– Dersom vi skal vi løse samfunnsutfordringene i Bergen og bli best mulig, så må vi samarbeide og lære av hverandre. Det blir feil å sitte på hver sin tue og tro at man har svaret på alt, sier daglig leder ved Idrettscampus Bergen, Randi Marie Berntsen Farnes.
Hun tiltrådte stillingen i det nye prosjektet for et år siden. Idrettscampus Bergen har som mål å styrke arbeidet med idrett, fysisk aktivitet og folkehelse i Hordaland gjennom å etablere møteplasser for kompetanseutvikling og formidling.
Åtte store aktører er med: Bergen kommune, Hordaland Fylkeskommune, SK Brann, Olympiatoppen Vest-Norge, Hordaland Idrettskrets, Høgskolen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og Helse Bergen. Visjonen er: Styrke i samspill.
SAMLER KOMPETANSE
Initiativet kom fra noen av disse organisasjonene, og så kom flere til etter hvert og ville være med. Ønsket har vært å skape et kraftsenter der en samler den kompetansen som er i Bergen på idrett og fysisk aktivitet og folkehelse.
Tanken er at man skal løse samfunnsutfordringene lettere på tvers enn hva man gjør hver for seg.
– Idrettscampus favner bredt, og det er fascinerende hvor mange synergier du kan skape mellom de ulike organisasjonene, sier Randi Marie Berntsen Farnes.
Hun ser at denne modellen og en slik type satsing kommer mer og mer, og flere vil lære av hverandre.
– Jeg synes det er spennende å sette sammen så ulike organisasjoner og kulturer som vi har i Idrettscampus Bergen.
– Du har idretten med Olympiatoppen, Idrettskretsen og Brann, du har det offentlige med fylkeskommune og kommune, og så har du akademia med høyskolen og universitetet, og Helse Bergen. At alle disse organisasjonene nå møtes og snakker sammen ser jeg på som en stor styrke. Og det er det dette prosjektet handler om; vi skal skape møteplasser.
– Den kompetanseoverføringen som man får, og det kontaktnettverket man skaper, bidrar ikke bare til å løse alle de oppgavene som vi jobber med, men det skaper ringvirkninger og kan bidra til å løse utfordringer som vi kanskje ikke har tenkt på i utgangspunktet.
UNGDOMMENS EGEN HISTORIE
I oktober arrangerte Idrettscampus Bergen «Generasjon utdatert» på Litteraturhuset, der ungdommens utfordringer ble satt i søkelyset. Her fikk ungdom selv fortelle hvordan de har det i hverdagen med skole, idrett, venner og sosiale medier.
Farnes er veldig fornøyd med arrangementet, og ikke minst de hun kaller mentorene sine: 17 år gamle Sanne Torsvik og 18 år gamle Alvilde Hellebø.
– I min drømmeverden hadde flesteparten av organisasjonene vært samlet i et bygg som ville fungert som et kraftsenter for denne satsingen.
– Jeg ble imponert av to ekstremt modige jenter. Jeg tror de satte ord på ikke bare det mange andre ungdommer sliter med, men også det mange foreldre tenker mye på.
– Jentene er åpne, ærlige og uredde sjeler, og kvelden ble enda finere enn jeg våget å håpe på, og jeg tror den satte spor og rørte mange, sier hun.
Farnes peker på at samfunnsutfordringene blir stadig mer komplekse. På dette arrangementet fikk ungdommene snakke om det prestasjonspresset som de føler på daglig.
[PostBlock id=178]
– Gjennom dette prosjektet kan vi sammen se på utfordringene fra ulike vinkler, både fra helse-, skole- og idrettsperspektiv. Den kunnskapen organisasjonene og menneskene der sitter med, kan være med å belyse utfordringene på en annen måte, og som igjen gjør at vi kan finne bedre løsninger.
– At vi skaper møteplasser og setter oss ned rundt et bord og snakker sammen er veldig verdifullt, sier Farnes.
DRØMMER OM ET HUS
Et annet prosjekt som Farnes jobber med er Knutepunktet på Barne- og ungdomssjukehuset på Haukeland, hvor Idrettscampus samarbeider med Energisenteret for barn og unge. Dette er en integrert del av barne- og ungdomssykehuset, og et pionerprosjekt både nasjonalt og internasjonalt, som skal gi et tilbud til barn og unge med fysiske og psykiske helseproblem.
Farnes peker på at alt for få med sykdom eller skade får utnyttet de mulighetene de har til fysisk aktivitet. På senteret skal de bli stimulert til å få realisert sitt fysiske potensial på en trygg og god måte.
– Der får pasienter trening som en del av sin behandling, og det er veldig bra, men de mangler ofte et tilbud når de skal ut i sitt nærmiljø igjen. Vi jobber med å legge til rette for at de kan fortsette å være aktive i idrettslaget hvor de bor, slik at jobben som er gjort inne på sykehuset blir fulgt opp og ikke er forgjeves.
– Nå arbeider vi med å koble sammen spesialisthelsetjeneste, kommunale tjenester og frivillighet slik at det er lett for barna å fortsette å være aktive, sier hun.
Idrettscampus Bergen jobber også for at toppidrettsutøverne våre skal kunne satse fra Bergen.
– Vi har satt i gang et prosjekt som heter «Gjøre de beste bedre». Det handler om å gjøre det lettere for utøverne våre i Hordaland og Bergen å satse herfra, gjennom tettere oppfølging fra Olympiatoppen Vest og Høyskolen på Vestlandet. For det er ikke slik at alle må til Oslo for å satse.
Nå er drømmen å få et eget hus og skape en base for flere av organisasjonene under samme tak.
– Ja, i min drømmeverden hadde flesteparten av organisasjonene vært samlet i et bygg som ville fungert som et kraftsenter for denne satsingen. Da hadde vi også hatt vår egen møteplass i stedet for at vi må ut, for eksempel på Litteraturhuset, når vi skal ha et arrangement.
– Dessuten hadde vi med et slikt hus hatt en kantine hvor folk med de samme interessene, men fra ulike fagfelt, kunne møtes. De har fått det til i andre byer, og det er fullt mulig å få til i Bergen.
Det neste arrangementet i regi av Idrettscampus Bergen finner sted på Litteraturhuset torsdag 8. november, og heter Hvordan få fram talent og samtidig ivareta mennesket?
[PostBlock id=176]