– Da jeg var ti år, ble pappa syk fra den ene dagen til den neste, forteller vår ferske byrådsleder Roger Valhammer (Ap), som dermed gjorde noen erfaringer i oppveksten som lærte ham om verdien av fellesskapet.
Roger Valhammer er gift, har en liten datter som fyller to år i august, og kom til Bergen for 15 år siden fra Tysvær, der han vokste opp. Da 35-åringen var ti år gammel, fikk faren hans diagnostisert en progressiv type multippel sklerose (MS).
Mens vår nye byrådsleder vokste opp, ble han dermed vitne til en far som stadig ble mer syk og hjelpetrengende frem til han døde ni år senere. I denne perioden føltes det godt å kjenne på all støtte fra samfunnet rundt den lille familien.
FAMILIE OG NABOER STILTE OPP
– Pappa var maler og mamma jobbet i butikk. Det å gå ned til én hovedinntekt var vanskelig. Vi hadde ikke klart oss uten at fellesskapet stilte opp for oss, både det nære, med familie, naboer og lærere og det offentlige.
– Fikk dere noen avlastning?
– Vi hadde ikke klart oss uten at fellesskapet stilte opp for oss, både det nære, med familie, naboer og lærere og det offentlige.
– Ikke i begynnelsen. Da tilpasset vi hjemmet så godt vi kunne, og vi fikk en bil som var tilpasset rullestol. Mot slutten flyttet han ut i en egen avlastningsbolig, før han til sist flyttet inn på sykehjem. Men det handlet også om hvordan omgivelsene stilte opp for oss. Læreren min på ungdomsskolen, Hildur, stilte opp langt utover det en lærer trenger eller skal.
– På hvilken måte?
– Det var både de nære tingene – det å spørre om hvordan man har det – men også å tilpasse når en hadde behov for det – enten det var lekser eller andre ting. Hun brydde seg rett og slett.
– Ble ditt forhold til din far påvirket av sykdommen hans?
– Han ble jo en annen person på slutten. Det er en nervesykdom, men det ligger også ting i hjernebarken som gjør at det påvirker de kognitive evnene og personligheten.
– Hvordan var det å vokse opp i et hjem med alvorlig sykdom?
– Det var meg og min søster og mamma, da – vi har fortsatt et utrolig tett forhold. Vi var helt avhengig av å ha en sterk mamma, som stod på for oss, stod på for familien oppe i dette, forteller han.
– Hun fikk jo en mann som ble mer og mer pasient og mindre en ektemann – og vi fikk en far som var det samme; mindre og mindre den klassiske pappa, etter hvert var han ikke lenger den samme personen, så det var jo – det var ikke bare lett da, men det var nettopp det at vi hadde fellesskapet med hverandre, vi hadde de nære – at vi stod i dette sammen.
SENDTE INN VITSER TIL SE OG HØR
– Var det plass til galgenhumor?
– Åja, vi hadde mye av det; pappa også – han var optimist, og det hjalp både han og oss. Etter hvert som han kunne gjøre færre ting så fant han på andre ting å gjøre. I en periode sendte han inn vitser til Se og Hør.
– Jeg vet ikke om akkurat det var hans storhetstid, men han begynte også å bli interessert i å lage mat, i de årene han fortsatt kunne det. Hage også, han begynte å interessere seg for blomster, kjøpte seg hagebøker og satt ute og jobbet i hagen.
– Hvordan var det med ferier i oppveksten?
– Vi reiste alltid på ferie. Selv om vi ikke hadde kjempegod råd før han ble syk heller, så prioriterte mamma og pappa alltid ferie.
– Vi reiste alltid på ferie. Selv om vi ikke hadde kjempegod råd før han ble syk heller, så prioriterte mamma og pappa alltid ferie. Da hadde vi noen uker sammen – da var det kun familie, ingen jobb – pappa jobbet myer før han ble syk – og det holdt vi på etter at han ble syk også.
– På den siste ferien vi hadde sammen skjønte vi at det var den siste ferien. Da var han ganske dårlig.
Valhammer hadde da fylt 16 år. Året etter reiste han og moren på ferie uten faren, og året etter det igjen var han blitt gammel nok til å reise med venner.
– Det var i den perioden jeg ble engasjert i samfunnet. Jeg begynte å bry meg om mer enn bare de nære tingene – fotball og venner og sånn – og så klart verdien av sterke fellesskap. Det ble også veldig klart for meg at engasjementet for sterke felleskap er størst på politikkens venstreside.
