Hotspring Høstkupp
SANGER OM DØD OG LIDELSE: – Dette var kveldens lystigste låt, kommenterer Susanna etter å ha sunget Elizabeth Cottens melankolske «Freight Train», som handler om å finne en rute bort fra hverdagen – om den så ender i en dyp grav «down at the end of old Chestnut Street». (Foto: Hagen Stockhausen)

Susannas magiske orkester

PÅ KONSERT: Jeg antar at Susanna selv ikke er fornøyd med tittelen over, siden Magical Orchestra var navnet på en tidligere duo hun hadde sammen med Morten Qvenild. Men det finnes knapt noen mer dekkende beskrivelse for de tre musikerne hun hadde med seg på turnéåpningen – som var lagt til Bergen Kjøtt.

Kun 17 regnvåte sjeler hadde funnet veien til det gamle slaktehuset i Skuteviken. Her må noe ha sviktet i promoteringen av en artist som jeg tidligere har sett fylle både USF Sardinen og musikkavdelingen på Bergen offentlige bibliotek.

Susanna evner å leve seg inn i hver enkelt sang; en slags fjern tilstedeværelse i ordene og melodiene, som om hun bor i dem.

Vi ble mottatt med et glass vin eller Farris i hånden, før vi benket oss innerst inne i den store hallen oppe i byggets andre etasje. Det føltes mer som å være på en vernissage enn på konsert, understreket av at en svartkledd Susanna tok seg god tid til å mingle og prate med de fremmøtte etter konserten.

Konsertturneen hennes er en videreføring av samarbeidet med den sveitsiske barokk-harpisten Giovanna Pessi. De to har i tillegg invitert med seg trekkspilleren Frode Haltli og den skotske felespilleren Sarah-Jane Summers, og sammen gav de det slunkne fremmøtet halvannen time med en fullstendig magisk (for et bra ord det er!) fremførelse av tre sanger fra albumet If Grief Could Wait (2011) og alle sangene fra Go Dig My Grave.

Sistnevnte ble utgitt i februar til strålende kritikker, og fikk en klar sekser i herværende magasin – der vi blant annet skrev at Susanna og Pessis tolkning av Lou Reeds Perfect Day «når helt inn til kjernen av denne sangen».

Dette blir enda mer tydelig på konserten, der hun avslutter med denne svært misforståtte sangen – som slett ikke handler om vakker kjærlighet; tvert imot er det en gatesmart fortelling om et forhold som har gått fullstendig i stå («you just keep me hangin’ on» klages det i teksten).

Susanna synger den så langsomt at det nesten gjør vondt, mens trekkspillet dras helt ut når hun synger «oh, it’s such a perfect day, I’m glad I spent it with you» – slik at du lurer på om den intense skadefryden Lou Reed må ha følt da han skrev den egentlig dekker over en slags stille monoton glede.

Det er uten unntak svært mørke og triste sanger som fremføres, med tekster om død og lidelse. Hun åpner med den tørste skotske folk-balladen Rye Whisky, fremført slik at du kan føle hvordan sangens alkoholiserte protagonist har resignert fra alt livet har å by på. Denne går, uten annen pause enn litt fingerspill fra harpen, rett over i duoens egen låt Hangout, noe som passer fint, siden det er en sang om å se tilbake på noe som har vært og aldri kommer tilbake.

«You showed me the blackbirds / and you played me a song / you made me go on» synger hun, med nesten bare harpeklanger bak stemmen. Trøsten kommer i neste sang, som er den britiske komponisten Heny Purcells (1659-1695) Music for a While. Sannheten i denne gamle sangen er fortsatt gyldig: Musikken kan, om så bare for et øyeblikk, fordrive alle dine bekymringer.

På konserten er denne gleden kortvarig; neste sang er Leonard Cohens Who By Fire. Basert på en gammel jødisk endetidsbønn går spørsmålene på hvem som skal dø ved ild og hvem ved vann; hvem om dagen og hvem om natten. Trekkspillet graver seg her langt ned i bassregisteret, og Susanna gir også musikerne rom for et langt soloparti. Nydelig, nydelig, det eneste jeg savner (litt) er den spretne bassen i sluttpartiet på Cohens originalversjon.

