Sunt Rett Hjem
Ove Landro (foto: Magne Fonn Hafskor)

Skal si ha det til sjokolade

LEDEREN: Jeg har satt meg et mål. Jeg skal perse i Bergen City Marathon i april, og løpe over målstreken med Christian Garate.

«Skal si ha det, til sjokolade og chips og smør. Jeg kjenner allerede at jeg begynner å bli i godt humør». Sitatet er hentet fra en låt av Doddo fra den gangen han var ung og frustrert.

Jeg hørte den igjen andre juledag, jeg hadde spist meg stappmett på pinnekjøtt, riskrem og grøt, og selv om jeg er en beskjeden fyr som gjør lite av meg, følte jeg meg stor, oppblåst og overdimensjonert på Lille Ole Bull.

Så kommer januar. Så lett og ledig i steget. Så forløsende. Så full av muligheter. Skal si ha det til sjokolade.

Jeg hører det på hvert hjørne nå. Vi skal slutte. Med sukker. Med røyk. Med latskap. Med sjokolade, chips og smør. Vi skal begynne. Å spise sunt. Å puste inn frisk luft. Å trene. Renske opp. Skifte ut. Takk for det gamle!

Vi skal begynne på nytt. Hvite ark. Nye lodd. Nye muligheter. Det er før og etter. Man kan nesten kjenne hvordan det sitrer. For vi har visst det lenge. Ja, vi må nesten le – var det ikke sånn at vi unnet oss litt ekstra i desember? Vi visste jo at januar kom til vår unnsetning.

Desember er grenseløs. Desember er fråtsing. Desember er forfall. For mye av alt, for lite kontroll, pengene renner ut, kaloriene sniker seg inn, suget er stort, dressen er trang, viljen er kort, dagen er lang.

Men så kommer januar. Så lett og ledig i steget. Så forløsende. Så full av muligheter. Så energisk og full av perspektiver og potensiale. Skal si ha det. Til sjokolade. Chips og smør.

Jeg ser deg i vinduet på Sats. Fire ganger fire minutter. Ti ganger ett minutt. Chinups.

Pullups. Hangups. Jeg ser deg rundt Store Lungegårdsvannet. Jeg ser deg trippe forbi meg ved Skansedammen, du skal til toppen. Jeg ser deg flekse muskler på Facebook. Du teller kilo på Instagram.

Endelig januar. Du har ventet så lenge. Nå skal det skje. Nye Hooka. 2000 kroner. Det er verd det. Du vet det. Denne gangen. Du bare kjenner det.

Hvorfor ikke i september? Hvorfor ikke i mars? Aldri i juli. Alltid i januar. Disiplin. Struktur. Ordnung!

Så kommer februar, knærne verker, ryggen skriker, herregud som det regner, ‘bannade greier!

Det er da du skal lytte til Christian Garate. Han ble sprettet opp, og stiftet igjen. Han trodde han skulle dø. Ennå kjenner han på smertene, og han måtte gjennom tre operasjoner for å rette opp igjen skadene. Enda så redd han var, tok han et valg. Nå løper han for livet. Og for å takle det som kommer. – Kan jeg løpe, så kan alle, sier Christian.

Du skal også lytte til Quincy Douglas. I 1999 satte han norsk rekord på 400 meter. Helt til Karsten Warholm tok den for to år siden. Han sier: Senk kravene, kos deg gjerne i januar, men ikke så ofte som i desember. Blir fire ganger i uken for mye, så gå ned til to ganger. Forplikt deg, gjør en treningsavtale med en venn.

Og så ses vi i Bergens gater når våren kommer. For jeg har satt meg et mål. Jeg skal perse i Bergen City Marathon i april, og løpe over målstreken med Christian Garate.

Uten å si ha det til sjokolade.

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this