roerlegger
ELSKER RØRLEGGERFAGET: – Jeg kan absolutt anbefale dette yrket, også for jenter. Jeg er regelmessig ute på skoler og rekrutterer jenter. Bare det at jeg står der som jente sender ut et veldig tydelig signal, sier Marie Linn Havsgård. (Foto: Roy Bjørge)

– Ta det rolig, eg e’ rørlegger

Del artikkelen i Sosial medier

– Som kvinnelig rørlegger er du kjempetøff, eller så blir du kjempetøff – eller så forsvinner du, sier Marie Linn Havsgård. Hun er leder for Rørjentene på Vestlandet, og jobber for å få flere kvinner inn i rørleggerbransjen og -faget, og dessuten endre holdningene i byggebransjen.

«Stay calm, I’m a plumber» er slagordet til rørleggeren som har holdt 20 foredrag om kvinner i byggebransjen i løpet av det siste halvåret. Marie Linn Havsgård er med i Ingeborg-nettverket, som ble startet i 2016, og som jobber for å inspirere kvinner til å være med å utvikle fremtidens rørbransje. Hun er leder av Rørjentene lokalt, og sitter i styret nasjonalt.

Havsgård er oppvokst i Arna, og som mange andre visste hun ikke hva hun skulle bli da hun var tenåring.

– Jeg husker jeg kjente på en frykt for å stagnere og bli stående fast. Så da det kom en fra Bergen yrkesskole og informerte om alle mulighetene i tekniske byggfag, og fortalte at rørfaget åpner flest dører, ble jeg interessert. Etter en periode på utplassering syntes jeg det virker veldig spennende.

– Reflekterte du over at det var få kvinner i rørleggerbransjen?

– Nei, ikke da jeg begynte. Det var ingen som fortalte meg at det var litt spesielt, og at det var et typisk gutteyrke. Foreldrene mine har fortalt meg i ettertid at de syntes det var litt rart, men de ville ikke si noe; de mente det var mitt valg. Da jeg begynte på skolen gikk jeg i klassen med tre andre jenter, og da tenkte jeg at det var innafor.

HOLDNINGER MOT JENTER

– Det er ingen tvil om at jenter må bevise at de kan jobben sin like godt som guttene.

Havsgård har jobbet åtte år i rørbransjen, og hun har vært ansatt hos Chr M. Vestrheim i litt over et år. Hun trives godt i yrket og i næringen, men opplever stadig vekk inngrodde holdninger og fordommer som kan sette både trivsel og tålmodighet på prøve.

Som leder for Rørjentene på Vestlandet (i Ingeborg-nettverket) har hun fått høre mange historier om hva som møter jenter i et mannsdominert yrke.

[PostBlock id=328]

– Byggebransjen er kanskje den bransjen som henger mest igjen i et mannsvelde, uten at det egentlig skulle være noen grunn til det. Og så ble jeg spurt flere ganger av organisasjonsarbeider Espen Nordvik i Rørleggersvennenes forening om jeg ville ta en rolle og sette fokus på dette. De har fulgt jentene gjennom mange år, og vet at det ikke alltid har vært så lett.

– Kan du fortelle litt om hva jenter opplever?

– Det handler mest om holdninger. At så mange blir overrasket når du kommer på døren og skal gjøre en jobb. De forventer enn mann, og så kommer du som kvinne. Dette gjelder både bedrifter og private, forteller hun.

– En ting er overraskelsesmomentet. Du får en jobb fra prosjektlederen din, og så ringer du kunden og spør når det passer at du kommer. Ofte kobler de ikke at det er du som skal komme og gjøre jobben. De tror gjerne at det er en på kontoret som ringer for å avtale for en rørlegger. Og så kommer du på døren, som kvinne, og skal inn og fikse noe. Og da er det mange som får et sjokk. Det hender at noen blir sinte.

– Sinte?

– Jeg har opplevd å bli kjeppjaget av kunder.

– Hva tenker du om det?

– Man er jo ikke forberedt på det. Og det er egentlig ingen grenser for hva folk får seg til å si. De gjelder både ute blant kunder og på en arbeidsplass. «Se her lille venn»-holdningen er ikke uvanlig. Nå er ikke det det verste, men det føles litt nedverdigende. Du kan også få seksuelle kommentarer. Etter slike meldinger blir det veldig vanskelig å samarbeide.

MANGE JENTER SLUTTER

– Hvorfor engasjerer du deg?

– Fordi jeg ser at det er mange flere som begynner på denne utdanningen enn det er som fullfører. Jeg er ganske sikker på at årsaken er at det er et tøft miljø, og det er ikke alle som takler det.

roerlegger FORSIDE HOVEDOPPSLAG
KVINNE INGEN HINDRING: – Tenk på helsefagarbeidere; de løfter gjerne tunge personer hver dag. Og hvem er det som jobber der? Jo, det er kvinner. Klarer de jobben? Ja, det gjør de, sier Marie Linn Havsgård. (Foto: Roy Bjørge)

– Hvordan har du taklet det?

– Jeg har taklet det fint. Og jeg har bestemt meg for å snakke om disse tingene i håp om at det skal bli lettere for de som kommer etter meg, og at de skal slippe å bli møtt med stereotypier, sier hun.

– «Se her lille venn»-holdningen er ikke uvanlig. Nå er ikke det det verste, men det føles litt nedverdigende.

