KRONIKK: Er kvinnelige gründere mindre egnet til å lykkes enn sine mannlige motstykker, eller er det vi som storsamfunn og investorer som ikke gir dem muligheten?
Tekst: Christian ErichsenÂ
Founder Bergen.Works/investor
DNB gav i 2015 ut rapporten «En million ideer, veien fra drømmen til å lykkes som gründer». Her står det i innledningen: «Menn og kvinner i alle aldre har gründerdrømmer, men det er unge menn som har flest drømmer».
En kvinnelig gründer med en veldig god ide har mye større sannsynlighet for å bli oversett enn sine mannlige kolleger.
Menn har så klart ikke flere drømmer enn kvinner. Jeg har møtt mange kvinner med gode ideer og et brennende ønske om å skape sin egen arbeidsplass. Hvert år blir kvinnelige gründere hyllet for sine gode ideer, med dessverre er det for få av dem som blir satset på.
FEMALE ENTREPRENEUR-PRISEN
Grete Sønsteby mottok i fjor den gjeve prisen Female Entrepreneur of the Year, som årlig deles ut av Innovasjon Norge.
Grete er medgründer og daglig leder i selskapet N2 Agri, som står bak en idé som kan snu husdyrmøkk fra å være et illeluktende miljøproblem til å bli en grønn milliardindustri ved å gjøre den om til nitrogengjødsel. Gjødslet erstatter et produkt som i dag er laget av kull og fossil gass.
I år var det tre nominerte gründere til prisen. Vinneren ble Sigrun Syverud i Fjong, som var en av de første i Europa som ga folk mulighet til å leie – eller leie ut – klesplagg via en nettbasert løsning. Nå videreutvikler de web- og logistikkløsningene for at klesleie ikke bare skal brukes til fest, men også være et reelt alternativ til å kjøpe jobb- og hverdagsklær. Løsningen utnytter data om brukernes størrelse og preferanser for å gjøre det lett å finne og velge klær.
– Det er en del ting det er viktig at nettopp kvinner skaper, fordi det er kvinner som ser behovet og problemet. Hvis bare menn starter selskaper, kan vi gå glipp av tjenester mange kvinner kan ha glede av, sa Sigrun Syverud under prisutdelingen på Kvinnedagen 8. mars, som i år fant sted på Astrup Fearnley Museet i Oslo.
SEIGLIVEDE MYTER
En svensk studie fra 2018 viser at kvinner får mindre støtte fra det offentlige enn hva menn gjør. Dette uten at det er en spesiell grunn til det. Kvinnelige gründere får mindre støtte fordi de er kvinner. Studien forteller oss at det hersker en hel rekke myter rundt kvinner som ønsker å starte for seg selv. Myter som at kvinner er forsiktige og redde for å ta risiko, mens menn er vågale og ambisiøse. Dette er fordommer som kunne ha hatt en innvirkning på om Sigrun sin idé i det hele tatt hadde sett dagens lys.
Andre myter rundt kvinnelige gründere går ut på at kvinner er nølende med å få bedriften til å vokse, og at kvinners bedrifter generelt sett presterer under middels. Disse påstandene har ingen tall som støtter dem.
En norskutført studie i fra 2016 forteller den samme historien. Norske kvinner blir vurdert annerledes enn sine mannlige motstykker. Kvinner har lavere sannsynlighet for å motta midler fra kommunale og regionale næringsfond. Dette selv om de har relevant erfaring og gode ideer. Det er trist med slike fordommer mot kvinnelige gründere.
KVINNELIGE GRÃœNDERE BLIR OVERSETT
Også på investorsiden skorter det med kvinnelig mangfold. Sjefen i det statlige kapitalforvaltningsselskapet Argentum, Joachim Høeg-Krohn, skrev nylig en kronikk i Dagens Næringsliv om at for få kvinner med penger er et problem for å få frem nyanserte beslutninger.
Det har skjedd en bedring i de siste årene hvor flere kvinnelige gründere blir heiet frem, antall kvinnelige gründere er stigende og kvinneandelen blant investorer øker.
Programmer som Angel Challenge og innsatsen til investornettverket BAN Bergen bidrar til økt interesse og aktivitet blant folk med penger til å satse på nye ideer, men vi har et godt stykke å gå før det blir balanse mellom kjønnene i disse miljøene.
[PostBlock id=337]
En kvinnelig gründer med en veldig god ide har mye større sannsynlighet for å bli oversett enn sine mannlige kolleger. En ide som er «god» men ikke «eksepsjonell» fra en kvinne vil i større grad bli neglisjert i forhold til en «dårlig ide» som blir fremført på en elegant måte av en mannlig fremadstormende kollega med spisse sko.
I politikken har man lenge sett de samme utfordringene, kvinner møter et usynlig glasstak, men man har tatt grep og vært det bevisst. Fra Gro Harlem Brundtlands kvinneregjering til at man i 2017 hadde kvinnelig statsminister, finansminister, forsvarsminister, LO-leder og NHO-leder samtidig.
Hva skal til for at denne tilliten også smitter over på gründere?
FAKTA
FEMALE ENTREPRENEUR-PRISEN
- Innovasjon Norge ønsker at Female Entrepreneur of the Year-prisen skal løfte frem kvinnelige gründere, og mobilisere flere til å tro på at de kan.
- Prisen ble i år delt ut for tiende gang. I juryen satt Rikke Eckhoff Høvding (administrerende direktør i Norsk Venturekapitalforening, NVCA), Grethe Viksaas (grunnlegger og styreleder av Basefarm), Thomas Berman (daglig leder i SoCentral) og Anita Krohn Traaseth (administrerende direktør i Innovasjon Norge).
- Til og med 2015 het prisen Årets gründerkvinne. For å søke må bedriften representere en nyskapende forretningsidé eller verdikjede som kan vokse internasjonalt og som svarer på et eller flere av FNs bærekraftmål.
- For å vinne skal gründeren kunne vise til høy gjennomføringsevne, ambisjoner og være en rollemodell som evner å inspirere flere kvinner til å satse på teknologiske vekstbedrifter.
- Kvinner er sterkt underrepresentert både i teknologiske yrker og som gründere av teknologiselskaper. Knapt én prosent av Norges teknologigründere kvinner, og kun 20 prosent av landets aksjeselskaper startes opp av kvinner (Investinor 2015).
- Menon Economics har på oppdrag fra Innovasjon Norge laget en rapport om kvinnelig entreprenørskap i Norge. Denne viser at nesten like mange kvinner som menn ønsker å bli gründere, men derfra blir forskjellene store.
- Blant gründere i Norge er 70 prosent menn og 30 prosent kvinner.
- I vekstsegmentet – det vil si selskaper som kan vise til mer enn ti prosent årlig gjennomsnittlig vekst – synker kvinneandelen til ti prosent.
- Forskning viser at kvinner har vanskeligere for å hente kapital fra investorer enn menn. I Norsk Venturekapitalforening (NVCA) sin database finner vi en kvinneandel på kun fire prosent.
- Mer informasjon: innovasjonnorge.no