– Det er veldig mye fokus på avrusing og lite på rehabilitering og oppfølging, sier Megafon-redaktør Thomas Anthun Nielsen, en bergenser som i en årrekke har engasjert seg for de som det moderne samfunnet plasserer nederst på rangstigen.
I følge tall fra Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) ligger Norge høyt oppe på Europa-toppen i antall overdosedødsfall. Gjennomsnittlig dør det årlig tre og en halv ganger flere i Norge enn det europeiske gjennomsnittet.
En del av forklaringen er at Norge har relativt høyt antall sprøytemisbrukere. Helsedirektoratet har derfor satt i gang SWITCH-kampanjen, som handler om å påvirke brukerne til å gå over fra å ta heroinet med sprøyte til å røyke det. Dette regnes som det viktigste tiltaket når det gjelder skadereduserende og smitteforebyggende arbeid rettet mot personer som tar stoff med sprøyte.
Røyking av heroin
Fire av fem overdosedødsfall skyldes inntak av opioider med sprøyte, mens det er lite dødelighet knyttet til røyking av heroin. «Switching» til heroinrøyking kan derfor bidra til å redde mange liv. Enhver heroindose som røykes og ikke injiseres, kan være et mulig forebygget overdosedødsfall.
– Veldig enkelt sagt, så trenger folk en trygg seng å sove i, mat på bordet og meningsfull aktivitet.
– Dette er en viktig del av kampen mot overdoser, og viser at holdningen til narkomane er i ferd med å endre seg, sier Nielsen.
– Vi må slutte å se på rusmisbruk som et justisproblem, når det er et helseproblem. Det som absolutt ikke hjelper, er når politiet kjører rundt og holder de narkomane under oppsikt. Jeg tror det er noe feil med tilnærmingen, med veldig stort fokus på behandling, og lite på oppfølging, rehabilitering og arbeidstrening.
Lytt til menneskerettighetene
Han tror at mye kunne ha blitt bedre dersom Norge tok FNs erklæring om menneskerettigheter på alvor; kanskje spesielt artikkel 22, 23 og 25. Her heter det blant annet at enhver har rett til sosial trygghet, arbeid, en levestandard som er tilstrekkelig for helse og velvære – og ikke minst «trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over».
– Mye ville ha løst seg dersom vi hadde klart å tenke slik. Veldig enkelt sagt, så trenger folk en trygg seng å sove i, mat på bordet og meningsfull aktivitet, mener han.
– Du er selv redaktør for et gatemagasin for vanskeligstilte på Vestlandet. Ser du arbeidet du gjør der i forlengelsen av dette?
– Helt klart. Det kommer innunder aktivitetsbiten, det at folk har noe å gå til, og en mulighet til å tjene noen kroner.
Hjelp til bolig
En annen viktig ting er det å ha et godt og trygt sted å bo. Mange rusmiddelavhengige henvises til belastede områder. der de når som helst risikerer at døren sparkes inn og at de blir frastjålet penger og legemidler.
– Hospitser er et veldig dårlig alternativ som bare avler mer problemer, mener Nielsen, som samtidig berømmer Husbanken for Housing First-prosjektet, der Bergen og Sandnes er forsøkskommuner.
Prosjektet startet opp høsten 2014, med formål å gi bostedsløse og vanskeligstilte en bolig som første ledd i veien mot et bedre liv. De som er med, får god og tett oppfølging.
– Det å lære å bo er nyttig. Vi må akseptere at enkelte mennesker vil bo på andre måter enn oss, kanskje fordi de aldri har vært vant til noe annet.
Rusen er bare symptomet
– Et kontroversielt forslag handler om å gi sprøytenarkomane gratis heroin, såkalt heroinassistert behandling. Tror du det kan være en vei å gå?
– Vi skal på død og liv avruse alle. Da er det mange mennesker som vil stå der uten noe som helst.
– I Norge er vi kommet langt innen LAR-behandling («legemiddelassistert rehabilitering»), der fokus er på behandling av avhengigheten av rusmidler, men ikke av det som ligger bak. En av Megafon-selgerne er tredje generasjons heroinist, og har bak seg en ødelagt barndom med et fraværende barnevern. Da er rusen bare symptomet; en form for selvmedisinering. Mange rusavhengige har en psykisk og/eller somatisk lidelse. Det er der vi må begynne.
– Vi må hjelpe mennesket bak?
– Ja, det er poenget. Jeg kjenner en jente som ble seksuelt misbrukt av en person hun stod i nær relasjon til. Rusen ble da en flukt, det som gjorde at hun slapp å deale med traumene. Vi skal på død og liv avruse alle. Da er det mange mennesker som vil stå der uten noe som helst.
