– Det viktigste fremover blir å ha en stram økonomisk politikk, samtidig som vi prøver å bygge opp igjen kommunens sparekonto. Det kommer til å bli noen tøffe år, men vi er beredt til å ta grepene, sier Harald Schjelderup (Ap).
Byrådslederens ansikt kunne tidligere knyte seg noe til dersom han ble utfordret på valg av bybanetrasé mot Bergen nord. Dette er nå en saga blott, etter at de nye byrådskameratene spikret Bryggen-alternativet allerede under byrådsforhandlingene like etter høstens valg.
– Du gikk sterkt ut da du startet byrådsperioden din med å «lande» en så betent sak. Ble du banket med paraplyer da du møtte Bryggens venner?
– Hehe. Nei, jeg slapp det, sier han, innforstått med at vi sikter til tidligere byrådsleder Anne-Grete Strøm-Erichsens møte med illsinte motstandere utenfor bystyresalen våren 2001, forut for at bystyret skulle vedta nedleggelsen av en rekke institusjonskjøkken.
– Du er ikke nødt til å være født på en tinntallerken i Marken for å bli bergenser. Bergenser kan man bli av overbevisning.
– Vi er så heldige her i Bergen at vi er velsignet med en egen offentlighet. Bergenserne er veldig opptatt av og glad i byen sin, og engasjerer seg i mange saker. Det er mye verre at Høyre og resten av opposisjonen nå foreslår et helt nytt og ikke utredet tunnelalternativ som vil være dyrt, dårlig og altfor tidkrevende, sier Schjelderup.
– Oslo har ikke det samme. Der kan de gjøre store endringer i byen uten at noen bryr seg, mens her i Bergen blir det debatt dersom vi flytter på et bækkalokk. Det skal vi være glade for.
Fikk landet bybanen
– Nå har det vel blitt litt debatt knyttet til gjenoppbyggingen av Regjeringskvartalet?
– Ja, men det er vel så mye en nasjonal debatt, mener han.
– Som politiker i Bergen må man derimot ikke bare ta engasjementet med på kjøpet, men også like det. Så det å møte Bryggens venner gikk helt fint. Vi skal både ta vare på Bryggen som verdensarv og utvikle området.
– I Oslo kan de gjøre store endringer i byen uten at noen bryr seg. I Bergen blir det debatt dersom vi flytter på et bækkalokk.
– Under valget gikk du inn for alternativet med bybanetunnel fra Peter Motzfeldtsgate. Var det KrF som fikk deg på andre tanker?
– Ap gikk til valg på tunnelløsningen. Selv om vi tapte den saken, har vi hele tiden ment at begge løsningene er gjennomførbare. Samtidig er dette den enkeltsaken som laget mest rot og kaos i forrige fireårsperiode, sier han, og understreker at det var viktig å unngå fire nye år der debatten om 500 meter med bybanetrase skulle gå på bekostning av alle de andre viktige sakene.
– Nå har vi tatt et tak i denne saken, og jeg mener at vi skal klare å finne en god løsning til beste både for Bryggen og byen, sier han, og legger til at alle de transportfaglige miljøene har anbefalt Bryggen.
– Det viktigste blir å løse de kulturminnefaglige utfordringene. Her vil vi være avhengig av et tett samspill med Riksantikvaren.
Frontfigur for Bergen
– Det har vært litt stille fra deg etter at du la bybanedebatten død. Når får vi se deg i aksjon igjen?
– Jeg er ikke enig i at det har vært stille, men jeg er opptatt av at de seks fagbyrådene skal ta ansvar for og fronte sine områder. For min del har jeg brukt mye tid på å jobbe med tunge viktige saker for Bergen, i tillegg til at jeg har reist mye rundt til nabokommunene for å styrke samarbeidet om alt fra veier og bybane til havn og boligbygging. Jeg har aldri løpt etter mediene kun for å være i media. Min oppgave er å gjøre en best mulig jobb for Bergen. Noen ganger betyr det synlighet, andre ganger kan det være vel så viktig å bare få jobben gjort.
– Samtidig er det ditt navn og ansikt som står «øverst på plakaten». Er det ikke da din oppgave å markedsføre byrådets politikk?
– Nå er det ordføreren som er vår fremste folkevalgte. Men ja, jeg vet at jeg har en viktig rolle, og jeg føler meg privilegert som får jobbe for fellesskapet. Bergen har et fantastisk potensiale som by. For å realisere dette er det viktig at vi tar de gode beslutningene, og selvfølgelig også står frem og tar ansvar.