GODT SAMARBEID MED KRF
– Du er vel en av dem som mener at også KrF hører hjemme på venstresiden?
– Ja, både KrF og SV har noen sider ved seg som er veldig sammenfallende med Arbeiderpartiet. Det handler om å ta vare på de som trenger fellesskapet mest, mener han.
– Her i Bergen er vi veldig omforent med KrF både på å ha en god eldrepolitikk med nok sykehjemsplasser, nok boliger til de utviklingshemmede og nok ansatte. Der finner vi sammen. Så er det kanskje andre spørsmål der en del av KrF stiller seg mer over på høyresiden.
Fellesskapet handler også om idrett og fotball, og spesielt det siste er noe som ligger hjertet nær for den tidligere idrettsbyråden.
– Jeg pleier å skryte av at jeg egentlig skulle vært på landslaget om det ikke hadde vært for litt skader og sykdom i 15-16-årsalderen. Jeg brakk noen armer, og så fikk jeg hjernebetennelse – den delen er sant – men om jeg hadde kommet på landslaget er nok mer diskutabelt, smiler han.
– Men der møtte jeg også litt av det fellesskapet, og det fellesskapet er fortsatt veldig sterkt. De kompisene jeg fikk gjennom å spille fotball, har jeg fortsatt. Vi prøver å reise på en årlig tur sammen.
EN SAMFUNNSKRITISK SCIENCE FICTION-FILM
– Hadde du andre interesser enn fotball?
– Den filmen som gjorde en forskjell for meg, var Blade Runner. Jeg skjønte at dette var både samfunnskritikk og filosofi.
– Det må være film, det var liksom de to tingene som gjaldt; å spille fotball og være med venner og se på film. I dag ser jeg nok mest på tv-serier. Spør du om den beste filmen, så vet jeg ikke lenger om jeg kan svare. Jeg har ikke sett noen ny film på flere år. Da jeg var liten, hadde jeg lenge Mio min Mio som favoritt, sier han.
– Men den filmen som gjorde en forskjell for meg, var Blade Runner (science fiction-film fra 1982, der rømte replikanter (kunstige mennesker) jaktes på av politimannen Rick Deckard (Harrison Ford), journ. komm.). Jeg skjønte at dette var både samfunnskritikk og filosofi.
Da han senere var på utveksling i Canada i forbindelse med bachelor-studiene (se faktaboks), tok han et ekstra fag som handlet om religion i film.
– Da så vi Blade Runner på nytt som del av undervisningen – og satt i tre timer etterpå og diskuterte hva det vil si å være et menneske. Dette åpnet øynene mine for at science fiction og fantasy kan være mer enn bare eventyr og gode historier.
– Følger du med i Game of Thrones?
– Ja, jeg kan nesten ikke begynne å snakke om den; da blir vi sittende. Den tar egentlig opp en rekke samfunnsaktuelle tema, med religionens plass i samfunnet, politikk selvfølgelig, og hvordan makt kan korrumpere og endre deg. Det er kjemperelevant, ikke bare for oss som driver med politikk, men også for næringslivsledere.
I MAKTENS KORRIDORER
– Har du kjent på dette i de maktposisjonene du har hatt som idrettsbyråd, og nå som byrådsleder?
– Hehe. Nå er jeg fortsatt ganske fersk som byrådsleder, men ja, jeg forsøker å være bevisst på det. Jeg er veldig opptatt av at jeg er en vanlig fyr, og at det at jeg nå har en maktposisjon som kanskje gjør meg mer interessant.
– Det er veldig lett å gå i fellen og tro at folk er interessert i meg – mens den de egentlig er interessert i er byrådslederen, reflekterer han.
– Heldigvis har jeg familie og venner som er utenfor politikken, og som både kan gi gode innspill og utfordre meg.
– Dersom jeg skulle finne på å endre meg, så har jeg folk som vil spørre meg om hva det er som skjer her. Jeg mener at man ikke har noe i politikken å gjøre dersom man tillater at det skjer.
– Game of Thrones beskriver veldig godt ekstremversjonene av det, men det som også er fint, er at den viser at det ikke er svart/hvitt, du er ikke ond eller god. Veldig mange av karakterene har endret seg positivt gjennom sesongene.
– En serie som tar for seg mye av de samme tingene er Battlestar Galactica, sier Bergensmagasinets fotograf, Roy Bjørge.
