I snart 70 år har Helge Brekke levd med idretten som aktiv utøver, trener og tillitsvalgt på klubb og kretsnivå. Nå har han skrevet bok til ungdommen.
Helge Brekke er en av de store idrettsprofilene i Norge, og for de fleste er han kjent som mannen bak Knarvikmila. Brekke har vært rektor på Knarvik ungdomsskole i 28 år, og han har fått 18 priser eller utmerkelser for sitt arbeid som rektor, folkehelsearbeider, trener og tillitsvalgt.
I 1981 startet han Knarvik Games, forløperen til Knarvikmila, som er et av Norges største idrettsarrangement. Lekene i Knarvik tiltrakk 9500 tilskuere, og det ble satt to verdensrekorder. I fire dager i september arrangeres Knarvikmila, et svært familiearrangement med fysisk aktivitet i fokus.
[PostBlock id=447]
78-åringen er fremdeles med og arrangerer Knarvikmila, men han har trukket seg litt tilbake og har nå ansvaret for pensjonistseminaret og ungdomsløpet, i tillegg til at han fremdeles skaffer sponsorer til turløypen, Brekkeløypa, oppkalt etter Knarvikmila-generalen.
– Det fins nok av eksempler på foreldre som skal realisere seg selv gjennom ungene, og som mister hodet på veien.
Nå lanserer han «Handbok for unge idrettsutøvarar og trenarar». Brekke har samlet 25 profiler fra ulike idrettsmiljø i Norge, og drar veksler på deres erfaringer i boken med 30 forskjellige tema knyttet til trening.
SAMFUNNSENGASJERT
 Â– Jeg har alltid vært engasjert i samfunnsspørsmÃ¥l, spesielt nÃ¥r det gjelder unge, og er opptatt av hvordan man kan legge forholdene til rette for dem. Jeg var nok streng som rektor, men jeg var opptatt av Ã¥ behandle elevene med respekt. Jeg forsvarte ikke alltid handlingene, men jeg forsvarte elevene som mennesker, sier Brekke.
Debuten som tillitsvalgt fikk han i hjembygden Vik i Sogn og Fjordane i en alder av 15 år, da han ble formann i friidrettsgruppen. Siden den gang har han hatt tillitsverv på klubb- og kretsnivå nesten sammenhengende til våren 2018.
– Nå er jeg såkalt løsarbeider i Knarvikmila, smiler 78-åringen.
– Hvor kommer lidenskapen fra?
– Jeg var en del av et fantastisk idrettsmiljø i Vik, og jeg var heldig med foreldrene mine som var veldig interessert i idrett. Jeg vokste opp i en grend hvor vi var fire gutter som alle drev med idrett. Da jeg gikk i 2. klasse vant jeg 60 meteren i et skolestevne for hele kommunen, og ennå husker jeg gleden og stoltheten av å komme først i mål. Men det jeg husker aller best er ordene fra min far: «Dette var godt gjort, Helge!». Med disse ordene ble en livslang interesse for idrett skapt.
INSPIRERT AV HAMARSLAND
Hans neste opplæringsarena var i IL Gular i 1963. På den tiden var Gular den store klubben for friidrettsinteresserte ungdom i Bergen.
– For meg var det stort å få trene og løpe på stafettlaget med Arne Hamarsland, mannen som løp inn til niende plass under OL i 1960 på 1500 meter, forteller Brekke.
– Arne var så mye mer enn en toppidrettsutøver; han var trener, miljøskaper og lagbygger. Kunnskapen jeg fikk i Gular om trening, klubbmiljø og lagånd, har jeg tatt med meg videre og praktisert resten av livet.
[PostBlock id=446]
Sogningen kunne nådd langt med hensyn til tillitsverv i toppen av norsk idrett, men han var rektor på Knarvik ungdomsskole og han ville gjøre en jobb i nærmiljøet. Det var i Knarvik barna og barnebarna skulle vokse opp, og der han skulle se folk i øynene, som han sier det selv.
– Målet mitt har alltid vært at jeg skulle gjøre en så god jobb som mulig i nærmiljøet mitt.
Som 18-Ã¥ring fikk Brekke astma. Han hostet mye og fikk store problemer med pusten.
– Jeg fikk penicillin, og spiste det slik andre spiste snop til jeg var 51 år og fikk astmamedisin, og for meg ble det en helt ny verden, sier Brekke, som løp halvmaraton på 1.22.21 som 68-åring.
Det er styggfort uansett alder.
EKSPERTER SA JA
Brekke har i alle år skrevet små notater med alle erfaringer han har gjort seg på idrettsbanen. Mange samtaler med ungdom og har også gitt ham innsyn i de ulike problemene de sliter med.
– Jeg er så heldig at jeg kjenner veldig mange mennesker i idrettsmiljøene rundt omkring i landet. Når jeg nå omsider har fått mer tid, hadde jeg lyst å samle erfaringer og fakta knyttet til idrett.