– Dessuten er jeg opptatt av å øke antall jenter i yrket, både ved å rekruttere flere, og ved å holde på de jentene vi allerede har; det er alt for mange som slutter. Jeg holder foredrag for rørleggere, men jeg møter også andre faggrupper, og snakker direkte til tillitsvalgte i ulike yrker.

– Og så har jeg snakket inn mot arbeidsgiversiden, der jeg for eksempel har hatt et foredrag for byggenæringens ledere under generalforsamlingen til Byggenæringens landsforening (BNL).

Dette var i fjor, med foredraget «Keep Calm I’m a plumber – rekruttering av jenter til rørleggerfaget», og Havsgård ble godt mottatt. Hovedbudskapet hennes er at rørleggeryrket passer like bra for jenter som for gutter.

– Det er ikke flere tunge løft hos oss enn for eksempel i helsevesenet. Man skal ikke behøve å være spesielt sta, tøff eller sterk for å bli rørlegger, men det er avgjørende hvordan man blir tatt imot og hvordan bedriftskulturen er der man kommer, sier Havsgård.

FIKK STÃ…ENDE APPLAUS

– Det er for eksempel ikke uvanlig at man får beskjed om å tie, og at man blir truet med at man ikke får jobb andre steder hvis man «sladrer» om ubehagelige ting som skjer. Slik kan vi ikke ha det, det er verken vi eller bedriftene tjent med, sier 32-åringen.

[PostBlock id=329]

BNL-sjef Jon Sandnes var blant dem som hørte foredraget hennes i fjor.

– Han ble rørt, og jeg fikk stående applaus etterpå. Det var sterkt for dem og sterkt for meg, og jeg hadde egentlig ikke forventet at de i så stor grad skulle ta problemstillingen innover seg og begynne å jobbe så hardt og målrettet med dette.

– Hva har de gjort?

–­ Det viktigste er at de har begynt å snakke om det. Det handler om bevisstgjøring.

– Har du følt at du må være bedre enn guttene og bevise at du kan?

– Ja. jeg må bevise at jeg kan hver gang jeg møter nye mennesker. De må liksom se det med egne øyne. Jeg vil gjerne understreke at i Vestrheim har de hatt jenter lenge, og problemet er ikke like stort her. Men på generelt grunnlag er det ingen tvil om at jenter må bevise at de kan jobben sin like godt som guttene.

KVINNER KLARER JOBBEN

– Er det noe som skulle tilsi at jenter ikke skulle være like godt kvalifisert som guttene til å gjøre en god jobb i din bransje?

– Tenk på helsefagarbeidere; de løfter gjerne tunge personer hver dag. Og hvem er det som jobber der? Jo, det er kvinner. Klarer de jobben? Ja, det gjør de.

Til tross for utfordringene har Havsgård ingen planer om å skifte yrke.

– Jeg elsker å være rørlegger, fordi jeg får bygget ting som står der lenge. Det overrasker meg egentlig ikke at jeg liker jobben så godt. Jeg kan absolutt anbefale dette yrket, også for jenter. Jeg er regelmessig ute på skoler og rekrutterer jenter. Bare det at jeg står der som jente sender ut et veldig tydelig signal.

Arna-jenten er også opptatt av å få ut informasjon til foreldre og rådgivere på skolene.

– Jeg har møtt jenter som har hatt lyst til å bli rørlegger, men så har foreldre eller rådgiver sagt at «det er ikke for deg», forteller hun.

– Bedrifter må bli mer bevisst på at jenter gjør en like god jobb som gutter. Vi må tenke annerledes. Det må normaliseres at det er kvinner i byggebransjen.

– Mange tror også at det bare er et fysisk yrke, men rørfag er egentlig et ganske teknisk yrke; du må bruke hodet, du må kunne matematikk, spesielt hvis du vil jobbe med tekniske ting som varme og kjøling. Dersom målet er høyere teknisk utdanning, som eksempelvis ingeniør, vil du faktisk ha et stort fortrinn i arbeidslivet om du har svennebrev i bunn.

– Har du tror på at holdningene vil endre seg?

– Vi har en stor jobb å gjøre. En ting er å få flere jenter til å ønske å bli rørlegger, og få dem til å forstå at det ikke er kjønn som bestemmer hvilket yrke du skal velge, sier hun.

– En annen ting er at bedrifter må bli mer bevisst på at jenter gjør en like god jobb som gutter. Vi må tenke annerledes. Det må normaliseres at det er kvinner i byggebransjen.

Fakta

Ingeborg-nettverket

ingeborg nettverket
Ingeborg-nettverkets logo
  • Ingeborg-nettverket ble stiftet i 2016, og er en arena for kvinner som jobber i rørbransjen, og som ønsker Ã¥ representere kvinnelige rollemodeller i bransjen.
  • Gjennom tilrettelegging for erfaringsutveksling, kompetanseheving og personlig utvikling, skaper Ingeborg-nettverket en felles møteplass for inspirasjon og motivasjon.
  • MÃ¥let er Ã¥ fremme rørbransjen som arbeidsplass, samt Ã¥ øke andelen kvinner i utførende, salg, tekniske og fagledende stillinger.
  • MÃ¥let er 20 prosent kvinner i bransjen (i dag er det totalt 8 prosent kvinner i bransjen, hvorav kun 1,5 prosent er utførende rørleggere).
  • Nettverket er oppkalt etter Norges første kvinnelige rørlegger, Ingeborg Markussen, som tok fagutdanningen i 1967, og har i skrivende stund 653 medlemmer.
  • Mer informasjon: ingeborgnettverk.no / Facebook / Instagram

Del artikkelen i Sosial medier

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this