Sangteksten fremføres støtvis, omtrent som om hun synger den hutrende og hulkende, stående midt i en blendende snøstorm.

Lilac Wine, opprinnelig fra musikalen Dance Me a Song av James Shelton, tar så opp igjen temaet fra åpningslåten. Her handler det direkte uttalt om en som drikker mer enn hun burde etter å ha brutt med kjæresten. Susanna fremfører den lekent, nesten kulokkaktig, med slik ordløs sang, og tar dermed et snev av humor inn i all den mørke lengselen.

Så får vi mer Purcell, denne gangen The Cold Song (arien What Power Art Thou from Below fra operaen Kong Arthur), som den tyske synthpop-artisten Klaus Nomi gjorde en gripende versjon av året før han døde. Sangteksten fremføres støtvis, omtrent som om hun synger den hutrende og hulkende, stående midt i en blendende snøstorm. Det er en nydelig sang som stiger og stiger, før den faller klagende sammen: «Let me, let me, let me freeze again to death».

Joy Divisions Wilderness passer godt inn i dette selskapet; en mørk tekst om hvordan europeeere gjennom tidene har drept og slavebundet i Jesu navn. Det er en merkelig stillestående sang, omtrent som om den sier at dette er status quo, helt inn i vår egen tid. «They had tears in their eyes» gjentar Susanna i refrenget, med frys-på-ryggen koring fra Sarah-Jane Summers – som sammen med Frode Haltli avslutter den dystre låten med en vill og virtuos duett.

«Coverlåtene og mine egne sanger er litt del av det samme» betror Susanna oss etterpå, noe som ikke er vanskelig å si seg enig i. «Du slutter å lure på hvor du har hørt dem før, og blir bare sittende og lytte» kommenterer min venn Hagen Stockhausen. Han har helt rett. Susanna evner å leve seg inn i hver enkelt sang; en slags fjern tilstedeværelse i ordene og melodiene, som om hun bor i dem.

Billedserie fra konserten

Susanna på Bergen Kjøtt (foto: Hagen Stockhausen)
Susanna på Bergen Kjøtt (foto: Hagen Stockhausen)

Susanna på Bergen Kjøtt (foto: Hagen Stockhausen)
Susanna på Bergen Kjøtt (foto: Hagen Stockhausen)

Susanna på Bergen Kjøtt (foto: Hagen Stockhausen)
Susanna på Bergen Kjøtt (foto: Hagen Stockhausen)

Susanna på Bergen Kjøtt (foto: Hagen Stockhausen)
Susanna på Bergen Kjøtt (foto: Hagen Stockhausen)

Susanna på Bergen Kjøtt (foto: Hagen Stockhausen)
Susanna på Bergen Kjøtt (foto: Hagen Stockhausen)

Susanna på Bergen Kjøtt (foto: Hagen Stockhausen)
Susanna på Bergen Kjøtt (foto: Hagen Stockhausen)

Susanna på Bergen Kjøtt (foto: Hagen Stockhausen)
Susanna på Bergen Kjøtt (foto: Hagen Stockhausen)

Susanna på Bergen Kjøtt (foto: Hagen Stockhausen)
Susanna på Bergen Kjøtt (foto: Hagen Stockhausen)

Susanna på Bergen Kjøtt (foto: Hagen Stockhausen)
Susanna på Bergen Kjøtt (foto: Hagen Stockhausen)

Settliste

  1. Rye Whisky
  2. Hangout
  3. Music for a While
  4. Who By Fire
  5. Lilac Wine
  6. The Cold Song (What Power Art Thou from Below)
  7. Wilderness
  8. The Three Ravens
  9. Freight Train
  10. The Willow Song
  11. Go Dig My Grave
  12. Invitation to the Voyage
  13. Perfect Day

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this