– Jeg er glad for at du sier det, for Blade Runner var også inngangen min til Battlestar Galactica. Det er en av mine favorittserier, sammen med Game of Thrones og Westwing; som er i en helt annen kategori.
– Hva synes du om Westworld?
– Den er helt fantastisk, mest fordi det er noe helt nytt, og at den bryter litt grenser.
– Du kan vel også se Westworld litt i forlengelsen av Blade Runner, siden den også handler om hva det er å være menneske og menneskelighet?
– Ja, jeg så det, spesielt i den første sesongen, mens du ennå ikke helt visste hva dette var. Serien klarte virkelig å utfordre på en utrolig god måte.
ARVEN ETTER HARALD SCHJELDERUP
– Nå har vi snakket mye om film og tv-serier, men vi må vel ha med litt om politikk også. Du har overtatt etter Harald Schjelderup. Hva er arven etter han – som du tar med deg?
– Det slo meg da jeg skulle takke han av at han har noen egenskaper som leder som er utrolig samlende og inkluderende – og med og bygger et lag. Det har jeg ambisjoner om å videreføre, sier han.
– Utfordringen med Bompengepartiet er at de stiller tre ultimatum – der ingen av dem er mulig å gjennomføre.
– Det er et utrolig tillitsfullt forhold mellom de tre byrådspartiene, noe som ikke kommer av seg selv. Jeg tror ikke det var helt slik under Høyre-styret – det må det være tillatt å si, og det tror jeg at KrF og Venstre kan bekrefte. Poenget er at vi vil hverandre godt.
– Kan du se for deg et samarbeid med Trym Aafløy og Bompengepartiet?
– Altså, utfordringen med dem er at de stiller tre ultimatum – der ingen av dem er mulig å gjennomføre.
– Frp stilte også ultimatum om bompenger før de gikk i regjering?
– Ja, det er klart at hvis Bompengepartiet gir opp ultimatumene sine så er det jo greit. Jeg vet de har annen politikk der de ikke er så tydelig på høyresiden som kanskje mange Men vi må nesten ta politikken og kravene deres på alvor, og samlet er det ingen tvil om at de har valgt å være et parti på høyresiden i Bergen, sier han.
– Et av kravene deres er at de ønsker omkamp om bybanetraseen til Åsane. Under en debatt spurte jeg Aafløy om han egentlig bare er imot Bybanen – og da måtte han erkjenne at det var han. Vi i Arbeiderpartiet ønsker å være garantist for bybane til Åsane, og ikke svikte den nordlige bydelen slik som Høyre gjorde. Begynner vi å ta omkamper nå, slik Høyre holdt på forrige gang, så blir det ingen bybane til Åsane. Så enkelt er det.
GRATIS BYBANE PÅ ØSTLANDET
– Høyres byrådslederkandidat, Harald Victor Hove, har signalisert at de ønsker omkamp om Bybanen til Åsane?
– Ja, selvfølgelig vil Høyre det. Det var slik de styrte byen da de hadde byrådet. Jeg håper at velgerne husker hvordan det var. Tar vi nye omkamper nå, kommer prosjektet til å settes flere år tilbake – og da ryker det, ikke minst fordi kostnadene vil øke. Blir det dyrere, så må bompengesatsene økes. Det er det ingen som er tjent med, sier han.
– Den eneste måten å få ned bompengene på er at Staten betaler mer av bybaneutbyggingen. Det er bare to partier på Stortinget som nekter å øke finansieringen – og det er Høyre og Frp. Det er kanskje det paradokset som jeg tror mange nå kjenner på – at de snakker mye om bompenger, men de leverer ikke der det faktisk gjelder, nemlig i regjering.
– 87 prosent av penger til utbygging av tog og bane brukes på Østlandet. Vestlandet får syv prosent.
– Hadde mer gått via Staten, så hadde de som har mest betalt mest og de som har minst betalt minst. I tillegg er det slik at 87 prosent av penger til utbygging av tog og bane brukes på Østlandet. Vestlandet får syv prosent.
– Og det er avgjort av et storting som er bredt sammensatt fra hele landet?
– Ja. Årsaken er Intercity-utbyggingen på Østlandet, som koster flere titalls milliarder statlige kroner, mens det altså er gratis for lokalsamfunnene, sier han.
– Det er her snakk om dobbeltspor inn til Oslo fra såkalte «cities» – som egentlig er tettsteder rundt på Østlandet – mens vi som er Norges nest største by selv må finansiere halvparten av den bybaneløsningen vi har valgt. Det er ikke rettferdig.