Fire hovedpunkter
Her trekker han frem Bybanen som ett eksempel, ny godshavn som et annet. Overordnet dette ønsker han å bidra til at Bergen fremstår som en inkluderende, rettferdig, åpen og miljøvennlig by. Harald Schjelderup vil drive merkevarebygging av Bergen, intet mindre, og utdyper gjerne alle disse fire punktene.
– Vi skal være en inkluderende by i den forstand at vi skal gjøre gode bergensere av de flyktningene som ikke returneres, men har grunn til å få permanent opphold, begynner han.
– Se på vår historie. Du er ikke nødt til å være født på en tinntallerken i Marken for å bli bergenser. Bergenser kan man bli av overbevisning.
Han viser blant annet til tidligere bergensordførere som Bengt Martin Olsen og Trude Drevland, begge nordfra.
– Ingen tviler på at de er ekte bergensere. Slik må vi også behandle våre nye landsmenn.
En internasjonal by
Når det gjelder punktet om rettferdighet, peker han på at det dessverre fortsatt er slik at alle byens barn ikke har like muligheter til å lykkes i livet.
– Her har vi en stor ugjort jobb foran oss, sier han.
Den åpne byen handler også om å skape muligheter for alle. En viktig bit av dette er å løfte blikket; å understreke Bergen som en internasjonal by.
– Historien vår er tuftet på internasjonal handel og vandel. Dersom vi skal lykkes i fremtiden, må Bergen klare å være en by som ikke bare ser til Oslo, men i enda større grad til utlandet, sier han.
– De tre områdene vi er mest internasjonale på, er kultur, næringsliv og forskning. Internasjonale artister legger oss inn på turnelisten, vi har flotte kulturambassadører som Carte Blanche, Aurora, Fargespill og alle festivalene, vi har et næringsliv som er verdensledende innen marineklyngen, vi har verdens største oppdrettsselskap, og vi har høyere utdanning og forskning i verdensklasse.
Rushtidsavgiften virker
Det siste av de fire punktene hans handler om Bergen som en miljøvennlig by, noe han mener etter hvert vil bli synonymt med en attraktiv by. For å få dette til, er det viktig å gjøre noe med bilbruken.
– Bergen har gjennom flere tiår vært planlagt på privatbilens premisser, slår han fast.
– Her blir vi nødt til å ta noen viktige valg. Rushtidsavgiften er et viktig tiltak for å spre trafikken over et større tidsrom. Vi ser allerede at køene inn mot byen er blitt mindre, og den totale biltrafikken er også gått ned. Samtidig må vi gi bergenserne et reelt alternativ til bilen, og derfor må vi både bygge ut bybanen, få flere bussavganger og bygge sammenhengende sykkelveier over større avstander. Og så må vi planlegge mer komplette bydeler, med både boliger, arbeidsplasser og offentlige tilbud, slik at behovet for bil blir mindre.
Ingen penger på bok
– Hva med byens økonomi? Hvordan var tilstanden i boet dere overtok, etter 12 år med borgerlig styre?
– Veldig dårlig. På et kommunebarometer om økonomi ligger vi på 368. plass av dagens totalt 428 kommuner, og vi ligger dårligst an av alle storbyene.
Harald Schjelderup mener at det her blir feil å bare skylde på Staten.
– Det forrige byrådet fjernet eiendomsskatten i flere år, og dekket dette inn ved å tære på oppsparte fond. Bergen kommune har i dag ingen sparepenger tilbake, noe som gjør oss svært sårbare for sviktende skatteinntekter. Vi ligger to milliarder på etterskudd på pensjon, i tillegg har vi store utfordringer knyttet til vedlikeholdet av forfalne skoler.
– Hvordan vil dere møte dette?
– Det viktigste fremover blir å ha en stram økonomisk politikk, samtidig som vi prøver å bygge opp igjen kommunens sparekonto. Det kommer til å bli et par tøffe år, medgir han.
– Samtidig vil vi gjøre det vi kan for å skjerme dem som trenger fellesskapet mest.
Byrådsleder i tidsklemma
Dette markerte de tre samarbeidende partiene allerede kort etter at de inntok byrådskontorene. I løpet av de første ukene fikk de blant annet styrket barnevernet, reversert alle kulturkutt og fjernet arrangementsavgiften for idrettslag.
– Tiggere er blitt et vanlig syn i bybildet. Hvordan møter dere dette?
