PÅ BORDET: Under Bergen Matfestival allierte folkebevegelsen «Spis opp maten» seg med Matsentralen i Bergen. Det var mange som ble sjokkert da vi viste frem matkastebordet. Det bestod av 42,6 kg med spisbar mat. Like mye mat som hver og en av oss i snitt kaster hvert år!
Tekst: Mette Nygård Havre
Matkastebordet bestod av 9,5 kg frukt og grønnsaker, 9,3 kg brød og andre bakervarer, 2,2 kg meieriprodukter, 3,7 kg kjøtt og fisk, 4,2 kg diverse rester – og skulle hatt 13,7 kg med gryte- og tallerkenrester.
[PostBlock id=427]
Men siden vi er gode på å spise opp restene våre så ville vi ikke fylle bordet med mat som dermed måtte kastes. Derfor viste vi bare frem fire tallerkener med middagsrester. Men haugen med mat som lå på bordet var stor.
Alle som var innom Ung matfestival på Bergen Matfestival fikk sjokk da de så bordet. Mange stoppet opp og ble helt stille. Andre ville ikke tro det de så.
Hvis alle i verden spiste opp all maten som dyrkes og produseres så ville den globale oppvarmingen bremse kraftig opp.
Landbruks-og matminister Olaug Bollestad (KrF) sa bare at dette må vi gjøre noe med! Og det skal vi. Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål, som sier at vi skal halvere matsvinnet innen 2030. Her har både ministeren og hver og en av oss et stort ansvar å ta.
Matsvinnet i husholdninger har lagt stabilt de siste årene. Neste år er vi lovet en undersøkelse der nye tall skal komme frem. Matbransjen har redusert sitt matsvinn med 10 prosent i perioden 2015-2018.
Men hvordan er ståa egentlig hos oss forbrukere? Plukkanalyser hos enkelte renovasjonsselskap rundt om i landet er ikke oppløftende. Når de går igjennom avfallet vårt så ser de fortsatt mengder med spisbar mat som kastes.
Det nytter ikke å si at vi har endret holdninger og at vi nå er bedre til å spise opp maten. Vi må også endre atferd. Vi må leve som vi sier. Vi må rett og slett spise opp maten vi setter på bordet.
På Matfestivalen hadde vi også alliert oss med Q-meieriene. Vi delte ut melk som var noen dager over dato. Noen rynket på nesen da vi spurte om de ville smake. Men de fleste drakk opp hele glasset. En ungdomsskolegutt smilte stort og sa at dette var den beste melken han hadde smakt. Han hadde lært at best før ikke betyr dårlig etter. Har du lært det?
Er du flink til å endre atferd og virkelig redusere matsvinnet? Jeg håper det. La oss vise gjennom den nye undersøkelsen i 2020 at husholdningene nå virkelig er i sving med å redusere matavfallet. Husk at hvis alle i verden spiste opp all maten som dyrkes og produseres så ville den globale oppvarmingen bremse kraftig opp. Så viktig er det at du er med og spiser opp den maten du handler inn. Du er med, ikke sant?
[PostBlock id=428]
