PÅ BORDET: Det er så mye epler at folk ikke vet hva de skal gjøre med dem. Derfor startet Inger i Drammen en trend. Hun begynte å gi dem bort.
Av Mette Nygård Havre
Hvem har ikke kjent den sitrende følelsen av å hoppe over gjerdet til naboen. Løpe bort til epletreet, plukke med seg noen epler og løpe raskt bort igjen, i håp om at naboen ikke ser deg? Puls på 200, litt dårlig samvittighet, men superglad over et deilig eple som smaker nydelig?
I år har du ikke trengt å gjøre deg til «miniforbryter» ved å gå på slang. Det er nemlig oppstått en helt ny trend. Folk med epletrær eller pæretrær i hagen gir villig bort frukten gratis. De henger til og med opp skilt – forsyn deg! Jøss, hva har skjedd her? Dette er annerledes enn da jeg var liten.
Sesongens enorme epleoverflod har kanskje lært oss alle noe fint?
Jeg kjenner nemlig enda på angsten jeg hadde da jeg og noen klassevenninner ble kjeppjaget fra en hage etter at vi ulovlig hadde forsynt oss med noen fristende epler.
Det var nabohuset til en i klassen. Vi hadde gått forbi epletreet mange ganger. Til slutt ble fristelsen for stor. Men panikken vi kjente da naboen tok oss på fersk gjerning og vi hylende løp ut av hagen, glemmer jeg aldri. Det var en dårlig følelse. Eplene smakte ikke så godt likevel. Vi hadde gjort noe ulovlig.
Forrige uke leste jeg en sak i Drammens Tidende om Inger Garås som hadde hengt opp over to hundre poser med epler fra egen hage på sitt eget gjerde. Jeg forstod godt at folk lurte på om dette var epler de kunne ta med seg. Gratis? Uten å betale?
Det var nok mange flere enn meg som hadde prøvd seg på epleslang i sin ungdom, og ikke ønsket å få kjeft og dårlig samvittighet igjen. Men Inger fra Drammen plukket epler i egen hage og sa «værsågod»! Rent unorsk, men hun ville være en matredder.
Den varme sommeren har ikke bare ført til tørke og elendighet for bøndene. Den har også ført til store fruktavlinger for både dem som driver dette kommersielt, men også i hagene til hver og en av oss som har egne epletrær.
Ja, det er så mye epler at folk ikke vet hva de skal gjøre med dem. Derfor startet Inger i Drammen en trend. Hun begynte å gi dem bort.
Daglig får jeg massevis av bilder fra hele landet av folk som setter opp skilt, og sier at du kan komme inn i hagen og forsyne deg. Eller plukke med deg fra en kurv med epler som er satt frem.
I en hage i Sandviken står en bøtte med pærer. Pæretrærne bugner de også. Her er det også igangsatt en aksjon; kom og forsyn deg!
Dette er noe helt annet enn da jeg var liten. Folk ser nemlig at eplene og pærene faller på bakken og råtner. Det ønsker de ikke. De vil dele på godene med andre. Noe så utrolig fint!
Men hva kan du gjøre med alle disse eplene da? Jo, du kan skjære dem i skiver, strø over kanel og tørke dem i ovnen. Du kan lage eplesaft, eplemost, eplesyltetøy eller eplekake. Er det pærer du har? Ja, da kan du gjerne blande epler og pærer og få tidenes beste syltetøy! Her er det bare til å bruke fantasien.
Tilbake til Inger i Drammen. Hvorfor gidde å plukke to hundre kilo epler og gi bort til andre? «Det er så mye epler i år. Fine, rene og store. Jeg får ikke brukt alt, og det blir for gæli å kaste det. Da er det mye bedre å gi dem bort» sier hun til Drammens Tidende.
Akkurat denne mentaliteten roper vi hurra for! Kanskje vi kan overføre det til andre typer mat også? Kanskje vi burde bli flinkere til å dele?
Jeg mener ikke at du skal henge middagsrestene i en pose på gjerdet, men kanskje det går an å ta gryten med rester med seg til naboen og banke på? Det kan jo være noen blir veldig glad for det de da får på bordet. Jeg vet det sitter langt inne hos oss trauste nordmenn. Men sesongens enorme epleoverflod har kanskje lært oss alle noe fint?
[PostBlock id=145]