Rebecka Ahvenniemi (foto: Monika Kolstad)

Pippi Langstrømpe i Beethovens fotspor

Hvordan ville Pippi Langstrømpe vært som komponist – og hva kan en komponist i dag lære av henne?

Den som spør er komponist og filosof Rebecka Sofia Ahvenniemi, født i Finland og i dag bosatt i Bergen. I slutten av måneden inviterer hun til urfremførelse av sitt nye verk «Sonate i Pippi-form».

Begrepet «sonate» i seg selv kommer fra det latinske ordet «sonare», hvilket betyr «å lage lyd» eller «å lyde». Sonaten i Pippi-form følger en historisk konvensjon: besetningen piano og fiolin, som har vært fremtredende i kammermusikken både i den klassiske og den romantiske perioden.

Anarkist, språkgeni, feminist og filosof

Konserten i sin helhet heter «Ludwig van Beethoven og Pippi Langstrømpe», og vil åpne med de to første satsene fra Beethovens Fiolinsonate nr 7 i c-moll (opus 30, nr. 2) – fremført av Signe Bakke (klaver) og Jutta Morgenstern (fiolin). Etterpå blir det da spennende å høre hvordan komponisten tenker at Pippi vil møte sonatetradisjonen, og besetningen piano og fiolin.

SONATE I 2,5 SATSER: «Sonate i Pippi-form» kommer i 2 og 1/2 sats (altså ikke i 3 eller 4). Satsene heter «Maestoso, con scarpe diverse», «Borghesemente ma con dolore» og «Capelli fantastici». (Faksimile fra noteheftet)

Astrid Lindgrens anarkistiske eventyrfigur har blitt analysert både av lingvister, feminister og filosofer, men ingen har spurt om hvordan Pippi Langstrømpe ville vært som komponist.

Det vil si, inntil nå. Og hvilken anledning er da bedre enn å gjøre det i Beethovens jubileumsår – kanskje den største og mest revolusjonerende komponisten av dem alle?

– Pippi Langstrømpe har blitt beskrevet som et språkgeni på bakgrunn av hennes talent til å utvikle helt egne, nye begreper, anarkist på bakgrunn av hennes manglende respekt for autoriteter, feminist med blikk på hennes dristige måte å respondere på språklig hersketeknikk på, og som en filosof i og med at hun både tenker og handler utenfor konvensjonene, sier Ahvenniemi.

– Når makt og disiplinering utøves for makten sin skyld, er Pippi den første til å kritisere den.

– Musikalsk sett oppstår det – i lys av Pippis karakter – et spenn mellom det lekne og udisiplinerte, og den disiplin som samtidig ligger i håndverk og tradisjon. Når makt og disiplinering utøves for makten sin skyld, er Pippi den første til å kritisere den. Dette gjør hun på en leken måte.

«Konstabler er det fineste jeg vet. Nest etter rabarbragrøt» sier Pippi, og «multiplikasjon» omtaler hunmsom «pluttifikasjon». Samtidig uttrykker hun høy grad av dannethet i betydningen kontekstforståelse og det å behandle alle mennesker likt, uavhengig av status.

– Det er nettopp i de konkrete situasjonene Pippi viser dyp erfaringsbasert kunnskap. Erfaring og forståelse av kontekst er muligens også et nødvendig utgangspunkt for de mest dundrende og kunstnerisk nyskapende ideene for en komponist, utdyper komponisten, som også er phd-kandidat i filosofi.

– Mine prosjekter har ofte vært samfunnskritiske, og jeg står for en litt mindre individualistisk forståelse av «komponisten» enn gjennomsnittet: en som går kritisk i dialog med historie og samtid. Mye av komposisjonsarbeidet er tolkningsarbeid. Endring kan best skje gjennom felles referansepunkter og mening.

FINALIST I NY KOMPONIST-KONKURRANSE

For øyeblikket er Ahvenniemi en av tre finalister i Pauline Hall-konkurransen (3 av 25 innsendte bidrag ble valgt ut). Dette er en ny komposisjons-konkurranse der Bergen Filharmoniske Orkester og Griegakademiet i samarbeid med musikkforlaget Edition Wilhelm Hansen inviterer kvinnelige komponister i etableringsfasen til å delta med orkesterverk. Søknadsfristen var 15. juni, og de tre finalistene er invitert til en workshop med Gardner og orkesteret 23. oktober, der også juryen vil være til stede.

Vinnerkomposisjonen vil bli framført av Bergen Filharmoniske Orkester – med orkesterets sjefsdirigent Edward Gardner – på en konsert i Grieghallen i Bergen 11. februar 2021. Konserten vil også bli kringkastet og livestrømmet på nettstedet Bergenphilive.no. Alle påmeldte verk vil bli vurdert som åpningsverk til den samme konserten. Vinneren får i tillegg til framføring av verket sitt en pris på NOK 200.000 samt en forlagsavtale for verket med det danske musikkforlaget Edition Wilhelm Hansen.

Pauline Hall (1890-1969) var en norsk komponist, musikkritiker og konsertarrangør. I 1938 etablerte hun en norsk seksjon av International Society For Contemporary Music (ISCM) under navnet Ny Musikk. Som leder her fram til 1961 hentet hun musikk av en rekke aktuelle internasjonale komponister til Norge, i en periode der mange komponister her hjemme var opptatt av det nasjonale.

«Ludwig van Beethoven og Pippi Langstrømpe»: Konsert på Noterommet (Bergen offentlige bibliotek), søndag 25. oktober kl. 14.00. Varighet: 30 minutter. Konsertserien Avgarde står som arrangør. Link til påmelding (begrenset med plasser på grunn av covid-19): Se Avgardes hjemmeside.

Rebecka Ahvenniemi – Olive Tree of Vouves

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:
Peisbord 800×300

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this