Håndboken inneholder alt fra gleden og nytten av å være i aktivitet, om teknikk- og motorikk, kosthold, skader, lagånd og hva som kjennetegner en god trener. Brekke drar veksler på Olympiatoppen, Idrettsforbundet og Idrettshøyskolen.
–  Jeg er kjent med problematikken knyttet til hvert enkelt tema i boken, men jeg ville ha med eksperter på de ulike områdene. Og så er jeg ganske kritisk, og har ikke vært interessert i artikler og bidrag uten substans. Jeg har vært opptatt av fakta.
FORELDRE SOM SKAL REALISERE SEG SELV
– Øving er mangelvare i dag. Dagens ungdommer har ikke tålmodighet til å øve. De snakker om at de skal spille på Barcelona, men de vet ikke hva som kreves, og forstår ikke hvor viktig det er med terping og å finne glede i små framsteg, sier han.
– Men balansegangen er også viktig. Man kan ikke drive med kun innsidepasning til ungene blir lei. Unger har godt av å være allsidig i oppveksten. Husk at Ingebrigtsen-brødrene har drevet med mye i barne- og ungdomstiden som har vært viktig på veien for å bli løpere i verdenstoppen.
– Hvem har nytte av boken?
– Ungdommer, trenere og tillitsvalgte. Det å lage et miljø som er trygt og godt er umåtelig viktig. Ikke minst mener jeg det er en viktig bok for foreldre. Det fins nok av eksempler på foreldre som skal realisere seg selv gjennom ungene, og som mister hodet på veien. Engasjement er veldig bra, men det er viktig å finne den rette balansen.
– Hvorfor skal ungdom drive med idrett?
– Hvis du er aktiv i ungdommen, så tar du med deg den egenskapen og nytten gjennom hele livet. Det fins nok av eksempler på at de som slutter med idrett begynner på an igjen med en aktivitet i voksen alder, sier han.
– Dessuten har jeg selv hatt stor nytte av trening. Jeg hadde astma, men lærte meg å være tøff og tåle smerte. Jeg var fysisk sterk, men du lærer deg også å bli mentalt sterk. I mine 46 år i arbeidslivet var jeg borte fra jobb i to dager. Trening har også hjulpet meg i møte med store utfordringer i livet. Å være i fysisk aktivitet tror jeg alle har godt av på et eller annet vis.
STILLESITTENDE UNGDOM
Det er barn og ungdom han brenner for, og det er dem han vil nå ut til. Og deres foreldre og trenere.
– Mange av barna er i dag så stillesittende at man kan bli redd, sier Brekke.
– Derfor er jeg opptatt av at så mange som mulig skal være i aktivitet. Det er det viktigste. Å bli god er mindre viktig, men hvis det er mange nok som trener, er det alltid noen som blir god. Og så må man huske på at det ikke er alle barn og unge som går på trening bare fordi de synes det er så kjekt å trene, men det fordi det er kjekt å være sammen med vennene. Det gode miljøet er helt sentralt.
– Hvorfor trener du?
– Fordi det holder astmaen i sjakk, og fordi det er kjekt å springe i skogen om våren og hoppe fra tue til tue mens man hører på fuglekvitteret. Men det er også slik at jeg i mai løp Holmenkollstafett for 55. gang. Professor Eystein Enoksen har én mer enn meg. Han er tre år yngre, men jeg har sagt at jeg gir meg ikke om jeg så må bruke rullator og ha privatlag, smiler Brekke.
Han har også bestemt meg for å løpe en halvmaraton til.
– Det blir nok helst på Kanariøyene i vinter eller til våren, med tanke på astmaen, sier 78-åringen, som kan vise til 20 halvmaraton og to helmaraton.
Han klarer ikke å slippe Knarvikmila helt ennå.
– Den har jeg åndet for og levd med så lenge, så jeg vil gjerne være med fremdeles. Men som sagt, nå er jeg blitt løsarbeider, og skal ha ansvaret for pensjonistseminaret og ungdomsløpet. Hovedansvaret for Knarvikmila tar andre seg av.
– Hva er hemmeligheten bak suksessen?
– Vi ville lage noe for bredden. Vi sa at du kan løpe eller gå. Det gjorde at alle kunne være med. Og så har vi vært gode på markedsføring. Det er hardt arbeid. Konkurransen fra andre løpsarrangementer er større enn noen gang, og det er utfordrende å opprettholde deltagerantallet. Men nå som jeg har gitt meg, kan jeg vel si det: Knarvikmila er regnet som det mest profesjonelle løpsarrangementet i landet.
«Handbok for unge idrettsutøvarar og trenarar» er trykket i 10.000 eksemplarer. Den vil være i bokhandelen denne måneden. Brekke vil også selge boken til idrettslinjene på landets videregående skoler, og kontakte de største idrettslagene i Norge. Overskuddet skal gå til idrettsutstyr til vanskeligstilte barn og unge gjennom Kolibri-prosjektet i Brasil – et hjelpearbeid som Knarvikmila er engasjert i.