Arctic Spas Kampanje November
PLASTFLASKER TIL GJENVINNING: Polyetylentereftalat (PET) finnes mye i både plastfilm og plastflasker – og er nå også påvist i mennesker. (Foto: Michal Maňas)

Hva gjør plasten med oss?

PÅ BORDET: Forskere har funnet mikroplast i mennesker. Er du overrasket? Det er ikke jeg. Jeg har bare gått og ventet på det.

Tekst: Mette Nygård Havre

Det er det østerrikske miljøbyrådet og det medisinske universitetet i Wien som står bak forskningen som har gjort funnene.

De studerte avføringsprøvene til åtte personer fra Finland, Italia, Japan, Nederland, Polen, Russland, Storbritannia og Østerrike. Det forskerne fant, ifølge NRK, var partikler som hovedsakelig bestod av polypropylen (PP) og polyetylentereftalat (PET). Dette finner du mye i både plastfilm og plastflasker. De fant også andre typer plast i prøvene fra menneskene.

Hvis du tenker deg om så vet du jo at vi alle omgir oss med plast hver eneste dag. Vi starter gjerne dagen med å pusse tennene med tannkrem som er full av mikroplast. Vi drikker av plastkopper eller plastflasker, og vi tar på oss syntetiske klær som avgir små partikler som flyr rundt i luften og kan komme inn i kroppen vår når vi innånder. Mange pakker restematen i plastfilm.

I tillegg er det jo sånn at en del av maten vi spiser inneholder mikroplast. Hvem husker ikke torsken i Byfjorden med plast i magen? Ingen ønsker å få den på bordet. Ja, det er til og med slik at om du tar deg en tyggis, så går du trolig og tygger på mikroplast.

Men hva gjør dette med oss? Er det farlig? Får det konsekvenser for meg? Får det konsekvenser for generasjonene som kommer? Kan det gå ut over helsen vår? De svarene har vi ikke enda. Men jeg vet at siden jeg ble født midt på 70-tallet og frem til nå så har bruken av plast eksplodert.

Og hva med dem som vokser opp nå? De blir utsatt for plast på en helt annen måte enn da jeg var liten. Men hvordan det påvirker menneskekroppen at den får plast i seg vet vi ikke. Heldigvis forskes det på dette nå. Forhåpentligvis vil funnene i Østerrike føre til fart i forskningen. Dette må vi jo finne ut av.

Når jeg er rundt og holder foredrag på både skoler og i bedrifter så spør jeg alltid hva barn eller voksne ville gjort om vasken på kjøkkenet slo lekk. Ville du begynt å tørke opp vannet på gulvet, eller ville du stengt hovedkranen for vann? Alle svarer at de ville stengt kranen. Se da for deg all plasten som produseres hver eneste dag.

Hva gjør dette med oss? Er det farlig? Får det konsekvenser for meg? Får det konsekvenser for generasjonene som kommer? Kan det gå ut over helsen vår?

Vi vet nå at deler av den både kommer på avveie og at den havner i både dyr og mennesker. Men har vi stengt kranen og produksjonen av plast? Nei, vi har bare begynt å tørke opp. Vi rydder plast fra havgapet, strender og nærområder. Noe vi selvsagt må gjøre. Men nå er det tid for å skru til den kranen.

Europaparlamentet har tidligere gått inn for å begrense bruken av plastposer i deres medlemsland. I slutten av oktober kom nyheten om at EU har bestemt seg for å forby ti ulike forbruksartikler i plast. Det betyr at vi begynner å gjøre noe med den kranen, selv om det fortsatt er på et lite nivå.

Plastbestikk, plastlokk, sugerør av plast og Q-tips av plast kan snart bli borte, bortsett fra til medisinsk bruk. Dette skjer først og fremst i EU-landene, men jeg ser ingen grunn til at Norge skal sitte på sidelinjen og ikke gjøre det samme. Vi må begynne et sted!

Nå som vi vet at plasten finner veien inn i kroppene våre også, så vil det kanskje bli gjort noen tiltak litt raskere? Du kan jo kutte ned på unødig plastbruk hos deg.

ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this