– Vi har vært opptatt av å ikke forby tigging. Det skal være tillatt å be andre om hjelp; en annen gang kan det være meg eller deg. Vi mener også at det er viktig å tilby dem et grunnleggende sanitærtilbud. Pågående og aggressiv tigging er derimot ikke tillatt, da er det en sak for politiet.
Nå har vi snakket lenge, og den travle byrådslederen har allerede kastet noen skjulte blikk på klokken. Vi avslutter med noen spørsmål knyttet til livet hans utenfor politikken. Som småbarnsfar lever også han midt i tidsklemmen, så vi ber ham fortelle hvordan han får hverdagen til å gå opp.
– Rett og slett ved streng prioritering, svarer han.
– Jeg savner mer tid til å lese bøker, se fotballkamper og gå på kino. Men til gjengjeld har jeg verdens beste familie og en utfordrende og spennende jobb.
Hjertet i Brann
Alternativene blir å se gode filmer og tv-serier hjemme med samboeren, gjerne med god mat til, og å følge med på fotballkanalene.
– Jeg elsker Champions League, og ser litt fra Premier League på lørdager.
– Jeg har verdens viktigste jobb, som er å gjøre mitt for at alle i Bergen skal ha det bra.
– Har du spilt fotball selv?
– Ja, i Fana IL, men jeg drev det ikke så langt, og var ikke det største talentet, sier byrådslederen, som også har vært styreleder i Brann, som er klubben i hans hjerte.
– Hva fascinerer deg ved fotball?
– Kanskje mest det at det ikke alltid er laget med de beste spillerne som vinner. Organisering og taktikk kan kompensere for manglende evner.
Frihet, likhet, brorskap
– Du er også kjent for filminteressen din, og har vært styreleder både for Bergen kino og Bergen internasjonale filmfestival. Har du noen favorittfilmer?
– De første jeg kommer på, er Kieslowskis trilogi Rød, Hvit og Blå. Den beste av de er Blå, men jeg liker også godt de to andre. Hvit er litt undervurdert.
De tre fargene står for det franske nasjonalmottoet «frihet, likhet, brorskap», assosieres også med det franske flagget, og har sin opprinnelse i slagordet for den franske revolusjon.
– De tre verdiene samsvarer godt med slik jeg tenker i mitt politiske virke.
Verdens viktigste jobb
– Har du fått sett noen av filmene som går nå?
– Nei, dessverre. Jeg har lyst til å se veldig mange, men tiden strekker ikke til. Samtidig har jeg verdens viktigste jobb, som er å gjøre mitt for at alle i Bergen skal ha det bra.
– Det er store ord?
– Ja, men det er slik jeg føler det. Jeg går alltid fullt inn for de tillitsverv jeg blir spurt om, og sier ikke ja dersom jeg ikke tror at jeg vil gjøre mitt best, sier byrådslederen som selv påstår han så å si aldri er sint og sur.
– De få gangene jeg er sint, kvepper folk, merker jeg.
Han smiler litt avvæpnende, og uten et snev av ironi. Den private Harald Schjelderup er ikke alltid så lett å få øye på. Han åpner gjerne døren på gløtt, men lar fort politikeren fylle hele rommet. Det er forståelig, og kanskje nødvendig i en tid der media ofte bidrar til å viske ut skillet mellom de to verdenene.
Vi prøver oss likevel med et spørsmål om hvordan det at faren døde da Harald var to år gammel har preget ham.
– Jeg tror nok det bidro til at jeg fikk et veldig nært forhold til min mor. Vi er kanskje mer nære venner enn bare mor og sønn.
– Som en tenkende mann er du vel også feminist?
– Ja, det er jeg. Mennesker er sammensatte, og jeg har både maskuline og feminine sider. Jeg er beredt til å ta tøffe beslutninger, men håper og tror at jeg også er et omsorgsfullt menneske.
Den tyngste dagen
I det Bergensmagasinet går i trykken, blir en barnehageansatt mann i 30-årene siktet for overgrep mot fem småbarn. Dette rører byrådslederen dypt.
– Dette er den verste og tyngste type sak en politisk leder kan oppleve. Barn er det mest kjære, men også mest sårbare vi har, sier Schjelderup.
– Det er klart at jeg som far føler det emosjonelle ekstra sterkt i en slik sak. Vår oppgave er å stille opp med alle ressurser som trengs for å ivareta berørte barn, foreldre og ansatte.
