Skolestreik for klimaet har kommet til Bergen. Elevene går fra undervisningen og bruker sin stemme for å få oss voksne til å skape endring nå. Ikke om ti år. Men skolestreiken har ført til at noe er kommet på bordet. En mistro til unge mennesker som jeg synes jeg må si noe om.
Av Mette Nygård Havre
Hans K. Mjelva skrev i BT dagen før skolestreiken at vi burde hylle alle ungdommene som streiker for klimaet. Det satte sinnene i kok hos enkelte.
Personlig har jeg to motivasjonsfaktorer: Mine to barn og deres fremtid. Så enkelt.
Min egen datter på 13 år hadde også et innlegg i BT. Hun streiket tross motstand fra både skole og medelever. Ja, for det er ikke til å stikke under en stol at mange elever brukte klimastreiken til å få seg fri et par timer fra skolen.
Dere som satt på Peppes pizza og koste dere da toget med klimastreikende medelever gikk forbi. Vi så dere. Det er dere som skal vokse opp og overta kloden. Jeg er sikker på at dere ønsker en grønn klode, med fire årstider og frisk luft å puste i. Det er nå dere må være med og kjempe for det.
[PostBlock id=291]
Tilbake til innleggene i BT. De ble likt av mange hundre, kommentert og delt. Men selv under en 13-årings innlegg om klimaet så kommer det mange spesielle kommentarer fra voksne.
En skrev: «Uavhengig av hva man måtte mene om klimasaken så er det betenkelig at organisasjoner lykkes med sin propaganda overfor unge mennesker og skyver disse foran seg uten motforestillinger fra media». Jeg lurer på hva hun her mener. Tror hun ikke at de unge kan tenke selv?
En annen skrev: «For noe tull og vås. Håper elevene som streiker får anmerkning og prøve mandag morgen». Så kom skikkelig lavmål: «Kjapp deg til Bergen så ruser vi motorene til de er ferdige». Her trenger jeg vel ikke å kommentere noe?
Mange tok til orde for at nå må ungdommen begynne å kildesortere, gjenvinne, kjøpe brukt, droppe å ha mobiltelefon og pc, slutte å ta fly, begynne å ta bussen til trening, gå til venner etc. Jeg synes svært mange unge innfrir masse av dette allerede. Jeg er så heldig at jeg får reise rundt på mange skoler og holde foredrag om miljø. Jeg vil påstå at den oppvoksende generasjonen er mer bevisst enn svært mange voksne.
Heldigvis var det mange støttende kommentarer til klimastreik-innleggene i BT. Denne treffer spikeren på hodet: «Jeg synes det er flott at ungdom tar ansvar for den fremtiden de ønsker. Vi har nå den snilleste og mest ordentlige ungdommen på mange generasjoner. Aktivisme er bra. At voksne er kritisk til unge klare stemmer er helt vanlig. Så lite har skjedd siden 70-tallet».
Vi har i dag svært pliktoppfyllende ungdommer. De jobber hardt på skolen, er nysgjerrige og bekymret. Mange av dem lurer på hvordan fremtiden blir. Jeg synes ungdommelig pågangsmot er helt nydelig.
De stiller spørsmål om hvorfor vi ikke kan endre på ting nå, i stedet for å vente mange år for så å se hvordan det går. Den vanlige mann og dame i gaten vil kanskje ikke ta inn over seg at vi står overfor en gedigen klimakrise. Det er først når ting vi tar som en selvfølge i dag forsvinner at vi skjønner at her må det endring til. Dette vil ikke ungdommene vente på. De ønsker endring nå.
10-åringen min var også med på skolestreiken for klima. Han hadde en parole med to budskap: «Ikke kast plast i havet» og «Spis opp maten». Dette hadde han bestemt selv. Dette er han engasjert i. Klart han ikke ser sammenhenger som vi voksne gjør. Men kanskje disse enkle budskapene er viktig for at vi voksne skal klare å gjøre endringer nå?
Hvorfor skal vi gidde å bry oss? Jeg kan gi deg mange svar på det, men for meg personlig har jeg to motivasjonsfaktorer: Mine to barn og deres fremtid. Så enkelt.
