innen utgangen av 1970.

Ennå ikke klar til bruk, men Grieghallen står reist innen utgangen av 1970.

26. august 1971
26. august 1971

I løpet av 1971 flytter leieboerne inn i forretningsdelen av bygget: NRK, Harmoniens og Festspillenes administrasjoner, Vinmonopolet, bank, rederi og en lege.

I løpet av 1971 flytter leieboerne inn i forretningsdelen av bygget: NRK, Harmoniens og Festspillenes administrasjoner, Vinmonopolet, bank, rederi og en lege.

28. januar 1972
28. januar 1972

37 millioner kroner er investert i prosjektet og kassen er tom. Arbeidet man håpet skulle gå kontinuerlig, stoppet helt opp, og slik var det i nesten fem år.

37 millioner kroner er investert i prosjektet og kassen er tom. Arbeidet man håpet skulle gå kontinuerlig, stoppet helt opp, og slik var det i nesten fem år.

29. mai 1978
29. mai 1978

23. mai var det klart for offisiell innvielse. Det skjedde ved kongelig nærvær, nesten på dagen ti år etter grunnsteinsnedleggelsen.

23. mai var det klart for offisiell innvielse. Det skjedde ved kongelig nærvær, nesten på dagen ti år etter grunnsteinsnedleggelsen.

Fakta

Grieghallen

  • Grieghallen har adresse Edvard Griegs Plass 1, og omtales gjerne som Bergens kulturelle storstue.
  • Da Grieghallen sto ferdig i 1978, avløste den Konsertpaleet som Harmoniens konserthus og Festspillenes hovedarena.
  • Administrasjonsfløyen ble tatt i bruk i 1971, og fra 1966 kunne Grieghallen presentere seg som et moderne kongressenter med møtelokaler på i alt 4 523 kvadratmeter. Etter den siste utvidelsen i 2006 økte det totale arealet til over 8000 kvadratmeter.
  • Bygningen, som er tegnet av den danske arkitekten Knud Munk, omfatter konsertsal med 1504 sitteplasser og en maksimal sceneflate på ca. 1000 kvadratmeter, en mindre sal med 700 sitteplasser, 21 øvingsrom for musikerne i Bergen Filharmoniske Orkester, studio og kontrollrom for radio og TV, to store publikumsfoajeer på tilsammen 2200 kvadratmeter, og kontorer og forretninger.
  • En egen kongressavdeling med auditorium, Peer Gynt-salen, ble tatt i bruk i 1996. I tillegg finnes 12 større og mindre møterom.
  • Kapasiteten ble ytterligere utvidet i 2006 med et nybygg på 3500 kvadratmeter, døpt Dovregubbens Hall. Dette er plassert under Edvard Griegs plass i nesten hele Grieghallens lengde, og er beregnet for messer, fest- og kulturarrangementer. Nybygget kan romme 1500 mennesker.
  • I tillegg til konserter brukes Grieghallen til opera-, ballett- og teaterforestillinger, den tjener som aula for Universitetet i Bergen, benyttes til kongresser og utstillinger, og har serveringsmuligheter for 1500 gjester.
  • Grieghallen eies av et aksjeselskap med Musikselskabet Harmonien, Den Nationale Scene, Festspillene i Bergen og Bergen kommune som aksjonærer.
  • Johan David Eide var Grieghallens første direktør, mens Olav Munch er direktør i dag.

Kilde: Bergen byleksikon

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this