– Snømåking er kjekt arbeid, hevder kraftkaren Lars Rørbakken.
På Kvamskogen, der hyttene står tett som padder i yngletiden, har Lars Rørbakken sitt vintervirke. 40 centimeter nysnø blir som lommerusk å regne for håndbakmesteren som har prestert å trekke etter seg et vogntog sammenbundet med en semitrailer, kun ved hjelp av egen muskelkraft.
– Det var på flat mark vel å merke, klarerer kraftkaren kledelig beskjedent, mens han skyver snømåken inn i en snøskavl og drar med seg en kubikk kram snø.
40 centimeter nysnø blir som lommerusk å regne for håndbakmesteren.
Sammen med en kamerat driver Rørbakken firmaet RS Sikkerhet. De leverer vektertjenester, trafikksikring og ulike vaktmestertjenester som skogsarbeid og trafikkdirigering – alle former for «håndarbeid», som firmaeieren kaller det, inkludert snømåking.
Det var den snørike vinteren i 2015 som satte måkebaronen på bedriftsideen.
– Kompisen min Stian Samuelsson hadde lest i avisen at det var mange hytteeiere som trengte hjelp til å få måkt ut hyttene sine. Den første vintersesongen måkte jeg rundt 220 hyttetak aleine, i tillegg til en del i måke-lag med firmaet. Når jeg ser at arbeidet er så omfattende at jeg kan bli stående en uke kaller jeg heller inn flere folk.
[PostBlock id=559]
Den neste gullsesongen kom vinteren 2017-2018. Det året begynte måkesesongen i november og varte til de siste dagene av april.
BLIR IKKE RIK I Ã…R
– Blir en rik av å måke frem hytter?
– Ikke i år, sier Rørbakken.
Forrige helg måket han og teamet hans hotelltak på Lillehammer og han har ofte jobber i Myrkdalen, men det er her på Kvamskogen han har flest kunder. Mange av dem har faste avtaler, men han får også en del på tråden som har overvurdert takets bæreevne og først innsett behovet for måking når krisen er nært forestående.
– Nye hytter er bygget for å tåle en god del vekt, men når snødybden nærmer seg to-tre meter er det på høy tid å gjøre noe også for dem.
– Hvor mange kubikk snø kan det være snakk om på et hyttetak?
– Tja! Det er jo bare å regne på det. Om snølaget er nærmere tre meter tykt og hyttens grunnflate er 150 kvadrat blir det en del. En kommer fort opp i 200 tonn på et slikt tak. Men altså, en bør måke lenge før det kommer så langt.
Selv når en er i normalt fysisk form kan slike enorme snømengder ta motet fra en travel familiefar, eller mor. Enkelte som ringer har begynt selv, men så forstår de at det ikke er mulig å klare det på egen hånd.
– Noen har måttet gi seg på grunn av dårlig rygg, eller man frykter hjerteinfarkt. Andre er på ferie, eller har ikke tid eller ork til å engang starte på jobben.
På sine runder i vinterfjellet har Rørbakken sett hva store snømasser kan føre til. Det er ikke alltid hytteeiere ringer i tide.
– Takskjegg knekker, hytter har blitt skeive eller blitt skubbet av fundamentet, og terrasser raser sammen av vekten. Snøsig fra taket er heller ikke til å spøke med. Når snøen begynner å sige fra taket blir det som en isbre i fart. Da bør en ikke befinne seg under takskjegget. Det har skjedd at folk har blitt begravd og omkommet.
– Er det en farlig jobb du har?
– Nei, ikke om en er forsiktig. Vi holder oss jo over snøen. Men ved måking av tak på høye leilighetskomplekser er vi alltid godt sikret.
[PostBlock id=561]
Værvarslingen lover store snømengder i nærmeste fremtid, men det er ingen fare for noen av de skisserte scenarioene på Kvamskogen denne dagen.
– Mange kunder er flinke til å forebygge, slik som han jeg måker for i dag. Når hytten ligger i en skråning sånn som her vil snøen kunne rase ubegrenset fra taket på nedsiden av hytten, mens det på oversiden vil pakke seg sammen mot terrenget og videre oppover taket, forklarer Rørbakken.
– Ved å fjerne skavlene etter hvert vil en unngå skeivbelastninger ved neste kraftige snøfall.
STJERNEKLARE ETTERMIDDAGER
– Gnistrende stjerneklare vinterettermiddager har sin sjarm. Det samme har varme vårdager med lunsjpause i solveggen. Maten smaker ekstra godt på fjellet.
Den yngste av Rørbakkens to grosser schweizer sennen-hunder var den heldige utvalgte som fikk bli med på jobb i dag, men Ufo vet å passe seg når «far» jobber.
Som familiens «lettvekter» på litt under 60 kilo har han bakset seg gjennom nysnøen og innkvartert seg på hytteterrassen. Der har han god oversikt.
– Det er en trivelig jobb jeg har, bedyrer Rørbakken, og klør den firbeinte vennen bak øret.
– Gnistrende stjerneklare vinterettermiddager har sin sjarm. Det samme har varme vårdager med lunsjpause i solveggen. Maten smaker ekstra godt på fjellet.
– Siger ikke en med din tyngde lett ned i snøen?
– Jo, bekrefter kraftkaren leende.
– Om jeg må gå et stykke i sigesnø tar jeg truger i bruk, eventuelt ski hvis hytten ligger ekstra langt fra veien.
Det går radig unna rundt dagens første hytte og snøen raser jevnlig i mengder nedover skråningen. Timebetalingen går nærmest i kundens favør når én innleid person gjør jobben dobbelt så fort som hele slekten ville klart på dugnad. 115 kilo muskler putrer og går, og Rørbakken må kaste det ene plagget etter det andre.
– En blir fort varm i denne jobben, sier strongman-utøveren og håndbakbryteren fra Trengereid.
– Hvor mange hyttetak må en måke for å bli slik som deg?
– Det er ikke godt å si, humrer han.
– Men det holder ikke å bare være sterk, en må også være utholdende. Jeg har enda ikke hatt ansatte som har klart å holde følge med meg. Snørike perioder jobber vi 12 timer for dagen, sju dager i uken.
GJØR VONDT
Etter fire-fem dager trenger de aller fleste en fridag. Men ikke denne karen. Selv tar han heller en runde i nærmeste treningsstudio på kveldstid for å «løse litt opp» som han sier. Sitt tyngste løft, 590 kilo, utførte han i Nordisk mesterskap i 2012, i øvelsen høy markløft. På den tiden hadde han enda 25 kilo muskler på kroppen. Nå har det gått to år siden Rørbakken deltok i konkurranser, men han utelukker ikke at han hiver seg inn i champion-dansen igjen.
– Akkurat nå har jeg mest lyst til å finne ut hvor godt trent det går an å bli kondisjonsmessig, og trener derfor mer allsidig.
Ved siden av å måke snø foregår det ved at han løper rundt i fjellet, «sjonglerer» med vekter, bokser litt for smidigheten sin del, og foretar toppturer i Alpene. I fjor sto Mont Blanc, Vest-Europas høyeste fjell for tur.
– Er du en selvpiner?
– Ja, jeg er vel det på et vis. Jeg trener mye, gjerne to-tre ganger for dagen, og en del av det gjør jo vondt.
