SnapDrive karriere toppbanner

Leve et levelig sentrum!

PÅ TAMPEN: Tilrettelegg Bergen sentrum for tørrskodd bevegelse og handling. Bygg spektakulære gangbroer med tak. Gjør byen funksjonell og kul.

Bilen, denne vidunderlige jernhesten, forandret verden fra 1920-tallet. «En kylling i hver gryte og to biler i hver garasje», sa Amerikas vinnende presidentkandidat Herbert Hoover i 1928 (året etter smalt det!). Han var president fra 1929-1933, og slet selvfølgelig med å prøve å løse den økonomiske og sosiale depresjonen.

Hoovers poeng i 1928 var velstandsvekst og teknologisk utvikling med privatbilen i front. Og bilfabrikkene i Detroit jublet og produserte på sine enorme samlebånd. «Du kan få hvilken farge du vil på bilen, bare den er svart» sa Henry Ford. USA var i endring.

Uttrykket «urban blight and suburban sprawl» stammer fra denne perioden. De som hadde råd til bil flyttet ut av byene og til forstedene. Veiutviklingen var formidabel, og bolighusene skjøt opp som paddehatter. En god del mennesker ble dog igjen i byene fordi de ikke hadde råd til bil og nytt hus.

Boligstandarden i de indre byområdene i USA ble preget av manglende vedlikehold, dårlige veier og generelt redusert kvalitet på infrastrukturen. Minoriteter og lavinntektsgrupper bodde i bysentraene. Det hele ble mer og mer et trist skue. Denne negative spiralen nådde sitt bunnpunkt da New York City nesten gikk konkurs i 1975, og diverse andre storbyer hadde de samme problemer: kriminalitet, fattigdom, arbeidsledighet, narkotika og raseopptøyer. Situasjonen var uholdbar og måtte løses.

Alt pratet om bompenger og mangel på parkeringsplasser står i veien for det egentlige hovedpoenget: Flere må bo i sentrum!

Fra slutten av 1970-tallet snudde utviklingen (med enkelte tilbakefall som i Detroit i 2011), man begynte rehabiliteringen av indre bystrøk, havneområder ble ombygget og rustet opp med leiligheter, restauranter og butikker. Baltimore og Boston var først ute, så fulgte de andre storbyene etter.

I Europa kopierte man som vanlig (med noe tidsforskyvning) utviklingen i USA. Londons Canary Wharf, Københavns indre strøk, Amsterdam og Hamburgs havneområde; man satte i gang store byfornyingsprosjekter, både med og uten tilstrekkelig finansiering. Etter en ofte krevende første fase ble byfornyingsprosjektene vellykkede. I 1982 kom Aker Brygge i Oslo i gang, og senere har jo både Tjuvholmen og Bjørvika forandret bybildet i Oslo kraftig.

Man kan godt si at åpningen av Radisson SAS-hotellet på Bryggen i juni 1982 markerte et symbolsk skifte, med sterkere fokus på byfornying og -utvikling. Det store private løftet i Bergen har Rieber Eiendom stått for, mens andre proffe investorer har forstått verdiene som ligger i eiendomsmassen i Bergen sentrum.

Kommune, stat og fylke har på sin side gjort innsats mange steder; Nygårdstangen, Fløen, Nedre Nygård, Møhlenpris. Og kanskje kommer Dokken med stor utvikling der om noen år. For erfaringen fra USA, Europa, København og Oslo er: Det må være tidsmessige boliger i sentrum, med tilbud også til barnefamilier. Det må skapes trygge boligområder i og nær Bergen sentrum.

Alt pratet om bompenger (det er nok bompenger nå) og mangel på parkeringsplasser står i veien for det egentlige hovedpoenget: Flere må bo i sentrum! Du handler helst der du bor, og butikker, restauranter, museer, kino, konserter og andre opplevelser blir hyppigere brukt i en mer dynamisk by hvor folk, mange folk, faktisk bor. Denne naturlige dynamikken må framelskes og videreutvikles. Vi snakker svært mye om kommunikasjoner, men bor det flere i sentrum, blir byen «normalisert», og ikke bare et trafikkhelvete av gjennomkjørende busser og biler med køer alle steder.

Bygg spektakulære gangbroer med tak. Det finnes i mange byer med røft klima: Toronto, Minneapolis, Calgary. Gjør byen funksjonell og kul.

Det går også an å hevde at den tunge satelittutbyggingen i Bergen kommune er noe gammeldags, til dels sterkt transportkrevende og basert på bilbruk. Vi lever i en liten by i et folkefattig fylke med fjell og fjord overalt. Det er bedre å lage EN optimalt fungerende grønn by, Bergen Sentrum, i stedet for diverse halvgrønne, halvfungerende «forstadsbyer».

Vi kommer ikke unna at folk har kjærlighet til Fana, Straume, Loddefjord og Åsane, men den formidable handelslekkasjen til disse forstedene og deres storsentre kan kun reduseres ved å gjøre sentrum mer attraktivt for flest mulig grupper. Vi lever i et land med dårlig vær, store avstander og dårlige veier.

Man må tilrettelegge Bergen sentrum for tørrskodd bevegelse og handling. Bygg spektakulære gangbroer med tak. Det finnes i mange byer med røft klima: Toronto, Minneapolis, Calgary. Gjør byen funksjonell og kul. Man må også koordinere seg i sentrum hva gjelder åpningstider, og servicenivået må opp!

Alle markedene og festivalene er viktige for sentrum og byen, men dagliglivet med små, bærekraftige butikker og serveringssteder må hjelpes fram gjennom samarbeid og felles løfteevne. Alle skippertakene må ikke stå i veien for jevn og robust utvikling. Nå må vi ta denne byen på alvor. Leve et levelig sentrum!

ANNONSE:
Livsstilsmessen bunnbanner

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this