Miljøet flyttet seg
– Stengingen av Nygårdsparken; var det et viktig tiltak?
– Det var i hvert fall nødvendig. Miljøet der var veldig dårlig, med mye bråk og vold, og narkotikaomsetningen foregikk som om det var et kjøpesenter. Mange søkte seg dit for å kjøpe hasjen eller kokainen sin, vi så lastebilsjåfører som kom for å kjøpe ecstasy slik at de kunne jobbe litt ekstra. Problemet var bare at miljøet flyttet seg. Nå er det naboene til Straxhuset som opplever det samme.
Han legger til at Straxhuset gjør en kjempejobb, og at det er imponerende at de ansatte der holder ut med så mange russyke mennesker samlet på ett sted. Men han skulle ønske at kommunen i stedet satset mer på utbygging av MO-sentre (mottaks og oppfølgingssentre) for rusavhengige.
Trenger flere MO-sentre
– MO Nesttun og MO Wergeland fungerer veldig bra. Nylig arrangerte brukerne av MO Nesttun en egen festival; Nesten-festivalen; til stor suksess. Mange der er blitt såpass rusfrie og sterke at de kan gå videre til Wergeland, som er mer høyterskel, forklarer han.
– Jeg oppfordrer politikerne til å erkjenne at det bor folk i sentrum også.
Planen er å åpne MO-sentre i alle bydeler, med unntak for sentrum.
– Jeg oppfordrer politikerne til å erkjenne at det bor folk i sentrum også. Slik det er nå, bruker de Straxhuset og Bymisjonens mange tilbud i Vågsbunnen. Dersom MO-sentrene stod klar da de stengte parken, ville vi hatt en annen situasjon i dag. Nå blir det i stedet en politijakt, der de narkomane drives fra skanse til skanse.
Dette ble en lang utlegning av et kortfattet spørsmål, men Nielsen holder likevel tråden.
– Så slik jeg ser det, har man ikke gjort annet enn å flytte utfordringene til Damsgård, der vi har fått en ny åpen russcene.
Nei takk til begge deler
– Kunne det vært en idé å tillate russalg i enkelte områder, slik vi så i Hamsterdam-episoden av tv-serien The Wire?
– Jeg har ingen tro på det. Se på Christiania i København. Det gikk bra da hippiene hadde sin greie, men det ble trøbbel så snart kriminelle bander kom inn. Narkotikaomsetning er big business, med mye penger involvert.
– Hva med å avkriminalisere rusmidler; selge heroin på blå resept og mildere stoffer på egne kafeer?
– Dette fungerte greit i Amsterdam inntil det ble rusturisme. Da tok de det vekk. Det vi vet, er at hvert nytt rusmiddel vi innfører, vil koste samfunnet store penger. Forekomsten av lungekreft kan øke dersom marihuana legaliseres, ifølge leger jeg har snakket med, sier han.
– Vi må spørre oss selv om vi trenger et lovlig rusmiddel til.
– Nylig hadde vi en konferanse for gatemagasinene i Norge, og der lærte vi at alkoholforbruket ikke gikk ned da Colorado legaliserte marihuana. Det har bare ført til at folk bruker begge deler. Så her må vi spørre oss selv om vi trenger et lovlig rusmiddel til. Mennesket slutter ikke å ruse seg; rusmidler har vært i alle samfunn til alle tider. Spørsmålet er bare hvilke rusmidler vi vil ha.
Norge på overdosetoppen
- Tall fra Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) viser at det i 2013 var 67,8 overdosedødsfall per million norske innbyggere i alderen 15-64 år.
- Øverst på denne makabre statistikken troner Estland, med 113 dødsfall per million innbyggere (2014).
- Gjennomsnittet i Europa sett under ett var på 19,8 dødsfall.
- EMCDDA er et av EUs desentraliserte byråer, med formål å gi en faktabasert oversikt over narkotikasituasjonen i Europa, så vel som et solid kunnskapsgrunnlag for narkotikadebatten.
- Senteret gir i dag beslutningstakere de data som trenges for å utforme narkotikalovgivning og narkotikastrategier på et informert grunnlag.
- Det hjelper også fagfolk og praktikere på feltet med å søke etter beste praksis og nye områder for forskning.
- 31. august er den internasjonale dagen for å minnes de som døde etter en overdose. Målet er å skape bevissthet om at overdoser kan forebygges.
- Mer informasjon: emcdda.europa.eu, facebook.com/overdosedag, helsedirektoratet.no, helsenorge.com og overdoseday.com