Jeg tror en av de første høflighetsfrasene jeg lærte hjemme var å takke for maten. Dette henger med meg i dag. Jeg takker alltid for maten uansett hvor jeg er.
Tekst: Mette Nygård Havre
Jeg syns dette er en fin gest. Selvsagt til den som har laget maten, men også som respekt for maten på bordet. Takk til bonden som har produsert maten, takk til Toro som gjorde maten raskere å lage. Takk til matbutikken som solgte meg maten, takk til datteren min som skrelte potetene.
Mine barn sier alltid takk for maten etter middag. Også om de har vært med å lage maten. Det synes jeg er en fint. For dem er det helt naturlig å si det.
[PostBlock id=508]
Høflighetsfrasen viser respekt for den som har laget måltidet og selve råvarene. En respekt mange dessverre har mistet. Vi ser ikke på mat på samme måte som før. Svært mange tar i dag maten for gitt. De tenker ikke over at det ligger masse tid og arbeid bak maten. Eller at frukten gjerne er fraktet langveis fra. Først når vi leser i media om smørkrise og eggekrise, da begynner vi å bli flinke til å ta vare på og spise opp alt vi har.
Jeg håper du som har lest «På bordet» her i Bergensmagasinet de to siste årene har lært noe og blitt inspirert. Mitt mål er å gjøre hele Norge til matreddere. Heldigvis skjer det masse spennende på matredderfronten. Men vi har fortsatt en lang vei å gå for å nå målet om å halvere matsvinnet innen 2030. Vi trenger at hver og en av oss er med og bidrar.
Svært mange tar i dag maten for gitt.
Nå er det ikke bare tid for meg til å takke for maten, jeg takker også for at du har lest mine innlegg og tanker og håper selvsagt at du har blitt en matredder underveis.
Det er tid for å takke av som skribent for Bergensmagasinet. Det har vært en glede og en ære. Jeg håper du vil følge meg videre på @spisoppmaten i sosiale medier og på blogg. Jeg lover å fortsette å inspirere, motivere og utfordre. Men jeg kommer ingen vei om ikke du spiser opp maten.
Ønsker deg en fin juletid og et godt, miljøvennlig nyttår. Tusen takk for meg!
